Denne er jeg spent på jussen i

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Mauser, her.

Det er Fylkesnemnda som bestemmer omsorgsovertakelse. Ikke Barnevernet. Men det er riktig at det til nå ikke har vært mulig å gripe inn direkte mot samværsforelder (hverken for Barnevernet eller nemnda) på grunn av et hull i lovverket. Det er i ferd med å bli rettet opp i nå, mye takket være sterke forumdamer her inne.

Ja, jeg vet at det er fylkesnemda som bestemmer omsorgsovertakelse, men det er vel barnevernet som setter i gang prosessen? Og jeg syns jo det er ganske merkelig at de ikke kan gripe inn i forhold til samværsforelder, men at de kan gå inn og starte en prosess om omsorgsovertakelse dersom den som har daglig omsorg følger en avtale som retten har bestemt.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Jeg har lest denne diskusjonen og det er en (sikkert flere ) ting jeg ikke skjønner.
Er det virkelig slik barnevernet kan true den som har daglig omsorg med at de tar barnet fra vedkommende dersom de sender barnet til en gal far/mor? Men barnevernet kan ikke gå inn å gjøre noe dersom far holder barnet tilbake etter endt samvær?

Hva om retten har bestemt at denne gale moren/faren skal ha samvær da, kan barnevernet fortsatt true med omsorgsovertakelse dersom den som har daglig omsorg sender barnet til samvær slik som retten har bestemt?

Det er akkurat slik det er, og det strider mot så godt som alles rettsfølelse. Enten må hovedforelder ha ansvaret og få lov til å bestemme om h*n synes det er trygt for barna å være hos samværsforelder, eller så har ikke hovedforelder ansvaret.

Sånn som det er nå så er hovedforelder mer eller mindre føkked om samværsforelder ikke tar seg av barna. Det som er feil er jo at barnevernet ikke har lov å gripe inn overfor samværshjem, det er jo det som er problemet. Og må derfor presse hovedforelder, som da står i fare for å "ha sabotert samvær" og kan miste barna.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det er akkurat slik det er, og det strider mot så godt som alles rettsfølelse. Enten må hovedforelder ha ansvaret og få lov til å bestemme om h*n synes det er trygt for barna å være hos samværsforelder, eller så har ikke hovedforelder ansvaret.

Sånn som det er nå så er hovedforelder mer eller mindre føkked om samværsforelder ikke tar seg av barna. Det som er feil er jo at barnevernet ikke har lov å gripe inn overfor samværshjem, det er jo det som er problemet. Og må derfor presse hovedforelder, som da står i fare for å "ha sabotert samvær" og kan miste barna.

Dette er jo bare helt utrolig. Jeg ville jo tenkt at dersom jeg hadde en god grunn til at mine barn ikke skal ha samvær med pappaen, selvsagt en litt mer alvorlig grunn enn at jeg syns han er dust, så burde jo jeg få bestemme det. Men jeg skjønner jo at det skal være særdeles gode grunner til at retten fradømmer samvær til den andre forelderen, og det bør det vel være, men dersom det foreligger fare for kidnapping, eller at samværsforelder har vært voldelig så syns jeg sannelig det er gode nok grunner.

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Dette er jo bare helt utrolig. Jeg ville jo tenkt at dersom jeg hadde en god grunn til at mine barn ikke skal ha samvær med pappaen, selvsagt en litt mer alvorlig grunn enn at jeg syns han er dust, så burde jo jeg få bestemme det. Men jeg skjønner jo at det skal være særdeles gode grunner til at retten fradømmer samvær til den andre forelderen, og det bør det vel være, men dersom det foreligger fare for kidnapping, eller at samværsforelder har vært voldelig så syns jeg sannelig det er gode nok grunner.

Der er nok ikke lovgiverne enige med deg.

Også kommer det viktigste poenget av alle: Når er det begått vold? Du har som regel en som sier det er begått vold og en som nekter. Hvem skal tros på? Svaret får store konsekvenser, og regelen er at man skal kunne bevise en påstand for at den skal gjelde. Ergo er det mye som skal til for at noen tros på en påstand om vold.

(Hvilket er riktig sett ut fra rettssikkerheten til en som skal dømmes - og feil sett ut fra rettssikkerheten til en som trenger beskyttelse.)

Det er en vanskelig materie.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Der er nok ikke lovgiverne enige med deg.

Også kommer det viktigste poenget av alle: Når er det begått vold? Du har som regel en som sier det er begått vold og en som nekter. Hvem skal tros på? Svaret får store konsekvenser, og regelen er at man skal kunne bevise en påstand for at den skal gjelde. Ergo er det mye som skal til for at noen tros på en påstand om vold.

(Hvilket er riktig sett ut fra rettssikkerheten til en som skal dømmes - og feil sett ut fra rettssikkerheten til en som trenger beskyttelse.)

Det er en vanskelig materie.

Ja, det er jeg enig i deg om, men i denne saken er det jo forsåvidt ingen tvil all den tid mannen er dømt for vold mot sin kone.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Dette er jo bare helt utrolig. Jeg ville jo tenkt at dersom jeg hadde en god grunn til at mine barn ikke skal ha samvær med pappaen, selvsagt en litt mer alvorlig grunn enn at jeg syns han er dust, så burde jo jeg få bestemme det. Men jeg skjønner jo at det skal være særdeles gode grunner til at retten fradømmer samvær til den andre forelderen, og det bør det vel være, men dersom det foreligger fare for kidnapping, eller at samværsforelder har vært voldelig så syns jeg sannelig det er gode nok grunner.

Problemet her er vel at beskyldinger om vold, overgrep og kidnappingsfare brukes svært hyppig i barnefordelingssaker
Det er vel derfor loven er blitt som den er blitt, dressverre med et helt hårreisende resultat.

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Problemet her er vel at beskyldinger om vold, overgrep og kidnappingsfare brukes svært hyppig i barnefordelingssaker
Det er vel derfor loven er blitt som den er blitt, dressverre med et helt hårreisende resultat.

Det menes at den type beskyldninger brukes ofte.
Etter å ha sett litt nærmere hvilken opplevelse de som fremsetter en slik påstand føler at de eksponeres for så er det mitt klare inntrykk at det ikke er mange som vil fremsette en voldspåstand og føre denne løpet ut gjennom en rettsprossess om de ikke virkelig, virkelig må.

Selvsagt finnes det en eller annen der ute som er istand til å koke sammen en voldshistorie ut av løse lufta, gi den troverdighet og få unger og vitner og alle til å spille på lag. Men jeg har aldri møtt noen til tross for ganske stort engasjement i slike saker. Som regel viser barn som holdes unna en god far med feilaktige påstander om vold for eksempel en intens sorgreaksjon over tapet av en god omsorgsperson. Mens unger som fjernes fra en vanskelig situasjon som regel blomstrer opp.

Det er ikke lett å få unger til å spille sånn på skole, i barnehage og ellers døgnet rundt i månedsvis altså. Det finnes sikkert et eksempel der ute - men det er neppe regelen.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Dette er jo bare helt utrolig. Jeg ville jo tenkt at dersom jeg hadde en god grunn til at mine barn ikke skal ha samvær med pappaen, selvsagt en litt mer alvorlig grunn enn at jeg syns han er dust, så burde jo jeg få bestemme det. Men jeg skjønner jo at det skal være særdeles gode grunner til at retten fradømmer samvær til den andre forelderen, og det bør det vel være, men dersom det foreligger fare for kidnapping, eller at samværsforelder har vært voldelig så syns jeg sannelig det er gode nok grunner.

Ja, det er jeg enig i. Men det utrolig er jo at de gangene barnevernet mener at barnet ikke skal være hos samværsforelder, så kan ikke barnevernet gripe inn, men sier til hovedforelder: DU må stoppe samvær. Om DU ikke stopper samvær med samværsforelder så kan ikke barna være hos deg heller, da tar vi barna. Og da har hovedforelder valget mellom å ikke stoppe samvær og risikere at barnevernet tar barna eller å stoppe samvær og bli dratt for retten for å sabotere samvær. Det er vanskelig å tro at det er sånn, men sånn er det faktisk.

[Benzo]

Men, kan man ikke melde samværsforelder til barnevernet, slik at det opprettes en undersøkelse?

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Ja, det er jeg enig i. Men det utrolig er jo at de gangene barnevernet mener at barnet ikke skal være hos samværsforelder, så kan ikke barnevernet gripe inn, men sier til hovedforelder: DU må stoppe samvær. Om DU ikke stopper samvær med samværsforelder så kan ikke barna være hos deg heller, da tar vi barna. Og da har hovedforelder valget mellom å ikke stoppe samvær og risikere at barnevernet tar barna eller å stoppe samvær og bli dratt for retten for å sabotere samvær. Det er vanskelig å tro at det er sånn, men sånn er det faktisk.

Jeg syns dette er helt hårreisende, og ikke mye til barnevern. Jeg håper virkelig det skjer en regelendring der barnevernet kan gripe inn også overfor samværsforelder.

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Men smilefjes. Den saksgangen du skisserer her er så hårreisende og ulogisk at det faktisk er vanskelig å tro på at det fungerer sånn?

Finnes det altså dommer der far har prøvd å hindre barna samvær med voldelig mor, der mor så idømmes omsorgen fordi far prøver å hindre henne i å ha samvær (fordi hun er voldelig), for så å blir fratatt omsorgen av barneværnet (fordi hun er voldelig), og barna havner på instutisjon, heller enn å havne hos far?

Opprinnelig lagt inn av Barnelovens paragraf 43

Dersom den som har foreldreansvaret eller som barnet bur hos hindrar at ein samværsrett kan gjennomførast, kan den som har samværsretten krevje ny avgjerd av kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu saman med, jf. § 64.

Dersom man bringer en sak inn for domstolene for å stanse samvær så vil som regel den som beskyldes for vold nekte. Blir man da ikke trodd så snubler man fint i denne på veien. Denne sier da at omsorgen kan sendes over til den andre forelderen. Man løper med andre ord en høy risiko ved å forsøke å stanse samvær fordi man samtidig beviser at man bryter denne.

Angående barnevernet og hvordan de skal håndtere saker med overgrep under samvær så er dette nyttig lesning.
http://www.regjeringen.no/upload/kil...q1121b_web.pdf

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Jeg har lest denne diskusjonen og det er en (sikkert flere ) ting jeg ikke skjønner.
Er det virkelig slik barnevernet kan true den som har daglig omsorg med at de tar barnet fra vedkommende dersom de sender barnet til en gal far/mor? Men barnevernet kan ikke gå inn å gjøre noe dersom far holder barnet tilbake etter endt samvær?

Hva om retten har bestemt at denne gale moren/faren skal ha samvær da, kan barnevernet fortsatt true med omsorgsovertakelse dersom den som har daglig omsorg sender barnet til samvær slik som retten har bestemt?

Og en annen ting, når kan barnet selv nekte samvær med mor/far?

Hvorvidt det finnes saker med reverserte kjønnsroller her aner jeg ikke. Jeg har ikke hørt om en slik dom. Men slike saker med den tradisjonelle kjønnsfordelingen finnes det mange av. Med både levende og døde barn som resultat.

Påpeker at jeg ikke mener å antyde at faren i eksempelet i denne saken er truendes til hverken å mishandle barna sine eller drepe dem. Det vet jeg ingenting om - det jeg vet er at han har sonet for vold mot mor.

Angående hva som er rett saksmetode i retten så er dette retningslinjene for arbeid i sammenheng med rettssaker hvor det fremsettes påstand om vold - og disse er faktisk meget gode.
http://www.regjeringen.no/upload/BLD...nd_om_vold.pdf

Barnet kan nekte selv når barnet er omtrent femten år.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Dersom man bringer en sak inn for domstolene for å stanse samvær så vil som regel den som beskyldes for vold nekte. Blir man da ikke trodd så snubler man fint i denne på veien. Denne sier da at omsorgen kan sendes over til den andre forelderen. Man løper med andre ord en høy risiko ved å forsøke å stanse samvær fordi man samtidig beviser at man bryter denne.

Angående barnevernet og hvordan de skal håndtere saker med overgrep under samvær så er dette nyttig lesning.
http://www.regjeringen.no/upload/kil...q1121b_web.pdf





Hvorvidt det finnes saker med reverserte kjønnsroller her aner jeg ikke. Jeg har ikke hørt om en slik dom. Men slike saker med den tradisjonelle kjønnsfordelingen finnes det mange av. Med både levende og døde barn som resultat.

Påpeker at jeg ikke mener å antyde at faren i eksempelet i denne saken er truendes til hverken å mishandle barna sine eller drepe dem. Det vet jeg ingenting om - det jeg vet er at han har sonet for vold mot mor.

Angående hva som er rett saksmetode i retten så er dette retningslinjene for arbeid i sammenheng med rettssaker hvor det fremsettes påstand om vold - og disse er faktisk meget gode.
http://www.regjeringen.no/upload/BLD...nd_om_vold.pdf

Barnet kan nekte selv når barnet er omtrent femten år.

Takk, jeg skal sjekke ut linkene og se om jeg blir noe klokere.

man kan melde til barnevern ved mistanke om omsorgssvikt ved samvær. Barnevernet åpner da sak overfor bostedsforelderen og forsøker å tvinge denne til å ordne opp ved å true med omsorgsovertagelse. De kan ikke gripe inn overfor samværshjem og er nødt til å gå på bostedshjemmet.

[Benzo]

Hjelpes, håper det skjer en endring i lovverket i nær fremtid.

Angående dette med at mange klager på vold og ender med diverse dommer i rettsapparatet.

Kun 10 % av alle foreldrekonflikter finner overhodet veien inn i rettsapparatet. Av disse løses igjen 80 % med forlik hvor foreldrene blir enige. Det avsies med andre ord dom i 2 av hundre konfliktsaker. Og av disse igjen er det ikke noe overveiende flertall som får gjennomslag for en påstand om voldsbruk. (Jeg har ikke tallet på dette, men jeg har forstått at det er ganske sjelden da det som regel ikke finnes bevis.)

Det er med andre ord sjelden noen slenger ut en påstand om vold og står denne til endes uansett sannhetsinnhold.

Kilde: Årsmelding 2008, Oslo Tingrett side 8.
http://www.domstol.no/upload/OBYR/Internett/Årsmeldinger/Årsmelding%20Oslo%20tingrett%202008%20WEB.pdf

[Blåbær]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Angående dette med at mange klager på vold og ender med diverse dommer i rettsapparatet.

Kun 10 % av alle foreldrekonflikter finner overhodet veien inn i rettsapparatet. Av disse løses igjen 80 % med forlik hvor foreldrene blir enige. Det avsies med andre ord dom i 2 av hundre konfliktsaker. Og av disse igjen er det ikke noe overveiende flertall som får gjennomslag for en påstand om voldsbruk. (Jeg har ikke tallet på dette, men jeg har forstått at det er ganske sjelden da det som regel ikke finnes bevis.)

Det er med andre ord sjelden noen slenger ut en påstand om vold og står denne til endes uansett sannhetsinnhold.

Kilde: Årsmelding 2008, Oslo Tingrett side 8.
http://www.domstol.no/upload/OBYR/In...2008%20WEB.pdf

Dette er skremmende.

Da jeg gikk på lærerhøyskolen hadde vi ett seminar om seksuelt misbruk av barn, og foredragsholder der (en dame fra barnevernstjenesten i Oslo) snakket om det samme når det gjalt seksuelt misbruk. Hun visste om mange saker der forelder som var mistenkt for seksuelt misbruk hadde endt opp med hovedomsorgen fordi h*n viste større evne til å samarbeide. Dette var saker der barnevernstjenesten virkelig trodde på anklagene, altså ikke løse anklager.Hun fortale om foreldre som måtte sende barn inn i samvær med forelderen de visste misbrukte barna, gjerne i årevis for å kunne vise til evne til samarbeid i retten.
Nå er det 8 år siden jeg var på dette seminaret, men jeg blir forsatt skikkelig uggen bare av å snakke om det. Det hele er så håpløst.

[Kanina]

Jeg bare sier det igjen, jeg. Det burde være barnevernets oppgave å ta hånd om saker hvor det er grunn til å mistenke vanskjøtsel, overgrep og vold, uavhengig av om det er hos en samværsforelder eller en "hel" familie. Det er for det første ikke rettferdig at slike saker må tas privat, og for det andre er det ikke til barns beste at man risikerer at den kompetente forelderen ikke gjør noe i slike saker (pga ressursmangel, frykt eller mangel på kunnskap om systemet). Sånn rent prinsipielt.

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Jeg bare sier det igjen, jeg. Det burde være barnevernets oppgave å ta hånd om saker hvor det er grunn til å mistenke vanskjøtsel, overgrep og vold, uavhengig av om det er hos en samværsforelder eller en "hel" familie. Det er for det første ikke rettferdig at slike saker må tas privat, og for det andre er det ikke til barns beste at man risikerer at den kompetente forelderen ikke gjør noe i slike saker (pga ressursmangel, frykt eller mangel på kunnskap om systemet). Sånn rent prinsipielt.

Jepp.

Tanken bak barnevernlovens bestemmelse er ikke så dum. Tanken er at dersom barnet utsettes for noe utenfor hjemmet så er det hjemmets ansvar å stoppe dette. Det er for å unngå at barnevernet skal måtte ordne opp med overgripende besteforeldre og naboer og hva man nå ellers kan pådra seg. Da sier man at det er den som har den daglige omsorgen for barnet som har som ansvar å rett og slett holde barnet unna gærninger.

Problemet blir at dette snubler i barnelovens bestemmelse om god kontakt med begge foreldre. Det er ett sted man ikke kan la være å sende ungen ustraffet og det er på samvær.

Dermed blir loven virkende slik at dersom samværsforelder gjør barnet noe så har bostedsforelder et stort problem å løse. For dersom bostedsforelder ikke i tilstrekkelig grad kan greie en rettsprosess og vinne - så er risikoen at denne taper omsorgen for barnet sitt. I verste fall til overgriperen.

Dermed er det ikke urimelig å anta at ganske mange unger der ute som utsettes for stygge ting under samvær faktisk bare må leve med dette inntil de blir voksne - ingen hjelper dem.

[Milfrid]

Hrmf. Jeg har nå forsøkt å diskutere denne saken med min elskede. Det første jeg får slengt i fjeset er jondet jeg er veldig enig i: "i alle dager, skal vi diskutere noe med Dagbladet og VG som kilde?!"

Når man så prøver å være sånn genereltt prinipiell så får
man beskjed om at "selvfølgelig må ting avgjøres i retten, man kan jo ikke stoppe samvær på bakgrunn av påstander". Og jeg er jo i grunnen enig i det også. Så da gikk jeg over til "hva om det er bevist at den ene er voldelig og man ikke vil sende ungen dit?" og mannen sa at da sender man ikke ungen dit. Og jeg sa jo men man må, og mannen sa "hvor står det?" Og jeg ble litt svar skyldig i grunnen, for jeg har lest det her, men finner ikke Kilden. Så diskusjonen dødde litt, kan man si...

Finnes det virkelig en lovtekst som sier at om det
er bevist at den ene forelderen er uegnet som forelder, så må man fremdeles sende ungene dit, og hvis en nekter, så er det en selv som mister omsorgen og ikke Idioten som beviselig ikke er egnet som forelder? Det var nemlig den ene tingen vi var enige om, nemlig at et sånn land ville vi ikke bo i.

Et land der man må bevise at noen ikke er egnet som foreldre, det var vi forøvrig også enige om at var ganske ok, sånn prinsipielt sett. Selv om det muligens er kjiipt når en står midt i det. Det kan bo ikke være sånn at man ringer barnevernet og sier "eksen min slår ungene" og så sier banevernet "huff, da skal du slippe og sende ungene dit". Det må jo dokumenter og bevises at det stemmer.

Men hvordan er prosessen og rettighetene (til alle tre parter) (og jeg trenger linker med harde fakta, for kranglefanten jeg deler avis med aksepterer ikke FP som kilde. ).

Det er ikke meningen og støte eller provosere, jeg er bare interessert i å forstå dette her, uavhengig av den konkrete saken som startet dette innlegget: hvordan reguleres samvær om man har foreldrene A og B der A anklager B for å være uegnet som foreldre?

Hilsen ble parkert i en diskusjon, og likte det ikke.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Eh. Jaha. At du mener barnevernet bryter rutinene sine får stå for din regning. En rask sjekk i de fire barnevernsdistriktene nærmest meg sier noe annet.

Ingen grunn til å bli spydig. Du mente at det var feil at


"… Poenget er i alle fall at barneverntjenesten kan vurdere å gjøre mer enn de er lovpålagt når det kommer til dette, med grunnlag i barnets beste."

og det er det faktisk ikke. Barnevernloven er en skjønnsmessig lov.
Nå uttaler jeg meg ikke kun om dette med samvær og vold.