Hvordan fikk du jobben du har i dag?

[Bequita]

Jeg tok kontakt med drømmearbeidsgiveren, uten at det var utlyst noe. Det faktisk sånn jeg har fått alle jobber jeg har hatt omtrent.

Jeg søkte på stillingsannonse (og som nyutdannet var det en stor opplevelse å få jobben blant 46 andre søkere )

:ser sitt snitt til å dele:

[Che]

I januar 06 søkte jeg på en jobb i søsterbedriften der jeg jobber nå. Hørte aldri noe, men i August ringte de meg. De hadde spart på søknaden min og lurt epå om jeg ville komme på jobbintervju til en annen stilling i bedriften.

Jeg hadde da fått jobben jeg definerte som "drømmejobben"; men jeg sa ja - fordi det var bedre lønn og større mulighet for fast.

I denne stillingen ble jeg utleid 40 % stilling. Da året var omme var det nedskjæringer i NAV (dette er attføringsbedrift), så min stilling forsvant. De jeg hadde vært innleid hos et år ønsket å beholde meg, så de ansatte meg og leier meg ut til et annet datterselskap i konsernet (Nå har jeg vært i alle datterselskapene, så jeg har jo fått mye kunnskap egentlig)

Så jeg krysset av for "annet"

[Ibidelma]

Jeg møtte opp på plassen, spurte om de trengte folk, ga cv, snakket, gikk. Ble oppringt, jeg hadde jobben

[Sokk]

Svarte "annet", men kunne kanskje også svart "napp på åpen søknad".

Jeg fikk jobben min ved å henge rundt i gangene helt til de trodde at jeg jobbet der.

(Nesten, da. Egentlig tilbød jeg dem mine tjenester som tilkallingsvikar og endte til slutt opp med fast jobb.)

[Hasselnøtt]

Jeg ble oppringt med spørsmål om jeg var interessert.

[Ada]

Jeg ble headhuntet, hodejegeren hadde funnet profilen min på Linkedin.com, og også fått navnet mitt via en tidligere kollega.

[Skilpadda]

Jeg fikk den første jobben min ved å søke på annonseutlyst stilling. Jobbet der i omtrent fem år før jeg ble permittert og oppsagt, så var jeg en kort periode i en annen jobb og så hadde jeg fødselspermisjon. Etter denne tok jeg kontakt med min første sjef, og har siden vært avvekslende freelancer og vikar på min første arbeidsplass, og det har jeg aldri søkt om å være, jeg har bare vært her og fått oppgaver etter hvert. Forsåvidt altså via bekjentskap.

[Senna]

Søkte på en stillingsannonse i lokalavisen.

[gullet]

Søkte på jobben etter å ha funnet en annonse på nett.

[Kate]

Jeg jobbet på avdelingen, da jeg fikk tilbud om en annen stilling der. Jeg takket nei. En måned etterpå angret jeg litt, og gikk og spurte om jeg kunne få den likevel (ingen gikk i den). "Ja, jeg har jo tilbudt deg den to ganger" var svaret.
En time etterpå skrev vi kontrakt.

[Angelique]

Jobbet hos software leverandør.Den stillingen jeg hadde der ble opprettet til meg. Jobbet før det som IT ansvarlig i en stor bedrift.Hadde ikke søkt stillingen.
Da jeg hadde vært hos leverandøren vel et år, fikk jeg telefon fra en forhandler med spørsmål om jeg ville jobbe der.Noe jeg takket ja til.
Jeg er fremdeles ansatt der,på syvende året.

[Fadese]

Jeg søkte da stillingen ble utlyst.

[Adrienne]

Fant annonse i Aftenposten og sendte søknad samme dag. To uker senere var jobben min.

[Elisabet]

Den jobben jeg har i dag er en jobb de opprettet spesielt for meg (også etter behov for bedriften) når jeg kom tilbake fra permisjon siste gangen. Den jobben som egentlig er min, som jeg har hatt permisjon fra i over 5 år nå pga. svangerskap og fødsler, vil ikke fungere å ha når ungene er så små. Og ingenting er jo bedre enn å få spesialtilpasset jobb til både utdannelse, utfordringer og behov i forhold til familien.

Har vært i firmaet i snart 15 år, men kom inn første gangen via arbeidskontoret i praksis. Siden den gang har jeg hatt flere stillinger innen firmaet. Det er et stort firma som stadig fusjonerer med andre, så det blir stadig noe nytt. De skjønte tydeligvis at jeg var brukenes til det meste, og jeg har fått mange varierte jobber oppgjennom årene.

[Bluen]

Jeg søkte på utlyst stillingsannonse (på Finn). Min forrige jobb fikk jeg via bekjentskaper - ei studievenninne som allerede jobbet der, anbefalte meg.

[Propella]

Jeg søkte på en avisannonse.

[Macky]

Søkte på utlyst stilling

[rajraj]

Svarte "annet". Jeg fikk vikarjobb som sekretær i avisen, og begynte på eget initiativ å skrive petiter som fikk komme på trykk. Etterhvert okkuperte jeg en pult som var tom, hang opp bilder av familien rundt meg og stjal til meg en egen kaffekopp. Det er snart seks år siden og jeg er der ennå - men fremdeles som frilanser (studerer nå ved siden av).
Mens jeg har vært i permisjon nå har de imidlertid bygget om, og plassen min er borte.

Min første jobb var et 6-mnd engasjement ved UiO hvor de trengte en student til å utrede/være sekretær for et prosjekt i informasjonsavdelingen min.

Fra det gikk jeg til en fast stilling i "halv-offentlig bedrift" som jeg søkte på - ble bedt om å søke. Hvis de ikke hadde bedt meg om å søke hadde jeg aldri gjort det - da hadde jeg kanskje fullført nordisk gf+mf isteden, og i dag vært lektor med hovedfag i nordisk...

Ble på den jobben i fem år før jeg søkte nye jobber, fikk flere av de og valgte å gå til privat sektor. Jobbet der i fem år også.

Da jeg sluttet i den jobben fikk jeg ingen ny jobb på mitt nye hjemsted - når jeg søkte relevante jobber var det som oftest opp mot hundre søkere... Så jeg studerte, og fikk etterhvert deltidsjobb som lærer ved siden av praktisk-pedagogisk utdanning.

I februar då søkte jeg en førstekonsulentstilling her jeg jobber nå. Men ble plukket ut av den bunken og innkalt til intervju med en gang med tanke på gå inn i en prosjektlederstilling asap. Siden jeg kunne jobbe deltid og starte umiddelbart ville de ha meg til å ta over etter en prosjektleder som sluttet. I løpet av sommerferien fikk jeg fast stilling som førstekonsulent og nå venter jeg på opprykk til prosjektleder (som jeg er). Er kjempefornøyd!