Abort eller ikke

[Mani]

Jeg registrerer at mange, meg selv inkludert, har reagert med motstand mot moren i en annen tråd her som har tatt abort fordi hun ventet tvillinger.
Jeg er for selvbestemt abort, noe annet er jo vanskelig å argumentere for. Dette forhindrer ikke at jeg synes abort er et følsomt tema, og jeg skulle nesten ønske det var satt et eller annet slags krav til time hos psykolog eller lignende i forkant av en abort.

Dette er noe som har forandrer seg over tid hos meg. I yngre dager mente jeg at abort var uproblematisk og et greit hjelpemiddel dersom man skulle bli uplanlagt gravid, noe jeg da heldigvis aldri ble. I dag kan jeg ikke se for meg at jeg på noe som helst grunnlag skulle tatt abort. Det måtte isåfall vært en særs god grunn som voldtekt eller lignede.
Denne forandringen skjedde hos meg etter at jeg fikk mitt første barn og så hvor stort dette er, mitt eget kjøtt og blod, mine fantastiske døtre. Abort er for meg bare i dag en grusom utvei jeg ikke synes noe særlig om. Tror også det er derfor jeg vemmes med tanken på denne moren som tok bort sine to fine foste fordi det ikke passet inn.

Føler dere annerledes rundt abortspørsmålet etter at dere har fått egne barn?

[Anne C]

Jeg håper aldri jeg kommer i den situasjonen at det blir aktuelt. Men blir jeg gravid selv om vi bruker prevensjon tar jeg abort. Vi vil ikke ha fler enn de to barna vi har. Jeg fikser ikke psykisk å gå gravid og føde et barn til. Jeg har ikke overskudd og tålmodighet til å få fler barn. Jeg begynner å nærme meg 40 år osv. Det er ikke noe jeg ville ta lett på og jeg vet at jeg kom til å slite med det resten av livet. Men fler barn skal jeg ikke ha.

[Skremmern]

Ja, absolutt. Jeg skjønte det rett og slett ikke da jeg var yngre.

Jeg er imot abort.

[Dragen]

Nei.

Jeg har aldri kunnet se for meg at jeg skulle ta abort, og har ikke vært sammen med noen som ikke har vært informert om dette på forhånd.

Ser ikke noe annerledes på det nå i dag enn før.
Det bør fortsatt være selvbestemt, men kan være enig i at det kunne vært greit med en pålagt samtale når man søker abort, hos noen som evner å sette ting i riktig perspektiv.

Jeg har faktisk tatt abort selv på tross av bruk av prevensjon - som 16 åring, og har ikke angret et sekund på det.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av sjuggerpløm, her.

Ser ikke noe annerledes på det nå i dag enn før.
Det bør fortsatt være selvbestemt, men kan være enig i at det kunne vært greit med en pålagt samtale når man søker abort, hos noen som evner å sette ting i riktig perspektiv.

Jeg har faktisk tatt abort selv på tross av bruk av prevensjon - som 16 åring, og har ikke angret et sekund på det.

Bytt ut 16 med 19, så har du meg også.
Jeg syntes selv jeg hadde svært tungtveiende grunner til å gjøre som jeg gjorde den gangen, og de grunnene virker like gode i dag.
Det var en vanskelig situasjon der abort sto som det eneste rette alternativet for meg, og jeg har aldri angret på min avgjørelse.
Faktisk har jeg tenkt på hva som kunne vært situasjonen i dag om jeg ikke hadde gjort det, og den tanken er mer skremmende.

Jeg står fremdeles ved mine tanker om emnet fra den gang, selv etter at jeg har fått et høyst planlagt og ønsket barn.
Med det sagt, nå når jeg er i et stabilt og meget godt parforhold ville en abort vært utelukket om det skulle dukke opp en uplanlagt graviditet - men det inngikk også i mine meninger om abort den gangen.
I tillegg ble jeg av den opplevelsen sikker på at det kom jeg ikke til å gjøre igjen.

[Kate]

Jeg er for abort. Tror alltid jeg har vært det, men er ikke sikker.

[Erica]

Jeg er for selvbestemt abort. Jeg tok selv abort som 16-åring, og totalt sett var nok det et riktig valg den gangen.

I dag ville jeg ikke klart å ta abort, tror jeg. Jeg syns ikke jeg i dag har gode nok grunner til å skulle gjøre det.
Jeg tror heller ikke at jeg hadde greid å gjennomføre det nå. Etter å ha bært frem og født de 3 barna våre ville det vært et fryktelig vanskelig valg å ta. Det var vanskelig den gangen også, men etter å ha fått barn er det for meg enda vanskeligere. Så selv om jeg ikke ønsker flere barn nå så ville et uplanlagt barn vært velkomment allikevel.

Det endrer imidlertid ikke det faktum at jeg ser at jeg gjorde et riktig valg den gangen for 21 år siden.

Opprinnelig lagt inn av Enhjørning, her.

Bytt ut 16 med 19, så har du meg også.
Jeg syntes selv jeg hadde svært tungtveiende grunner til å gjøre som jeg gjorde den gangen, og de grunnene virker like gode i dag.
Det var en vanskelig situasjon der abort sto som det eneste rette alternativet for meg, og jeg har aldri angret på min avgjørelse.
Faktisk har jeg tenkt på hva som kunne vært situasjonen i dag om jeg ikke hadde gjort det, og den tanken er mer skremmende.

Jeg står fremdeles ved mine tanker om emnet fra den gang, selv etter at jeg har fått et høyst planlagt og ønsket barn.
Med det sagt, nå når jeg er i et stabilt og meget godt parforhold ville en abort vært utelukket om det skulle dukke opp en uplanlagt graviditet - men det inngikk også i mine meninger om abort den gangen.
I tillegg ble jeg av den opplevelsen sikker på at det kom jeg ikke til å gjøre igjen.

Som om jeg skulle sagt det selv. Har som sagt aldri tvilt på at det var riktig avgjørelse for meg da. Synes også at grensen i forhold til tid skal være som i dag - frem til uke 12.

[Divine]

Jeg er så absolutt for selvbestemt abort, men har svært vanskelig for å forestille meg en situasjon der det ville vært aktuelt for meg. Dette er et standpunkt jeg alltid har hatt, og det har ikke endret seg med årene. Jeg blir lei meg når jeg hører om folk som tar eller ville ha tatt abort av grunner jeg personlig ikke ser på som "gode nok", men jeg er fullstendig klar over at det MITT problem, og ikke noe jeg belemrer andre med. Men dersom noen spør meg direkte, så sier jeg selvsagt hva jeg mener om saken.


Jeg vet jeg er litt ekstrem på dette punktet, uten at jeg selv vet helt hvorfor. Så jeg prøver å ligge litt lavt i terrenget når abort er et tema, siden mine følelser tydeligvis er litt i utakt med de fleste andres.

Er helt klart for selvbestemt abort, men vet ikke om jeg hadde klart å ta det selv.
Må sies at har jeg fått et helt annet forhold til abort etter jeg selv hadde en SA og var inne til utskrapning. Abort er en forferdelig påkjennelse psykisk og jeg er veldig glad for at jeg ikke har vært ufrivillig gravid.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Enhjørning, her.

Bytt ut 16 med 19, så har du meg også.
Jeg syntes selv jeg hadde svært tungtveiende grunner til å gjøre som jeg gjorde den gangen, og de grunnene virker like gode i dag.
Det var en vanskelig situasjon der abort sto som det eneste rette alternativet for meg, og jeg har aldri angret på min avgjørelse.
Faktisk har jeg tenkt på hva som kunne vært situasjonen i dag om jeg ikke hadde gjort det, og den tanken er mer skremmende.

Jeg står fremdeles ved mine tanker om emnet fra den gang, selv etter at jeg har fått et høyst planlagt og ønsket barn.

Der har du meg også. Jeg har aldri angret på den avgjørelsen - verken etter flere år som ufrivillig barnløs eller etter at jeg omsider ble mor.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av sjuggerpløm, her.

Ser ikke noe annerledes på det nå i dag enn før.
Det bør fortsatt være selvbestemt, men kan være enig i at det kunne vært greit med en pålagt samtale når man søker abort, hos noen som evner å sette ting i riktig perspektiv.

Jeg har faktisk tatt abort selv på tross av bruk av prevensjon - som 16 åring, og har ikke angret et sekund på det.

Det har jeg også, bare at jeg var ett år eldre.

Det er ikke en tvil i min sjel at det var den rette avgjørelsen. Og uansett hvor kynisk og fæl det måtte høres ut, så har jeg hverken angret eller tenkt noe mer over det etter det skjedde. Og jeg tror helt klart at jeg håper at min datter ville valgt slik også. Og jeg vet at jeg ikke hadde hatt problemer med å gjennomføre det nå igjen, om jeg ble gravid nå. Selv om jeg er i et fast og godt forhold, fast og trygg jobb, uten pengeproblemer og med to barn fra før.

[Polyanna]

Jeg kan ikke se for meg en situasjon der det ville vært aktuelt for meg å ta abort. Kanskje med unntak av skader helt uforenlig med liv.

Jeg har tvilt meg frem til å være for selvbestemt abort, fordi jeg ikke klarer å si at på det og det tidspunkt er det "liv". Det er og blir subjektivt. For meg er det gradvis, tror jeg. Noe ved unnfangelse - da den genetiske koden til et unikt liv skapes. Noe når hjertet begynner å slå, av helt følelsesmessige grunner. Noe når det ser ut som et lite barn (rundt 10-11 uker), og det egentlig bare skal vokse seg ferdig. Ved 16-17 uker kan man se trekk og hvem barnet ligner. Ved 23 uker kan barnet reddes, i ekstreme tilfeller.

Jeg innser at dette er min subjektive mening og at jeg ikke kan dytte den på noen som mener at det blir "liv" på et langt senere tidspunkt.

Men jeg syns et er veldig, veldig vanskelig. For meg er en provosert abort å ta et liv.

[Najade]

Jeg har alltid vært, og er fortsatt for selvbestemt abort.

Det betyr ikke at jeg synes det er lett, og heller ikke at jeg ikke har følelser når f.eks nevnte tilfelle kommer opp.
Kvinnen har rett til å velge, og for meg er det viktigste at hun faktisk gjør et veloverveid valg. For meg blir det ekstra trist om kvinnen etterpå føler at valget faktisk ikke var hennes, og at hun angrer.

Selv har jeg som nevnt i den andre tråden vært ganske så redd for å bli gravid igjen etter at jeg fikk tvillinger (inntil relativt nylig), fordi jeg følte at det ville være et press. Jeg vet ikke om jeg hadde tatt abort, for meg personlig er det ganske utenkelig, men samtidig ville det av fysiske og psykiske årsaker vært ekstremt tungt å f.eks bli gravid igjen etter 2-3 mnd.
Dette satte en ekstrem demper på sexlyst og sensualitet forøvrig i de månedene det varte (vi brukte selvsagt prevensjon).
Faktisk har det nok vært mer tyngende enn jeg var klar over i situasjonen, noe jeg merker nå hvor en evt graviditet ikke ville vært "krise" på samme måten.
Krisen for meg besto vel faktisk i at det ikke ville være så "enkelt" som å bare ta en abort, og at jeg tror jeg ville endt opp i en vanskelig situasjon med tre (evt fire, hvem vet?) tette...

For meg nå ville det kun vært tale om abort dersom barnet hadde skader uforenlig med liv etter fødsel.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

For meg er en provosert abort å ta et liv.

Jeg føler det på samme måten.

[Go\jenta]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

For meg er en provosert abort å ta et liv.

Tenker det samme.

[kiki]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg kan ikke se for meg en situasjon der det ville vært aktuelt for meg å ta abort. Kanskje med unntak av skader helt uforenlig med liv.

Jeg har tvilt meg frem til å være for selvbestemt abort, fordi jeg ikke klarer å si at på det og det tidspunkt er det "liv". Det er og blir subjektivt. For meg er det gradvis, tror jeg. Noe ved unnfangelse - da den genetiske koden til et unikt liv skapes. Noe når hjertet begynner å slå, av helt følelsesmessige grunner. Noe når det ser ut som et lite barn (rundt 10-11 uker), og det egentlig bare skal vokse seg ferdig. Ved 16-17 uker kan man se trekk og hvem barnet ligner. Ved 23 uker kan barnet reddes, i ekstreme tilfeller.

Jeg innser at dette er min subjektive mening og at jeg ikke kan dytte den på noen som mener at det blir "liv" på et langt senere tidspunkt.

Men jeg syns et er veldig, veldig vanskelig. For meg er en provosert abort å ta et liv.

Veldig enig i dette. Jeg klarer ikke se for meg at jeg skulle tatt abort, utenom dersom det ikke er forenelig med liv.

På mange måter er jeg imot selvbstemt abort, men jeg ser jo at det er gråsoner. F.eks voldtekt. Dessuten synes jeg alternativet til selvbestemt abort er verre, med illegale aborter, strikkepinner osv.

[Ibidelma]

Jeg synes ikke man bør ta abort bare fordi man venter tvillinger. Har man lyst på flere barn, så syns jeg også man skal ta imot dem med åpne armer. Jeg hadde fått sjokk om jeg hadde båret på tvillinger, men ville ALDRI tatt abort av den grunn, og jeg er student, uten inntekt, men VET at jeg hadde klart det uansett!! Det kommer an på hvilke innstilling man selv har!
Jeg er for selvbestemt abort, men ikke for denne type "selektering".
Det neste blir jo den trendy greiene som har kommet noen steder i verden: at man kan velge gutt eller jente, øyefarge osv. Det er virkelig en grøssende tanke!!

[Mandino]

Jeg er, og har alltid vært, for selvbestemt abort.