Når nokon ikkje drikk alkohol

[amo]

Undrer meg ikke, er en slik en selv. Jeg blir såååå fyllasyk at ofte orker jeg ikke drikke. Er det en travel helg med tilstelning både fredag og lørdag så velger jeg som oftest å drikke alkohol bare en av dagene, og skal vi noe spesiellt søndagen så holder jeg meg stort sett unna alkohol på lørdagen. Tror de fleste rundt oss vet at slik er jeg bare......

[Guava]

Det er jo ganske lett å undre seg over at folk velger å drikke vin også, særlig hvis det blir snakk om mengder. Det er ikke veldig sosialt akseptert å undres høylydt over dette heller.

Om en som sitter klin edru begynner å spørre "Hvorfor velger du egentlig å drikke vin i kveld?" er det ikke sikkert spørsmålet umiddelbart blir oppfattet som velment undring. Det kan tenkes at det blir tatt som kritikk.

[rajraj]

Hvis det er en fest der det er naturlig å drikke alkohol for de som driver med slikt (det inkluderer meg selv), blir jeg ekstremt nysgjerrig dersom noen som pleier å drikke ikke gjør det. Hvis jeg kjenner vedkommende kan jeg også finne på å spørre om hvorfor hvis det faller seg naturlig i en samtale.

Hvis det er folk jeg ikke har møtt før, eller ikke egentlig kjenner, spør jeg ikke. Men jeg lurer. Jeg lurer på alt mulig rart om andre.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av rajraj, her.

Hvis det er en fest der det er naturlig å drikke alkohol for de som driver med slikt (det inkluderer meg selv), blir jeg ekstremt nysgjerrig dersom noen som pleier å drikke ikke gjør det. Hvis jeg kjenner vedkommende kan jeg også finne på å spørre om hvorfor hvis det faller seg naturlig i en samtale.

Hvis det er folk jeg ikke har møtt før, eller ikke egentlig kjenner, spør jeg ikke. Men jeg lurer. Jeg lurer på alt mulig rart om andre.

Jeg også.

Dog virker det som om mange mener at når man lurer på noe, eller undrer seg, så prakker man dette på folk. Men det er jo ikke det som er poenget. Man undrer seg litt (inne i hodet), men tar det ikke nødvendigvis ut i praksis.

I dag undret jeg meg over ei dame i skjørt, uten strømpebukse (), og det var småguffent her i byen i morges.

Når det er noe jeg liker derimot, så spør jeg … dog er det kanskje ikke undring. Men jeg digga kåpa til ei på bussen i dag, og bare måtte si det - og spørre hvor den var kjøpt. Hun ble superglad

[Tussa]

Men i å undre har en vel ikkje heilt bestemt seg for om en stille seg positivt eller negativt? Når du ser ei fin kåpe og seier der så er jo det blitt til et positivt standpunkt.

[Mex]

Jeg tror jeg har til gode å møte noen som er virkelig undrende, uten at det er negativt, eller positivt. Om man da ikke regner med en 4- åring og den upregede, rene nysgjerrigheten som finnes der.
Om vi voksne undrer oss, så er det som oftest ladet. Om man lurer på hvor den lekre kåpen er kjøpt- positiv undring.
Eller når man undrer seg over noe som et utover normen. Da er det ofte litt negativt, i form av "hmm.. Så rart. Hvorforfor velger de sånn?" Vi måler ting opp mot en norm, det normale. Den firkanta boksen som alle skal passe inn.

[vixen]

Opprinnelig lagt inn av Mex, her.

Jeg tror jeg har til gode å møte noen som er virkelig undrende, uten at det er negativt, eller positivt. Om man da ikke regner med en 4- åring og den upregede, rene nysgjerrigheten som finnes der.
Om vi voksne undrer oss, så er det som oftest ladet. Om man lurer på hvor den lekre kåpen er kjøpt- positiv undring.
Eller når man undrer seg over noe som et utover normen. Da er det ofte litt negativt, i form av "hmm.. Så rart. Hvorforfor velger de sånn?" Vi måler ting opp mot en norm, det normale. Den firkanta boksen som alle skal passe inn.

Litt uenig. I dette tilfellet så snakker de fleste som undrer seg over folk som velger noe annet enn de vanligvis gjør.

[Niobe]

Det kommer litt an på hvor man står mens man undrer seg også. Om man selv sitter og ammer sitt barn, og undrer seg over hvorfor noen gir flaske, så virker det lettere forutinntatt,kritisk og fordømmende enn om noen som hverken ammer eller flaskemater på daværende tidspunkt undrer på det samme.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Det kommer litt an på hvor man står mens man undrer seg også. Om man selv sitter og ammer sitt barn, og undrer seg over hvorfor noen gir flaske, så virker det lettere forutinntatt,kritisk og fordømmende enn om noen som hverken ammer eller flaskemater på daværende tidspunkt undrer på det samme.

Men den forskjellen kan jo gjerne være mer i hodet til den som "blir utsatt for" undringen enn hos den som undrer seg. Det sier du jo også - det virker mer fordømmende og kritisk. Det trenger ikke være det.

[Niobe]

Ja, men det er jo det jeg har sagt flere ganger også, at denne undringen ikke oppleves så nøytral eller positiv som de undrende later til å tro. Ut fra kontektst tror jeg vanskelig man undrer seg nøytralt særlig, og at undring i seg selv ofte er motivert av noe som oppfattes som negativt i utgangspunktet. Tror man virkelig at det ikke merkes?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Ja, men det er jo det jeg har sagt flere ganger også, at denne undringen ikke oppleves så nøytral eller positiv som de undrende later til å tro. Ut fra kontektst tror jeg vanskelig man undrer seg nøytralt særlig, og at undring i seg selv ofte er motivert av noe som oppfattes som negativt i utgangspunktet. Tror man virkelig at det ikke merkes?

Det vet jeg ikke. Ganske mange tenker sikkert ikke så veldig over at de kan oppfattes annerledes enn de selv oppfatter seg.

Jeg skjønner at både spørsmål og "undrende utsagn" kan oppleves negative eller irriterende eller invaderende selv om de er godt (eller nøytralt) ment. Og det er jo et problem som både avsender og mottager godt kan ta litt ansvar for å redusere.

Men på den annen side skjønner jeg også godt at dersom man stiller et godt/nøytralt ment spørsmål, så kan man ta seg nær av det dersom man blir tolket som å være fordømmende eller trangsynt. Det er også et problem som begge parter bør ta litt ansvar for.

[Polyanna]

Angående det Skilpadda sier om hvordan man tolker en melding: I dag parkerte jeg i god tro på en parkeringsplass jeg trodde var betalingsplass (et område med en salig blanding av reserverte plasser og betalingsplasser) og da jeg var på vei ut av bilen for å betale sa en dame i bil "hei, du kan ikke stå der! Det er reservert!". Jeg ble ekstremt lettet over å ha unnsluppet bot, takket hjertelig og overstrømmende og flyttet meg. Først da hun svingte inn på plassen jeg forlot forstod jeg at hun mente å irettesette meg for å ha parkert feil, ikke å hjelpe meg med å unngå bot.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg ble ekstremt lettet over å ha unnsluppet bot, takket hjertelig og overstrømmende og flyttet meg. Først da hun svingte inn på plassen jeg forlot forstod jeg at hun mente å irettesette meg for å ha parkert feil, ikke å hjelpe meg med å unngå bot.

Men du blir sikkert mye lykkeligere på den måten!

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Men du blir sikkert mye lykkeligere på den måten!

Jepp!

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Ja, men det er jo det jeg har sagt flere ganger også, at denne undringen ikke oppleves så nøytral eller positiv som de undrende later til å tro. Ut fra kontektst tror jeg vanskelig man undrer seg nøytralt særlig, og at undring i seg selv ofte er motivert av noe som oppfattes som negativt i utgangspunktet. Tror man virkelig at det ikke merkes?

Men jeg lurer jo bare inni hodet mitt og tankene som går der er overhodet ikke negative. Merker du det allikevel?

[Candy Darling]

Haha, Poly, det kunne vært meg også.

:bright, but gully:

[Toffskij]

Jeg tror jo også det har en viss what-comes-around-goes-around-effekt å ta andres skyllebøtter i strålende beste mening iblant.

[Candy Darling]

Ja, det er ingen ting som overstrømmende, lystig takknemlighet for å ta brodden av en opphisset trafikant som sitter og aser seg opp.

[Che]

Om noen alltid har drukket tidligere og plutselig ikke har drukket, har jeh nok lurt og sikkert også spurt- uten at jeg har vært sjokkert. Om noen jeg ikke kjenner særlig ikke drikker tenker jeg ikke på det. (Ofte får jeg det ikke med meg en gang!)

[Strå]

Jeg tror det var åttitallet sist gang jeg spurte noen om hvorfor de ikke drakk alkohol på en fest. Og nei, jeg undrer meg ikke, jeg er vant til at fester og selskaper byr på rikelig med alkoholfrie valg.

Småmorsom og gammel tråd egentlig, og jeg skjønner nå at det å spørre, uansett hvor uskyldig det er ment, kan oppfattes invaderende. Polyanna sin historie var kostelig.