Aktiv påmelding til skolegudstjeneste

[My]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Dere er nok et lite hakk eldre enn meg. Jeg var konfirmant i 1995, og det var futt og fart i Tensing på den tiden. Men jeg begynte ikke å vanke i kristne kretser før i 1998/99, og da hadde nok de kristne miljøene i området vært karismatiske mer enn pietistiske en god stund...

Jeg er så utgammel at jeg husker prester med svart kjole og pipekrage.

Har aldri vanket i kristne kretser, men på Møresiden av slekta hadde jeg farmor og farfar i den mest pietistiske enden av skalaen, der ingenting var lov og alt var synd, og på Hamarsiden av slekten hadde jeg tante og onkel godt planta i den karismatiske enden, der alt var lov og alle var pene og hysterisk lykkelige på utsiden. Og det var jo på samme tid (70- og 80-tallet), selv om det riktignok var en generasjon mellom de to polene.

Mye klapping og dansing (og drikking, for den saks skyld) i sistnevnte familie, men de hørte ikke til statskirka da.

[Polyanna]

Så vi har da kommet et stykke på vei, med både alternativer, aktiv påmelding, etc., selv om vi ikke er helt der at det ikke er en del av skolen i det hele tatt.


Ellers: Jeg har fundert en del mens denne tråden har gått. Jeg har "alltid" vært prinsipielt mot skolegudstjenester (ikke forkynning i skolens regi, etc.), men samtidig så har jeg sittet med en følelse av at det også vil være å gå glipp av noe verdifullt. Men siden Esme blir så hakkende sint av føleri, så har jeg holdt det litt inne, og tenkt litt mer over hva det er jeg tenker er verdifullt, og har landet på dette:

Jeg mener det er verdifullt å erfare religionsutøvelse. Ikke bare lese om den og besøke kirke/moske/tempel, men å oppleve, se, lukte, høre og føle den.

Ikke bare statskristelig gudstjeneste, faktisk minst av alt den, siden de fleste tross alt eksponeres for den uansett, men alle.

Religion ER en stor del av mange menneskers liv, og jeg tror ikke vi blir klokere eller forstår verden bedre om vi ønsketenker den bort.

Jeg syns det skulle være en del av skoleåret å oppleve trosutøvelse i så mange arenaer som det er praktisk mulig, og gjerne som del av høytidene: Feire eid i en moske, jul i kirken, påske i en katolsk kirke, etc.

Oppleve det selv, og se hvordan de som er der gjør det og har det. Her var det mye musikk, oi! høy orgelmusikk, den røkelseslukten var litt mye, huhei, dette varte lenge!, what, sitter damene der oppe bak forhenget?, sånn oppleves det når alle reiser seg og setter seg eller bøyer seg samtidig, sånn høres bønnen ut. (Jeg merker selv at jeg kommer til kort her, for jeg har jo bare opplevd kristne gudstjenester, og mener virkelig at det er et hull i dannelsen min. Og nå føler jeg ikke at jeg bare kan komme dumpende inn i en moske en fredag - terskelen for det blir høy. Så det er noe jeg syns de burde fått på plass i løpet av skoletiden)

Jeg tror virkelig ikke noen har vondt av å høre en religiøs fortelling presentert som en sann historie så lenge de presenteres for en kontekst, og SPESIELT ikke om de opplever det fra mange ulike trosretninger.

Så for meg hadde skolegudstjeneste vært greit om man også hadde andre tilsvarende besøk til andre trossamfunn. Men det har man jo sjelden/aldri, dessverre.



Jeg ser at en muslimsk dame som skriver at hun selvsagt sender sine barn på skolegudstjeneste blir delt en masse. Jeg er enig med det hun skriver - det var litt det som fikk meg til å lande i tankerekken min også - men jeg skulle ønske at alle de som deler det også tenkte at det kunne gå andre veien...

[Java]

Jeg skjønner at det er veldig store forskjeller i Norge. Jeg har opplevd at sang, dans og kortspill ikke er lov. Jeg har bedrevet alle tre tingene både på skolen, i kirken og i offentlige bygg i Norge. At det ikke skulle være lov er noe jeg har hørt om som i "gamle dager", i veldig pietistiske samfunn. At det skjedde i min samtid var jeg totalt uvitende om. Kvinnelige prester var forresten også helt greit.

Det er ikke så veldig rart at vi også har ulikt syn på hva en skolegudstjeneste er, hva den inneholder og om det er greit å sende barna på det. De skolegudstjenestene jeg selv deltok i på 80-tallet inneholdt julespill og jule/salmesang. "Prekenen" handlet om å ta vare på hverandre i julen. Jeg er i utgangspunktet i mot forkynnelse i skoletiden, men jeg er ikke enig i at et skolebesøk i kirken før jul per def. er forkynnelse. Selv om jeg skjønner at det gjennomføres som en helt vanlig gudstjeneste andre steder.

Også er jeg enig i Polyannas siste innlegg.

[Polyanna]

Du er fra innlandet vet, du, Java. Halvhedninger hele gjengen.

[Tallulah]

Det jeg syns er minst like viktig som å oppleve høytider innen ulike religiøse troer, er en innføring i feiring og liv utenfor religiøs tro. Jeg syns ikke det skal være slik at å være religiøs på ett eller annet vis er normalen. Det er like normalt å ikke ha noen religiøs tro. Å få barn til å forstå det kulturelle aspektet, ikke bare det religiøse, kan kanskje få bukt med all snipingen om at man (eller HEFere, som som regel for skylden) ikke burde få feire jul/ha fri/overgangsriter/de bare kopierer kristendommen/whatever.

[Bokormen]

Dagens frustrasjonsutbrudd: Hva sier man egentlig til de som oppriktig tror at "da barnebarna er voksne så finnes det nok ikke juletradisjoner igjen! "

De eldste barnebarna der er tenåringer, så da må utviklingen gå fort i så fall. Men å hevde noe sånt?

[My]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Dagens frustrasjonsutbrudd: Hva sier man egentlig til de som oppriktig tror at "da barnebarna er voksne så finnes det nok ikke juletradisjoner igjen! "

De eldste barnebarna der er tenåringer, så da må utviklingen gå fort i så fall. Men å hevde noe sånt?

Jeg har noen sånne kjenninger på mitt hjemsted, som jeg kan si med relativt stor sikkerhet ikke har gått en eneste runde rundt et juletre siden det var tvang på barneskolen, og som ikke kan så mye som første verset av de aller vanligste julesangene, langt mindre flere vers, og som ikke gjør tegn til å synge med når det forventes. Men som av en eller annen grunn, det siste året, har blitt veldig bekymret for at våre dyrebare tradisjoner skal forvinne når barna (som de forresten ikke har) kan velge om de skal delta på skolegudstjeneste eller ei.

[Blå]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Dagens frustrasjonsutbrudd: Hva sier man egentlig til de som oppriktig tror at "da barnebarna er voksne så finnes det nok ikke juletradisjoner igjen! "

De eldste barnebarna der er tenåringer, så da må utviklingen gå fort i så fall. Men å hevde noe sånt?

Da tenker jeg at vedkommende kan utfordres litt på hva de har gjort for at juletradisjonene skal videreføres. Synger de julesanger med barnebarnene, baker julekaker med dem, lager julepynt? Tar de barn og barnebarn med på noe av det store tilbudet av teaterforestillinger, konserter og gudstjenester som finnes før jul?

Jeg er enig i at skolen skal ha en rolle i å videreføre tradisjoner. Og mine barn har da både lært julesanger, bakt og laget julepynt på skolen. I tillegg feirer vi en veldig tradisjonell julaften, med bunader og tradisjonsmat og gang rundt juletreet. Så jeg er ikke veldig nervøs.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Dagens frustrasjonsutbrudd: Hva sier man egentlig til de som oppriktig tror at "da barnebarna er voksne så finnes det nok ikke juletradisjoner igjen! "

Til sånne pleier jeg å si "Ja huff, det blir fælt" i en uinteressert tone og så snakker jeg om noe annet. Dustete påstand.

[celebelen]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Dagens frustrasjonsutbrudd: Hva sier man egentlig til de som oppriktig tror at "da barnebarna er voksne så finnes det nok ikke juletradisjoner igjen! "

I første omgang kan de jo lese litt på norske språkregler og lære seg forskjellen på da og når.

Til dansing og synd og sånt: ryktene sier at rektor på KG en gang på 90-tallet forbød dans i skolegården med begrunnelsen at dans fører til andre ting, og slikt blir det barn av.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Dagens frustrasjonsutbrudd: Hva sier man egentlig til de som oppriktig tror at "da barnebarna er voksne så finnes det nok ikke juletradisjoner igjen! "

De eldste barnebarna der er tenåringer, så da må utviklingen gå fort i så fall. Men å hevde noe sånt?

Man kan svare supervennlig og entusiastisk at: "men barna våre er jo så heldige at de har tradisjonsbærer som dere, sant, som er opptatt av tradisjoner og er glade for å bringe dem videre, så du skal se at de kommer til å ha juletradisjoner som bare det, de! "


Ellers så er det jo mange tradisjoner som er borte, og så er det noen som kommer til. Juletrefester i januar er det jo så godt som helt slutt med, for eksempel. Og juletregang generelt er vel for utdøende.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ellers så er det jo mange tradisjoner som er borte, og så er det noen som kommer til. Juletrefester i januar er det jo så godt som helt slutt med, for eksempel. Og juletregang generelt er vel for utdøende.

Hvilke tradisjoner har da kommet til? Jeg greier egentlig ikke å komme på så mange.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Hvilke tradisjoner har da kommet til? Jeg greier egentlig ikke å komme på så mange.

jeg har inntrykk av at adventstiden feires mer nå enn da jeg var barn. Det er mer lys, flere julestjerner, flere juleball/fester/hvahardu enn jeg husker fra da jeg var barn.

Og mine unger har personlig tatt ansvar for å gjenopplive julebukktradisjon i gata vår. De hevder at det er langt mer innbringende enn halloween, og folk er mye hyggeligere og gladere for å få besøk.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Hvilke tradisjoner har da kommet til? Jeg greier egentlig ikke å komme på så mange.

Mest alt i adventen, egentlig.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Dagens frustrasjonsutbrudd: Hva sier man egentlig til de som oppriktig tror at "da barnebarna er voksne så finnes det nok ikke juletradisjoner igjen! "

De eldste barnebarna der er tenåringer, så da må utviklingen gå fort i så fall. Men å hevde noe sånt?

"Jaja, neinei. Det er jo sikkert veldig hyggelig å feire eid også."

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

"Jaja, neinei. Det er jo sikkert veldig hyggelig å feire eid også."

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Det jeg syns er minst like viktig som å oppleve høytider innen ulike religiøse troer, er en innføring i feiring og liv utenfor religiøs tro. Jeg syns ikke det skal være slik at å være religiøs på ett eller annet vis er normalen. Det er like normalt å ikke ha noen religiøs tro. Å få barn til å forstå det kulturelle aspektet, ikke bare det religiøse, kan kanskje få bukt med all snipingen om at man (eller HEFere, som som regel for skylden) ikke burde få feire jul/ha fri/overgangsriter/de bare kopierer kristendommen/whatever.

Helt sant. Forståelse for ritualer generelt og at det er allmenngyldig. Sånn lattermild himling over navnefester eller borgerlig konfirmasjon ("man BEKREFTER jo dåpsløftet, ikke sant?!?" "Eh, nei??!") gjør meg utrolig irritert, mest fordi det er så uvitende.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Helt sant. Forståelse for ritualer generelt og at det er allmenngyldig. Sånn lattermild himling over navnefester eller borgerlig konfirmasjon ("man BEKREFTER jo dåpsløftet, ikke sant?!?" "Eh, nei??!") gjør meg utrolig irritert, mest fordi det er så uvitende.

Jeg hadde en heftig diskusjon med min svigermor som hardnakket påstod at siden man ved navnefest ble innmeldt i HEF så var ikke det noe bedre enn å bli innmeldt i kirka ved dåp. Da de hadde navnefest for nevøen hennes hadde nemlig foreldrene fått papirer på at han var innmeldt. Måtte til slutt inn på nettsidene til HEF for å bevise at det papiret de får ikke har noe med innmelding å gjøre, at HEF ikke har medlemmer under 15 år, og at det ikke er mulig å melde inn andre enn seg selv. Det begynner å bli veldig mange år siden navnefesten til denne nevøen, så hun har levd med den forestillingen i snart 30 år.

[oslo78]

Den største misjoneringen jeg har vært ute for når det gjelder religion, fant sted i en moske. Vi besøker alltid en moske med 5. trinn. Det var kun imam tilstede, men måten han snakket på (spesielt om kvinner) var mer misjonerende og forkynnende (og nedrakkende) enn noen skolegudstjeneste jeg har vært på. (Og ingen hadde fritak, for dette var per definisjon ikke forkynning).

Likevel syntes jeg dette var nyttig for alle elevene, for det ga veldig godt utgangspunkt for refleksjon og samtaler i etterkant. Slik som skolegudstjenestene også gjør på trinnet mitt i hvert fall.

[Candy Darling]

I vår kirke var det et progressivt ungdomsmiljø i en indremisjonspreget menighet. Vi var opprørske og klappet, men det var en endring mens jeg gikk der på slutten av åttitallet. Dans var ok hvis det var en forestilling, men ikke som generell bevegelse til musikk (og selvsagt ikke pardans).

Det var heller ikke lov å danse i vigsla bygninger, og det innebar alle gymsaler og et par ungdomshus. Ingen skoledans der, altså, med hederlig unntak av polynese (men til gjengjeld var det fritt fram for grøftefylla i de andre ungdomshusene fra 14-årsalderen, så det var litt for alle).