Hvorfor har du valgt å bo der du bor?

[LaLuna]

Vi har veldg forskjellig bakgrunn: Jeg er oppvokst i et stort hus med stor hage i Trøndelag, mens mannen er oppvokst i en treroms blokkleilighet i Groruddalen.
Jeg har bodd i Oslo mer eller mindre i 20 år. Bodde på Torshov da jeg traff mannen, og for ni år siden flyttet vi til en blokkleilighet i Groruddalen for å bo i samme nærmiljø som datteren hans.
Her har vi blitt boende fordi vi trives godt. Det er rett ved Østmarka, det er mange lekeplasser og bilfrie områder her, under 20 minutter med t-bane til sentrum, lett å få barnehageplass, og vi har stor balkong med fin utsikt nedover mot byen. For å nevne noe.
Å flytte ut av oslo er uaktuelt pga jobbene våre. Og vi har ikke noe ønske om å kjøpe hus, så da er det perfekt her vi er.
Når ungene flytter ut, har vi imidlertid tenkt å flytte til byen. Da vil jeg ha en loftsleilighet ett eller annet sted i sentrum.

[Kaija]

Vi bor her vi bor av mange grunner.
Nostalgi: Herfra har jeg de beste minnene fra blomstrende vårer og sjøsalte somre. Besteforeldrekos og is på brygga. Hele stedet gir meg en god følelse.

Familie: Vi prøvde å bo langt unna både mannens og min familie, og da ble vi veldig alene, så vi flyttet. Besteforeldre, tanter og onkler, og etter hvert søstra mi bodde her før vi kom. Samtidig med at vi flyttet hit kom også foreldrene mine flyttende. Og etter på kom broren min og hans familie. Trygt å ha et tett nettverk. Og så kan feriene i stor grad brukes på mannens familie.

Beliggenhet: Nær vakker og brukervennlig natur, med skog og sjø. Ikke lang vei til fjell og skimuligheter heller, og kort vei til hytta til oldefar, som vi får låne når vi vil. Passelig med småbyliv, og kort vei til større byer som Porsgrunn og Skien. Relativt kort til Oslo, og bare en spasertur til danske-/svenskebåten. Godt kollektivtilbud, men kunne vært enda bedre.

Tilbud: Mange fritidsativiteter for barna. Mange ting vi voksne også kan delta i. Konserter, spisesteder, teater og kino er innen rekkevidde. God barnehagedekning.

Skal vi flytte nå blir det helst til hus på samme sted, men de begynner å bli dyre. Litt lenger unna, men i samme kommune går bra, og til nød de nærmeste tettstedene i nabokomunen.

[Éowyn]

Jeg er vokst opp på landet på Østlandet. Flyttet til Bergen for å begynne på universitetet der.

Her traff jeg mannen min. Før vi fikk barn bodde vi i sentrum, men så flyttet vi litt utenfor. Men ikke lenger unna enn at vi kan gå til sentrum. Det er dessverre høye boligpriser her, men det er det jo i alle byer. Vi har nå kjøpt oss hus og flytter snart. Huset er i samme område som vi bor i nå, så sønnen min vil gå på samme skole som kameratene fra barnehagen. Det er gåavstand til skolen.

Verken jeg eller mannen min er bergensere så vi har ingen nær familie i nærheten. Det er det store minuset med å bo i Bergen. Vi skulle egentlig flytte østover i fjor sommer, men av diverse grunner ble dette ikke noe av. På den andre siden så trives vi veldig godt her. Her har jeg studievenninner, vi syntes byen er passe stor etc.

Om vi ender opp med å flytte fra Bergen om noen år vet vi ikke. Det eneste jeg vet er at jeg ikke kommer til å flytte "hjem" igjen. Jeg har aldri trivdes ordentlig på hjemstedet mitt. Jeg har nok innerst inne vært byjente hele tiden (kanskje det er genetisk? ).

[Acsa]

Vi bor i en nabokommune til Oslo. Det gjør vi fordi vi ønsket oss et lite hus og en hageflekk, og det hadde vi ikke råd til i Oslo uten å bo oss ihjel. Jeg er fra Oslo og trodde vel egentlig ikke jeg skulle flytte derfra noen gang, mannen og jeg bodde seks år på Majorstua og han trivdes egentlig ikke med å bo "i byen", så vi var enige om at han fikk 51% av stemmene når vi skulle flytte derfra. Vi har kort vei til toget, kommer oss kjapt inn til byen og til jobb, bor i skogkanten med hele marka innover. Jeg trives stort sett godt her, det er en fin blanding av etablerte boligområder, foreningsliv osv. og en god del andre "innflyttere".

[Selma]

Vi kom til Trondheim som studenter i -91 og siden har vi vært her! Vi blir nok værende her også, tenker jeg. Spesielt for mannen min er jobbmulighetene begrenset for manne min på stedet vi kommer fra.

Når vi valgte bosted i Trondheim, så spilte nærhet til jobb en viktig rolle (vi bor nærme jobben til mannen og det er temmelig sannsynlig at han blir værende i samme jobben i lang tid). Vi ønsket oss enebolig passe sentralt, men samtidig i et rolig og barnevennlig området. Vi stortrives i nabolaget og blir nok boende her!

[Skilpadda]

Vi bor i Oslo fordi det var her jeg fikk drømmejobben da jeg var ferdig med å studere (i Trondheim) for drøyt elleve år siden. Vi flyttet den gang til Tøyen fordi det var sentralt og rimelig og kort vei til jobben min, som var midt i sentrum, og vi har blitt boende fordi vi trives her, fordi vi liker å bo sentralt, og fordi vi er for late til å flytte. Både jobbmarkedet og omgangskretsen (og kulturtilbudet og klimaet) tilsier at vi blir værende i Oslo, selv om tanken på mer tilgjengelig familie og lavere boligpriser i svake stunder får oss til å dvele ved ideen om å flytte tilbake til Trondheim.

[cilen]

Jeg bor her pga mannen.. Han er fra Skien, og vi blir nok her både pga barna hans og jobben hans. Huset blir vi nok også boende i, siden han har bygd det selv. Hvis vi flytter på oss selger vi ikke huset, det har han sagt engang.. Men en plass ved vannet har vi begge lyst på. Jeg savner Arendal, særlig på sommeren. Og savner selvfølgelig gode barndomsvenner.

[Lykken]

Jeg er født og oppvokst i utkanten av Oslo, der hele mammas familie er fra. Vokst opp med tante, onkel og fettere i huset ved siden av og bestefar i huset bak oss. Tremenninger og andre slektninger i hus spredd rundt i lokalmilljøet. Det er egentlig en drabantby, men er fra den "gamle" delen.
Trodde nok ikke jeg skulle flytte fra Oslo, men da jeg og mannen kikket etter første leilighet så vi primært i områdene nær begge familier, og endte opp i Follo pga tilfeldigheter. Bor da med mannens bror, samboer og barn i gata nedenfor og svigers og annen svigerfamlie 10 min kjøretur unna. Min familie er da en halvtimes kjøretur unna, noe de synes er litt langt...
Jeg trives godt, vi har kjøpt hus i rolig villaområde, det er barnehager, skoler og turområder i umiddelbar nærhet, men bare 10 min gåtur til sentrum med alle butikker, kafeer, restauranter, storkino etc. 25-35 min togtur til Oslo, altså ikke for langt unna. Bademuligheter ved både sjø og skog. Vi er veldig enige om at vi ønsker å bo i hus med hage og vi vil bo slik vi selv vokste opp. Nærhet til familie og avlastning er veldig viktig for oss. Vennene mine har jeg i Oslo og Akerhus på andre siden, altså Lørenskogområdet, det er ofte litt for langt, det blir ikke bare stikke innom for å ta en kjapp kaffe. Jeg har ikke bodd så mange steder i mitt liv, og synes det er litt deilig å ikke bo der jeg vokste opp.

[LilleRosin]

Det er i grunnen litt tilfeldig at vi bor der vi bor. Jobben hadde en avdeling i nærheten av mammas barndomshjem. Og da ble det slik.

Jeg trives med størrelsen - en medium stor by. Nok av kaffe latte, og en haug av unger i nabohusene. Halvannen time til Oslo.

Jeg lengter stundom nordover, men mannen min er ikke nordfra og har ikke fryktelig lyst til å flytte. Det har blitt et lite kompromiss, å bo der vi bor.

[Zip]

Vi bor på lite tettsted fordi vi er oppvokst her. Kunne aldri tenkt meg å bo langt fra resten av familien og ingen av oss kunne tenkt oss å bo i by. Mannen er fra nabokommunen. Vi har overtatt mitt barndomshjem . Stort hus med stoooor hage (har traktorplenklipper ja )

[Gaia]

Jeg er en nomade, mannen er vokst opp ca en time utenfor Oslo. Vi bor nå i Oslo og jeg kan ikke tenke meg å flytte. Vi valgte nåværende bosted ut fra følgende kriterier:

- nærhet til familie på begge sider
- god skolekrets og gode fritidsaktivitetsmuligheter for barn
- tilgang til fine turområder
- god tilgang på offentlig kommunikasjon
- bolig innenfor den prisklassen vi ønsket oss med mulighet til oppgradering av størrelsen innenfor samme boområde
- tilgang til hage
- fornuftig planløsning (og dette var ekstremt viktig – vi lette i området i 1,5 år før vi fant noe vi ville ha)
- hyggelig bomiljø

Mannen har bodd like ved der vi bor nå før han traff meg, mens han studerte. Både han og jeg har familie i gangavstand, dog ikke foreldre. Faren min bor 5 minutter unna med bil, og er tilgjengelig også via kollektivtransport uten å måtte bytte. Moren min bor ca. 20 minutter unna. Vi har begge søsken som bor ganske nærme.

Det er dessuten mulig å få tak i en god kaffe latte i nærheten. Og det var selvsagt veldig viktig.

[annemede]

Vi trives med ca 20 min kjøring til sentrum, smogfritt, nytt rekkehus, mange barnefamilier, nærhet til barnehage og skole når den tid kommer, nærhet til jobb etc.

[Inagh]

Vi bor ca 20-30 minutter utenfor Oslo.

Det var mange grunner til at vi valgte å bosette oss her. Først og fremst har jeg nær familie her, så vi så potensielle barnevakter.

For det andre bor vi på et veldig barnevennlig sted. Det er mange småbarnsfamilier her, bare gangveier i området, så barna kan gå til skole uten å krysse en bilvei. Det er barnehager i nærområdet, så barna vil gå på skole med barn de har kjent fra de gikk i barnehagen. Det er også lekeplass i borettslaget.

For det tredje er det pendleavstand til Oslo, så mannen min kommer seg greit til og fra jobb.

For det fjerde er det nært kulturtilbud både i Oslo og andre byer/tettsteder.

Vi stortrives her og kommer ikke til å flyte før vi absolutt må!

[Tinka]

Vi bor på bygd/tettsted og trives godt her hvor alle kjenner alle, grunnen til at vi havnet her var flere:

Boligprisene. Vi kjøpte enebolig med 1 mål tomt til 635 000,- (Verdien er steget til ca 1,6 mill i dag.)

Svigers begynte å bli skrøpelige og vi ville være i nærheten av dem.

Hadde mange venner her fra før så jeg var godt kjent med miljøet etc.

Kjører med bil ca en time til Oslo, Tønsberg, Skien, Porsgrunn, Larvik.

Ca 40 min kjøring til Drammen.

[Isolde]

Vi bor 40 min ca fra Bergen sentrum.
Valgte å kjøpe hus her fordi det var nærme sambo. sin daværende jobb. Familien hans bor 5 min her ifra. og alle vennene våre som vi har kontakt med bor i kommunen.

Min familie bor på andre siden av Bergen og vi bruker ca 50 min ut der. Savner å bo nærme de til tider men vi har ingen venner der ute fordi jeg rett og slett ikke har noen av mine barndomsvenner igjen.

Hadde vi kjøpt hus igjen nå hadde vi kanskje kjøpt nermere sentrum siden både jeg og han jobber/studerer der nå men trives også ganske godt nærme familie og venner.

Har har både barnehage og barne/ungdomskole 200m borte i veien, egen hage og kjøpte rekkehuset til 1 500 000kr for litt over 1 år siden.

Kunne aldri tenkt meg å bo mitt i en by, dette på grunn av at jeg er oppvokst mitt i skogen selv og trives veldig med å kunne være ute å leke alene. Leke i mark og skog, ikke et ferdigbygget lekeplass kjøpt til en dyr penge.

Det jeg synes er negativt med å bo her er at han må pendle 45 min hver vei til jobb. Men han fikser dette med å stå opp tidlig så han er hjemme før kl 16 hver dag. Mulig dette må gjøres annerledes når vi får barn i barnehage men vi har 2 biler så kan godt være vi klarer å fikse det lett like vel.

[Macky]

Vi flyttet fra Oslo til Stavanger for 2 år siden pga:

• Nær min familie - hans familie er spredt rundt omkring
• Ville bo i en mellomstor by
• Ville ha noe større, og med prisene i Oslo så hadde vi ikke råd til det.

[Mei]

Veldig tilfeldig, og litt mot min vilje, at jeg bor i Oslo. Jeg er fra Tromsø og møtte mannen da jeg studerte i Bergen. Han studerte i Oslo, og siden jeg ble ferdig å studere først og vi var seriøst lei av avstandsforhold, ble det til at jeg flyttet til hovedstaden. I utgangspunktet skulle jeg aldri bli her. Med jevne mellomrom bestemmer vi oss for å flytte nordover (vi er begge nordlenninger), men hver gang ombestemmer vi oss igjen etter en tur nordover

Det som frister i Tromsø er slekt og barndomsvenner. Det som skremmer meg vekk er været og at det føles så langt fra "alt" annet nå ( ). Også er det mer gjennomsiktig på et vis? Det som holder meg i Oslo er slekt, nye- og gamle venner samt at det er sentralt i forhold til det meste. Boligprisene kunne lokket oss vekk, men det er ikke mye forskjell mellom Tromsø og Oslo egentlig.

Vi skal flytte til noe større etterhvert, og akkurat nå er vi enige om at det blir i nærområdene til Oslo. Men man vet jo aldri. Om jeg hører på Unni Wilhelmsens "natta sola" nok mange ganger ender jeg opp med å flytte nordover likevel.

[Agent Scully]

Sist gang flyttet vi på grunn av at mannen fikk jobb i utlandet. Jeg ville gjerne ha gangavstand til bysentrum for å slippe å være avhengig av bil for å gjøre småærend og for å kunne rusle en tur til byen med sovende baby i barnevogn. Jeg trenger ingen storby for å være lykkelig, en by på størrelse med en av de 10 største byene i Norge passer perfekt. Når vi en gang skal hjem igjen til Norge veier jobbmarked og nærhet til familie og venner tungt.

Jeg tror jeg kunne vært svinehappy i et lite kystsamfunn med bredbåndsoppkobling og en høy tetthet av unge nybyggere. Man rekker ikke å ha for mange venner hvis man skal være nært knyttet til dem, og kaffe latte'n lager jeg best selv med Nespressomaskinen min.

[Eria]

***

[Anuk]

Vi bor i Akershus, og det er egentlig helt tilfeldig at vi havnet i akkurat denne kommunen.

Det er vanskelig for meg å få jobb utenfor Osloområdet, så det er primært grunnen til at vi er her. Egentlig ville vi bo i Oslo også, men valgte det bort for å få større plass.

Da ble valget å se seg rundt innen en halvtimes reise fra Oslo, og det var her vi fant det rette stedet å bo. Rekkehus med god plass, hage, barnevennlige omgivelser, stille og fredelig. Men likevel kort vei til det meste. Trives veldig godt med hjemmet vårt, stedet vi bor på er ikke all verden - men vi begynner å gro fast.