Hvor i Norge tror du det er best å vokse opp - og hvorfor?

[Syrin]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Det har virkelig en merverdi for meg å bo slik til at ingen, kanskje ikke en gang mine aller nærmeste naboer, har noen formening om hvor ofte jeg drar til USA, hvordan jeg kjøper klær, hva jeg mener om homofili eller for den gangs skyld hvor ofte jeg bytter bil.

Ingen? Ikkje venner ein gang? Bur du i byen vil naboen din der merke om du bytter bil. Kanskje han spør om USA-turen din også. Eller kanskje mor til veninna til barnet ditt spør korleis New York var. Du lever jo ikkje i vakum i ein by heller

[Candy Darling]

Altså, det er mulig jeg bor i en svært selvopptatt bydel, men det er virkelig ingen som sladrer om naboene her. Vi snakker jo knapt MED naboene.

[Syrin]

Ah ok, det var litt sånn i blokka vi budde i. Vi snakka med dei i oppgangen da, litt i alle fall, og då fortalte vi kanskje om ein ferietur. Ho på tvers av gangen vatna blomane for oss, og slik kontakt var i grunn ganske greit.

Misforstå meg rett - eg likar også anonymiteten som byen kan gi, men eg vil påstå at ein til slutt blir henta inn av bygdedyret der også

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Ingen? Ikkje venner ein gang? Bur du i byen vil naboen din der merke om du bytter bil. Kanskje han spør om USA-turen din også. Eller kanskje mor til veninna til barnet ditt spør korleis New York var. Du lever jo ikkje i vakum i ein by heller

Ingen har noen formening om hvor jeg er hvis jeg ikke forteller det. Jeg treffer ikke selv de nærmeste naboene mine mer en maks en gang i uken nå på vinterstid, litt oftere på sommeren. De jeg deler garasje med, vil nok se når jeg skifter bil, ellers har i hvert fall ikke jeg snøring på hvilke biler som hører hjemme i gaten eller ikke.

Vennene mine vet såklart alt om meg. De er vennene mine. De tror ikke noen ting om meg, og de bytter jeg ut hvis det ikke funker lenger. Naboene kan ikke byttes ut så lett, så da er det viktig for meg at jeg ikke trenger å interagere med dem hvis jeg ikke ønsker det.

[Maverick]

Jeg har bodd mange år på bøgda. Virkelig bøgda.

Det stempelet som 007 nevnte, det er det som skremmer meg, og det som skremte meg bort også.

Hilsen aC, som flyttet da jeg var gravid med nr. 2, "for ikke faen at mine barn skal måtte vokse opp i dette". Til stor bestyrtelse fra de lokale, selvfølgelig.

[rine]

...

Altfor lang tråd.
Svaret er enkelt så jeg gidder ikke lese hele tråden.

Best i hele landet å vokse opp? Hos foreldrene til Skilpadda. Bare jeg leser om dem får jeg fred i sjelen og godfølelse.

[Candy Darling]

Bare for å presisere, jeg har veldig hyggelige naboer i sameiet, og jeg har mer felleskap med dem enn jeg har hatt med naboer noensinne før (i byen). Likevel er det en typisk bymessig respekt for andres privatliv; dette er fellesområde, dette er privat område, vi sees og snakkes når vi gjør det, men vi undrer eller sladrer ikke om det er lenge mellom hver gang vi ser snurten av hverandre.

Det er mulig bygdedyr blir mer påfallende når man får større barn, jeg vet ikke. Men selv da er det jo "bare" å velge venner og fritidsaktiviteter på andre siden av byen?

[Nessie]

Men miljøer skifter jo, også i bygda. Mamma og pappa er grovt sett født og oppvokst her, de har ikke bodd andre steder, ikke tatt høyere utdanning og reist veldig mye. Sånn er det med MANGE på deres alder her i bygda. De er liksom i ei bygdeboble. Jeg hadde aldri flyttet hit om det fortsatt var flertallet i bygda. Men nå er flertallet på min alder + - , de aller fleste har både reist og tatt utdannelse, og opplevd litt mer enn mine foreldre. De har et ganske annerledes syn på mye, og det preger bygda det og. Det er bygd 2 byggefelt og solgt en del hus, og mange av de som flytter hit har ingen tilhørighet herfra, noe jeg synes er bra. Det er nok flere utflytta bygdedyr i leilighetene i sentrum av Stjørdal enn her.

I tillegg er det som sagt ny skole og godt bhg tilbud. Men butikk har vi ikke

Men det som merkes nå er vel at den generasjonen før meg levde mer for bygda. De stilte opp på dugnader og la mye arbeid i det som skjedde. Min generasjon er ikke helt der. Det er mye mer organisert aktivitet i helgene, vi verner mer om fritiden og mange har fritidseiendommer. Men som sagt. Når nye generasjoner tar over endres miljøet også. På godt og vondt.

[Nessie]

Men det er jo fortsatt de på min alder som aldri kom seg ut av bygda.. Og jeg tør påstå at det merkes gitt...

[Candy Darling]

Idioter og trangsynte er en prøvelse, uansett hvor de bor. Det beste er hvis de bor et sted jeg slipper å forholde meg til dem.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Altså, det er mulig jeg bor i en svært selvopptatt bydel, men det er virkelig ingen som sladrer om naboene her. Vi snakker jo knapt MED naboene.

Sånn opplever jeg det også. Vi bor i et rekkehusområde, hvor jeg kjenner igjen ansiktet på ikke flere enn fire-fem naboer. Jeg ville blitt meget forbauset om naboer snakket om oss til noen andre. Hva i alle dager skulle de sagt? Det måtte vært noe om fargen på gresset vårt eller noe sånt, de vet ingen verdens ting om oss. Vil jeg tro. Hadde vi derimot hatt barn som lekte med hverandre ville det vært annerledes.

I bygda hvor jeg vokste opp visste alle alt. Alltid. Det var til å bli sprø av. Det er det verste med bygda for meg, at man mister anonymiteten. Den er veldig, veldig viktig for meg.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

I bygda hvor jeg vokste opp visste alle alt. Alltid. Det var til å bli sprø av. Det er det verste med bygda for meg, at man mister anonymiteten. Den er veldig, veldig viktig for meg.

Men dette tror jeg avhenger hvor man bor i byen og? Og hva man legger opp til selv? Jeg vet definitivt ikke alt om alle i vår bygd, jeg vet ikke hvem alle ER en gang. Men så engasjerer jeg meg ikke så voldsomt heller. Vi har ikke noen nære naboer, så det blir lite hilsing på en dag

Jeg kunne dog ikke bodd i et byggefelt der barna løp ut og inn til hverandre hele tiden. Jeg klarer helt fint å se det sosiale og fine med det, men jeg er bare ikke den personen. Jeg må ha litt rom rundt meg, litt privatliv og litt forutsigbarhet.

[rine]

Sitat:

I bygda hvor jeg vokste opp visste alle alt. Alltid. Det var til å bli sprø av. Det er det verste med bygda for meg, at man mister anonymiteten. Den er veldig, veldig viktig for meg

Hm. Jeg vil påstå at jeg vet mer om naboene mine nå enn jeg gjorde da jeg bodde på bygda. Jeg er nemlig venner med dem på facebook.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

Men dette tror jeg avhenger hvor man bor i byen og? Og hva man legger opp til selv? Jeg vet definitivt ikke alt om alle i vår bygd, jeg vet ikke hvem alle ER en gang.

Jo, man kan såklart være en som ikke vet alt om andre på bygda. Det som er vanskeligere er å hindre at andre vet alt om deg. Med det mener jeg at mine naboer kjenner mest sannsynlig ikke folk jeg kjenner. Så om de var nysgjerrige folk som gjerne ville sladre - hvor skulle de hente inn informasjon? De kjenner jo ikke mine omgangsvenner. På bygda er det færre folk og større sannsynlighet for at folk er linket sammen. Så om ei nabokjerring ikke klarer å tømme deg for info så klarer hun det kanskje med din kollega. Som da vet alt mulig. Osv.

Moren min sleit med det da de bosatte seg på bygda. Hun brydde seg spøtt om naboen, og fikk sjokk da det viste seg at "alle" rundt henne var oppdatert på hver minste lille ting som gjaldt oss. Damen som drev gardinbutikk kunne villig vekk fortelle til vår nabo at vi hadde kjøpt nye gardiner. Frisøren kunne fortelle mammas kollega at fryseboksen vår var gått i stykker, og tannlegen kunne fortelle min venninnes mor at jeg hadde hull i tennene (true story! ). Slik er vanskeligere å holde på i byen, fordi vi handler i mange flere butikker og har ikke nødvendigvis samme tannlege som naboen. For mange er jo dette bagateller. Men for meg er det Det Gode Liv å få være anonym og i fred.

[Teofelia]

Jeg er helt på linje med Monsoon og Scarlett: vi bor i firemannsbolig og er selvsagt på hils med de som bor i samme hus med. Flere av dem snakker vi jevnlig med, særlig de som har barn på alder med våre.

Flere av de som bor i nabohuset, derimot, ville jeg ikke kjent igjen om jeg traff på Nordre, og jeg vet slett ikke hvor de skal på ferie eller hva de mener om homofili. Det kunne ikke bry meg mindre, og jeg er glad for å slippe å engasjere meg i det.

Jeg liker prinsippet om å kunne velge selv hvilke personer jeg vil omgås og som har noe med å synes noe om meg og mine. De velges ut i fra om de er hyggelige og ikke ut i fra hvor de bor.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

og jeg vet slett ikke hvor de skal på ferie eller hva de mener om homofili. Det kunne ikke bry meg mindre, og jeg er glad for å slippe å engasjere meg i det.

Jeg liker prinsippet om å kunne velge selv hvilke personer jeg vil omgås og som har noe med å synes noe om meg og mine. De velges ut i fra om de er hyggelige og ikke ut i fra hvor de bor.

Og det er litt dette jeg føler er noe av det som "henger igjen" ift meninger og myter om bygder. Eller. Det er sikkert sånn en del steder også, for alt jeg vet. Men det må ikke være sånn i ei bygd heller! Jeg omgås da også bare de jeg vil omgås, jeg omgås de jo ikke bare fordi de bor i bygda mi? Man bor jo ofte tettere på hverandre i en 4 mannsbolig/blokk i en by enn man gjør i ei bygd liksom, men som du sier, man trenger ikke kjenne de av den grunn. Jeg har seriøst ikke peiling på hva alle rundt her mener om homofili, ei heller hvor de skal/er på ferie

Det er ikke sånn at om man bor i ei bygd så må man kjenne/omgås/prate med alle som bor der. Det vil jo være det samme som å si at man må gjøre det med alle man bor i bydel med i en by og?

[Candy Darling]

Nei, man må ikke vite hva andre gjør, og man må ikke bry seg om at andre vet noe om deg. Men at det er lettere å finne ut ting om naboene sine, hvis man prøver, under små forhold enn ved store, er vel ikke så kontroversielt å se for seg?

[Candy Darling]

For meg koker det ned til én ting, ser jeg, og det er valgfriheten. Å kunne velge hvilke fritidsaktivteter jeg vil gå på, er bare en liten del av det, det samme er å kunne velge når jeg vil på kino og hvilke konserter jeg vil på. Det er veldig viktig for meg, men jeg kunne like gjerne bodd i et lite sted en halvtime fra byen for det. Det viktigste er at jeg kan velge hvem jeg vil vite noe om, og hvem som skal vite noe om meg.

[polarjenta]

Åh, det slarves i byene. Jeg har akkurat opplevd det selv, at det slarves om meg, og jeg er ikke mye kjent i området for å si det sånn. Og jeg aner virkelig ikke hvor vedkommende som har spredd sladderet har fått vite om det. Vi har såvidt jeg vet ingen felles venner.

Jeg tror mange av de mytene som florerer her henger igjen fra gammelt av. Jeg opplever ikke at det er så ille på tettstedet mitt nå som jeg nok kanskje syns det var som tenåring.