What doesn't kill you makes you stronger?

[Maverick]

Ah! Dette var IKKE en "sutre over teite ting folk sier", bare sånn at dere ikke mistenker meg for det.

Mer en eksistensiell krise siden jeg begynte å tvile på Kanye.

[Kreps-77]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det er et ordtak som kan si noe sant og det kan være veldig usant, alt ut i fra forhold.

For at man skal bli sterkere av motstand kreves det ofte tid, refleksjon og gjennomarbeiding av motstanden man har vært gjennom. Det er vanskelig å komme styrket ut av en hendelse dersom problemene kommer i tur og orden og det ikke blir tid til å fordøye i mellomtiden.

Noen kriser er så ødeleggende at man ikke på noe vis kommer styrket ut av det. Man kan komme seg oppover, men oppleve å ikke komme helt opp.

Litt generaliserende sagt så tror jeg at levd liv og det å ha opplevd og reflektert over livet sitt kan gi gode nøkler til å takle fremtidige utfordringer. Erfaring kan være en veldig viktig ressurs, men det kan også være en feilvurdert ressurs.
Jeg ser det ofte i tilfeller med likemannshjelpere. En person som har gjennomlevd tøff sykdom kan være en ressurs for mennesker som opplever noe tilsvarende, men det krever at personen har jobbet med sin egen historie og har begynt å se den utenfra og satt den i perspektiv. Man kan begå ganske store overtramp om man er overbevist om at man "vet hvordan den andre har det" bare fordi man har hatt samme diagnose eller lignende. Har man vært sterkt oppe i en situasjon og skal hjelpe andre er det veldig vanskelig å gi et godt bidrag inn til den andre før situasjonen man har i eget liv har kommet på avstand. Da er det alt for lett å se den andre gjennom sin egen historie. Da blir det en selv som er fokus og den andre skal passe inn i eget bilde og ikke den andres historie som er fokus og hvor en kan bruke sin historie inn som ressurs der det er relevant.

Nå drodler jeg visst veldig her, men poenget mitt er at generaliseringer kan være greit nok til sitt bruk, men det er viktig å ikke dytte dem på andre.

Veldig godt sagt.

[torsk]

Det som ikke dreper deg gjør deg eldre.

[Kreps-77]

Opprinnelig lagt inn av torsk, her.

Det som ikke dreper deg gjør deg eldre.

Den stjeler jeg til senere bruk.

[Maysen]

Opprinnelig lagt inn av torsk, her.

Det som ikke dreper deg gjør deg eldre.

DET ordtaket kan man vel trygt stille seg bak og påstå som en sannhet.

[Mauser]

Det er bare i motbakke det går oppover.

[LilleRosin]

Dulter veldig på Fnatten.

Etter et personlig tap, der noen faktisk sa dette til meg, ble jeg aldeles rasende og tenkte det måtte være det dummeste ordtak i verden. Fy fan, noen ting skal man bare få slippe å oppleve. Det gjør en slett ikke sterkere, men mer som en våt liten svamp.

Men i ettertid ser jeg det er nyanser. Noe motgang gjør en sterkere. Mer egnet til å håndtere livet. Men altså - slett ikke alt.

[amo]

Jeg finner ikke trøst i dette nå iallefall. Det hjelper ikke en dritt.
Jeg vil slutte å være sterk, får jo bare mer og mer, det tar aldri slutt.

[Kreps-77]

Opprinnelig lagt inn av amo, her.

Jeg finner ikke trøst i dette nå iallefall. Det hjelper ikke en dritt.
Jeg vil slutte å være sterk, får jo bare mer og mer, det tar aldri slutt.

[vixen]

[Mani]

Jeg liker bedre, livet er en reise, ikke en eksamen. Det kan jeg finne en slags trøst i om jeg trenger det.

[Serafin]

Noen ganger kan man faktisk ønske at det hadde tatt livet av en, istedet for å bli sterkere. For det gjør faen meg vondt å bli sterk.

[Marit K]

Opprinnelig lagt inn av Mauser, her.

Det er bare i motbakke det går oppover.

Sant, men noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne fått lov til å sette meg ned og ta en rast midt i bakken, og bare ha tid til å nyte livet (og utsikten) akkurat der jeg er.

I blant føles det som om det regner dritt over meg, og jeg tror ikke det er lett å tenke på dette som viktige og kanskje til og med gode erfaringer før man får det på avstand, og får bearbeidet det som har skjedd, men stort sett føler jeg etterpå at jeg kommer ut av det styrket. Det er utrolig hva man takler når man bare må.

[Esme]

Hm. Jeg tror vel at om man har hatt en del motgang, at man vet at det likevel kommer gode dager der en gang i fremtiden.

For skitet skjer jo uansett, så det er jo ikke noe vits i å la seg knekke av det heller. Jeg tror derfor at man kan bli seigere jeg da, at man blir litt mer tålmodig. Og så ser jeg jo at det er jo ikke noe alternativ i å ikke tåle mye heller. Jeg vet av folk som har levd gjennom nesten nøyaktig det samme som meg de siste 5 årene, og som da har latt seg helt knekke og har meldt seg ut av livet. Og da tenker jeg at, jo det er bedre å bite tennene sammen og holde litt ut, man lander litt bedre på bortsiden når de gode dagene kommer. Og så tenker jeg at kanskje det at jeg har vært igjennom både det ene og det andre før, har gjort at jeg vet at det er å puste litt hver dag og jorda snurrer og tiden går og så blir det egentlig bedre litt av seg selv etterhvert.

[Kitty Bastard]

Jeg syns dog man kan skille mellom motgang som barn og motgang som voksen.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Kitty Bastard, her.

Jeg syns dog man kan skille mellom motgang som barn og motgang som voksen.

Enig. Oppveksten min gjorde meg ikke sterk. Den gjorde meg usikker og uten tro på meg selv. Joda, bedre rustet til å takle motgang men til hvilken pris?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Kitty Bastard, her.

Jeg syns dog man kan skille mellom motgang som barn og motgang som voksen.

På et vis ja, det er mye større risiko for irreversible skader om man får for mye motgang som barn, og man rekker på en måte ikke å bygge opp verktøykassen som man trenger videre i livet alltid. Men i små doser, så kan også motgang som barn være bra trening på livet senere.

[Kitty Bastard]

Ja, motgang var feil ord.
Jeg er helt for motgang, unger bør føle litt motgang, hvis ikke så lærer de aldri å takle det.

Jeg vet ikke hva ordet for det jeg tenker på er, men jeg vet at jeg avskyr at folk bruker uttrykket om folk som har vokst opp under skikkelig kjipe forhold og som sliter med det i voksen alder.

[Toffskij]

Jeg tror de fleste har godt av å tøye seg og bryne seg, men de færreste har godt av å brekke beina og skjære av seg nesa. Lizzom.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Kitty Bastard, her.

Jeg vet ikke hva ordet for det jeg tenker på er, men jeg vet at jeg avskyr at folk bruker uttrykket om folk som har vokst opp under skikkelig kjipe forhold og som sliter med det i voksen alder.

Ja, når man på en måte synes at en ræva oppvekst liksom har vært en super treningsleir for å øve seg på motgang senere.

Det blir jo noe helt annet, mennesker er lagd sånn at barn har sosiale behov fra omsorgspersoner rundt seg, og om de ikke får det de trenger, så setter det alltid spor. Det tror jeg at det gjør. Ikke nødvendigvis synlige spor, men at mange av barna med omsorgssvikt kan kjenne på en sorg, det tror jeg.

Det ideelle må jo være foreldre som er kjærlige og støttende som går sammen med deg, men samtidig ikke innbiller en at livet skal være problemfritt også. For jeg kan noen ganger bli oppriktig i stuss over hva folk synes er "urettferdig skjebne" og så er det egentlig bare påregnelig smårusk i et vanlig liv.