Kvinners ansvar med tanke på å opprettholde tradisjoner i vår kultur

[GydaG]

Her tar vi ansvar for de områdene vi har behov for å dille med for vår egen skyld, og før sånne tradisjonsgreier pleier vi å ha en samtale i forbifarten hvor vi sammen bestemmer hvor lista skal legges.
Det glemte vi før påske, og jeg glemte helt å pynte med den ene påskekyllingen vi har, men vi kom oss da gjennom den høytiden på en fin måte allikevel.
Her var det forøvrig mannen som foreslo at vi skulle invitere folk vi liker på middag i påsken, og som fiksa det.
Og bortsett fra de 3 påskeharene ungene fikk av min mor var det lite som tydet på at det var påske her, men jeg hadde så fine gjester som ikke nevnte noe om mangelen på sånt.

Vi har heldigvis de samme innstillingene til sånne ting, den daglige utfordringen vi har er vel at vi trives med forskjellige grader av rot og rengjøring, men igjen- vi gjør det vi trives mest med selv, og er enige om en grunnleggende standard.

[Guava]

Jeg liker tradisjoner, men jeg liker ikke å styre, dille og ordne og nettopp derfor styres det veldig lite her hos oss. Hvor mye styr er det med bunader egentlig? Vaske skjorte og stryke ja.
Ikke det jeg tenker er en kjempejobb akkurat, men nå står jeg ikke og stryker den i timesvis heller. Utenom det? Ungenes skjorter strykes. Det er sånt arbeid vi deler på. Finklær har ungene stort sett allerede. De er jo i bursdager og lignende hele året og vi kjøper ikke inn antrekk spesielt for 17 mai. Må man det om man har penklær liggende?
Vi bruker hele dagen ute på arrangementer fra morgen til kveld. Ikke noe ekstra å vaske hjemme. Vi lager ikke middag 17 mai og lager ikke kaker med mindre vi sitter i 17 maikomite. Dette spises ute på fellesarrangement.

Jeg jobber 17 mai og vi har korpsbarn. Jeg synes likevel ikke det er mer styr enn en vanlig dag. Det er mye mer gøy enn hverdagene og det er mer stas, men det der med klagingen over alt som må ordnes skjønner jeg meg ikke på.

Noen synes sikkert vi er slappe tradisjonsmessig når vi ikke lager stort selskap hjemme og serverer treretters og pavlova og heller ikke vasker rundt huset denne dagen, men det får så være. Jeg skal sørge for mitt til å formidle tradisjoner likevel denne dagen på en litt annen måte.

[Observatøren]

Vi gjorde en nyttig øvelse i etterkant av en jul, der vi skrev ned de tradisjonene som er/var viktige for oss begge, og har siden jobbet etter den listen. Det viste seg at mannen min hadde helt andre forventninger til julen enn jeg trodde, og jeg hadde helt andre forventninger til 17.mai - alt preget av hvordan vi er vokst opp og hvilke familietradisjoner vi har vokst opp med.

Vi har gått på noen kræsjer med pyntenivå, jeg hater smådill og pynt, og mannen min ønsker seg til og med nisser på do. Men at det skal være bunad 17.mai, at det skal spises store mengder is, og at vi skal drikke champagne på kvelden - den holder stikk.

Jeg tenker at det er behagelig å droppe alt og spise Grandis istedenfor, men jeg velger å gjøre det for at barna skal ha noen referanserammer og tradisjoner. Og så gjelder det å være voksen nok til å snakke sammen om hvordan man skal prioritere og gjennomføre.

[Skilpadda]

Jeg synes de tingene som nevnes i HI er såpass sjeldne (og for det meste såpass lite omfattende) at det neppe er all verdens å hente, i forhold til utbrenthet, på å droppe dem. Samtidig er det klart det er lurt å vurdere grundig hvor den berømte listen skal legges, og å se på hvordan oppgaver kan fordeles i familien, men jeg synes det ville være synd å kutte akkurat de tingene som faktisk skiller jul, påske og 17. mai fra andre fridager og langhelger i året.

Jeg tror at for de fleste er det hverdagskjaset som sliter mest, og det er sikkert mer komplisert å ta tak i det, men nettopp derfor tror jeg også det er mye nyttigere.

Og så tror jeg, rent prinsipielt, at det er veldig viktig å ikke kaste stas og moro ut med badevannet når man skal kvitte seg med stressmomenter. Heller vaske huset litt sjeldnere, og venne seg til å la oppvasken stå en gang iblant, enn å droppe påskeegg, julefrokost og adventskalender, synes jeg.

[Toffskij]

Stas og moro er veldig viktig.

[Røverdatter]

Veldig bra skrevet, Skilpadda!

[gullet]

Skilpadda sa det!

Jeg synes det er viktig å holde på tradisjonene, men tradisjonene endrer seg med oss og tilpasses våre behov og tid.

Jeg er eldst i min familie og jente og har ofte følt at det har vært mitt ansvar å ta vare på tradisjonene, men samtidig har det alltid vært viktig for meg å gjøre "våre" ting.
I tillegg er det jo kommet flere mennesker inn i min familie og flere tradisjoner som må tas hensyn til.
Jeg synes vi har klart det uten stress og mas, og håper at ungene mine vil ta med seg noe av det vi har videre.

[Heilo]

Jeg synes HI har noen gode poenger men jeg vet ikke helt hva løsningene skal være. Det minner meg om min første samboer (forøvrig en selverklært feminist), som mente at det var nok å gjøre reint i huset hver tredje uke. Hvis jeg ønsket å gjøre reint oftere var det greit nok for han, men da var det ikke hans ansvar å delta...

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Nooria, her.

Skal vi ikke bare droppe å styre med 17. mai, bunader, adventskalendere, jul, barnebursdager og påskeegg?

Mye av dette er jo det hyggelige i livet. Men det kan være noen faktorer rundt som gjør at enkelte stresser mer enn de må. En del ting blir hauset opp kanskje mer enn de må, folk sammenligner seg med andre, og noen er veldig opptatt av at 'såpass må det være'.

Vi prøver å legge lista der den passer oss, og rekker vi ikke alt, så rekker vi ikke alt. Bursdagsstress har vi kjøpt oss fri for ved å feire det ute mange ganger, 17. mai har vi de to siste årene ikke 'feiret', men dratt på tur til Sverige. I år blir det derimot opplegg på skolen igjen. Vi kjøper kalender, men pynter masse med både hjemmelaget og bortelaget til jul og påske, og klarer ved skippertaksmetoden å få vasket både her og der i løpet av et år. Baking liker ungene, så det får de holde på med. Og hva andre gjør må nå de bare gjøre. Jeg blir sliten av hverdagen jeg, jeg vil heller se en serie sammen med mannen enn å vaske vinduer, og tenker at de kvaliteter som jeg vil stå for - den jeg vil bli husket for - ikke ligger i det at det må være perfekt eller best eller uovertruffen. For hvem gjør jeg det for da? For meg og familien? Eller for at andre skal mene at jeg er flink og har det på stell? Ungene mine liker at vi ordner og styrer sammen om ting. Men de liker også bare det at vi har tid sammen. Jo mer jeg rydder, vasker, fikser, ordner og stresser, jo mindre tid med dem og det jeg liker å gjøre. Så ' bra nok' prøver jeg bevisst å jobbe ut fra på alle områder i livet. Det er ingenting som tilsier at noen har noen fare her i gården.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg synes de tingene som nevnes i HI er såpass sjeldne (og for det meste såpass lite omfattende) at det neppe er all verdens å hente, i forhold til utbrenthet, på å droppe dem. Samtidig er det klart det er lurt å vurdere grundig hvor den berømte listen skal legges, og å se på hvordan oppgaver kan fordeles i familien, men jeg synes det ville være synd å kutte akkurat de tingene som faktisk skiller jul, påske og 17. mai fra andre fridager og langhelger i året.

Jeg tror at for de fleste er det hverdagskjaset som sliter mest, og det er sikkert mer komplisert å ta tak i det, men nettopp derfor tror jeg også det er mye nyttigere.

Og så tror jeg, rent prinsipielt, at det er veldig viktig å ikke kaste stas og moro ut med badevannet når man skal kvitte seg med stressmomenter. Heller vaske huset litt sjeldnere, og venne seg til å la oppvasken stå en gang iblant, enn å droppe påskeegg, julefrokost og adventskalender, synes jeg.

Så enig!

Jeg tror det å stelle i stand til bursdager og høytider, lage koselige tradisjoner for barna, pynte oss med bunader på 17.mai o.l. heller er av det som gjør at jeg unngår sykmelding, framfor å drive meg mot en. Dette er ting som gir meg glede og livskvalitet, ting jeg gleder meg til og ser fram til som lyspunkt i hverdagen. Det som gjør meg sliten er når ting hoper seg opp på jobb, hoper seg opp i huset, jeg rekker ikke å ta tak i noe av det fordi det hele tiden er andre ting som skal rekkes. Selvsagt kan dette "andre ting" av og til være det koselige som jeg har nevnt, og dermed bidra til stresset, men da er det ikke først og fremst dette jeg vil kutte ned på eller delegere. Da er det desto viktigere å ta vare på det som gir meg glede, og heller effektivisere/delegere/kutte ned på det andre som tynger.

[Puslingen]

Eg trur nok at om 17. mai eller jul, eller egentleg kva ein har av tradisjoner blir eit ork og eit slet, bør ein ta ein kikk på kvardagen sin. Ofte er det der sliten ligg, men ein ser det ikkje før det kjem noko ekstraordinert på toppen.
Eg var der før, og vil aldri tilbake. Når stresset set seg så hardt mellom skulderblada at ein får vondt av å trekkje pusten, bør ein gå i seg sjølv litt. No er skuldrene senka betrakteleg. Det viktigaste eg har gjort er å kvitte meg med ting. Mindre ting= mindre rot, og dermed er kvardagen meir overkommeleg. Dessuten har eg byrja og sei nei. Nei til dugnad, verv etc. Maxgrensa er nådd, og eg må avslutta noko før eg kan ta på meg noko nytt.

Eg MÅ ikkje bake 7 slag, eg kan klare meg med familiens to favoritter. Eg MÅ ikkje stilla med 3- retters meny til familieselskap, det er lov å be om at dei tek med t.d. dessert. Eg MÅ ikkje stilla på alle dugnader, stands, komiteer, skulearrangement osv. Eg kan sei at eg stiller neste gong, men i i dag/ denne veka/ denne månaden/ dette året er for travelt.

Det skal vera kjekt og du skal ha lyst til det, det skal ikkje følast som ei plikt og eit ork.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Og så tror jeg, rent prinsipielt, at det er veldig viktig å ikke kaste stas og moro ut med badevannet når man skal kvitte seg med stressmomenter. Heller vaske huset litt sjeldnere, og venne seg til å la oppvasken stå en gang iblant, enn å droppe påskeegg, julefrokost og adventskalender, synes jeg.

Jeg er langt på vei enig med deg, men når jeg ser hvor mye tid en del bruker på adventskalendere, julegaver, julevask, julepynt, julemat, julekaker osv., holder på i ukesvis og samtidig er lei seg for at det er så travelt, så tenker jeg at det går an å ha hyggelige tradisjoner som er moro og stas uten at det skal bety stres og mas. Og det finnes så klart folk som kan klare alt dette og mer til uten at det blir stress og mas, men for de fleste så kan det være lurt å legge lista på et litt annet nivå.

Det viktige når man bor sammen med en annen er å bli enige om hva som er akseptabelt nivå på alle disse hverdags- og festtingene, synes jeg, slik at det at den andre ikke bidrar nok også blir et stress- og irritasjonsmoment. Hvis mannen min hadde insistert på at jeg skulle bidra til strøkent hus 1-2 ganger i uken, avansert søndagsmiddag, hverdagsmiddager fra bunnen av, adventskalender til to barn med små gjennomtenkte gaver eller aktiviteter osv. osv., hadde jeg himlet meg ut døren med limpistolen i hånden ganske raskt, tror jeg. Nå er han heldigvis ikke sånn, og det er vel mer jeg som har senket kravene i forhold til hva som er godt nok for oss. Jeg er fra et møblert hjem og en slekt der det er veldig klare formeninger om hvordan ting skal være.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Jeg er langt på vei enig med deg, men når jeg ser hvor mye tid en del bruker på adventskalendere, julegaver, julevask, julepynt, julemat, julekaker osv., holder på i ukesvis og samtidig er lei seg for at det er så travelt, så tenker jeg at det går an å ha hyggelige tradisjoner som er moro og stas uten at det skal bety stres og mas. Og det finnes så klart folk som kan klare alt dette og mer til uten at det blir stress og mas, men for de fleste så kan det være lurt å legge lista på et litt annet nivå.

Det er jeg veldig enig i. Men jeg syntes å droppe alt dette var en litt for drastisk måte å redusere stresset på.

[Charlie]

For meg er det viktig å samle de jeg bryr meg om noen ganger i året. Men det er helt klart at jeg legger lista mye lavere enn mora mi. for det første er renholdet hetl ute å kjøre ifht tidligere generasjoner... Liftgardinenene mine har jeg aldri giddet å demontere for vask Ja, jeg vet ikke en gang om de kan vaskes?!

Menyen legger jeg opp etter hva som er lettvint, og som er klart når gjestene kommer. Jeg lager aldri mat som krever kokkelering etter at gjestene har kommet, ut over den siste finishen før servering. Jeg lager heller ikke de mengdene min mor mener er nødvendig. Hun vil ha "rikelig" - det skal være masse mat igjen etterpå slik at hun er sikker på at folk er mette. Jeg lager det jeg tror det går med, og av og til blir fatene tomme (og da vet man jo ikke sikkert om noen kanskje ville hatt litt til... Men der er jeg helt samvittighetsløs og tenker at de får heller spise mer kake).

Men noen ting har helt klart blitt mye verre fra da jeg var barn. Barnebursdager, f.eks. Nå er det helt vanlig her omkring at barn har 3 selskaper. Ett for klasse/barnehage, ett for familien, ett for vennefamilier. Adventstalendre har tatt helt av blant veldig mange, både i arbeid og i kostnader. Da jeg var liten, var det enten en kjøpt sjokoladekalender eller en med plastikkfigurer det gikk i . De som hadde hjemmelaget kalender fikk typ etpar smågodt i hver luke. Mens nå er det gaver i 24 dager som koster 20-100 kr pr dag, har jeg inntrykk av. Da jeg var barn, var sånt noe julegaver under juletreet. for ikke å snakke om gaveberget. Jeg husker t vi skrev lister over gavene vi fikk, og det var ikke mer enn at alle barn husket hver gave og hvem de hadde fått den av. Det tror jeg skulle godt gjøres at barna i vår familie klarer - enda de er ikke av de som får mest, akkurat.

Jeg tror ikke en gang det er særlig bra eller sunt, verken for barna, oss eller samfunnet.

[Matilda]

Jeg blei visst så opptatt av å surmule at jeg helt glemte å si det Skilpadda og de som kom etter sa. Stas og moro er nødvendige lyspunkt som gjør resten gjennomførbart, så det ville være tull å kutte det ut. Når vi går gjennom hva som skal prioriteres her hjemme, så er sånne ting viktig. Vi skjærer ned til beinet om vi må, men det gjennomføres. Det blir kanskje ikke vaska noe særlig før pynten kommer opp, for eksempel. Eller vi utsetter riving av veranda enda lenger, fordi vi vil sitte på den i påsken. Sjøl om det betyr at vi kanskje ikke blir ferdige i sommer heller... Er det travle tider på jobb, så går jobb foran fram til en satt dato, og i den perioden er det sandkasse i gangen, tårn av reint tøy på vaskerommet og kjøpekake. Men kake - det skal vi ha.

Faktisk - fram til sommeren har vi én voksen som virker her hjemme. Huset er bomba, ingen gjør spennende ting med ungene, vi har ikke hatt annet enn nær familie på besøk siden seinsommeren i fjor. Vi gjør aldri noe særlig ut av 17. mai, og det har jeg savna lenge. Så i år , når det burde passe minst av alt, så skal vi ha noe enkel servering og kaffe og kake og be noen. Fordi vi trenger det.

[Røverdatter]

Jeg syns det er hverdagen som er mest slitsom og at de hyggelige tingene er slitsomme fordi de kommer på toppen av hverdagen. Dersom løsningen skal være å droppe de hyggelige tingene så tror jeg at jeg legger opp først som sist. Det er bedre å ta inn at det faktisk er ganske slitsomt å være to som jobber 100%, ha to barn som krever oppfølging og hus som krever husarbeid og vedlikehold, men at det er sånn vi har valgt å ha det. Så får det være lov å sutre og klage litt en gang i blant uten at man får sykemeldingsstatistikker og alskens samfunnssorg i hodet. De fleste av oss er faktisk ikke sykemeldt.

Det skal da ikke være tabu å syns bittelitt synd på seg selv en gang i blant vel?

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Nooria, her.

Det er tråder på forumet om kvinner og sykemelding. Så nærmer det seg 17. mai og vi fokuserer på bunadskjorter og bunadsko. I tråden om kvinners sykemeldinger blir det påpekt at mye av det vi kvinner sliter oss ut på egentlig ikke er nødvendig å gjøre.

Jeg bare lurer på en ting. Skal vi ikke bare droppe å styre med 17. mai, bunader, adventskalendere, jul, barnebursdager og påskeegg? Såvidt jeg kan se er dette elementer i vårt kultur som kvinner tar en uforholdsmessig stor del av ansvaret for. Vi styrer og stresser. Er det verdt det? Er det nødvendig?

Selv er jeg glad i både julefeiring, 17. mai og bursdager altså, men ønsker vi å opprettholde disse tradisjonene, så er det kanskje behov for å anerkjenne at det er en jobb som må gjøres og at det må være en viss rettferdighet i hvem som utfører denne jobben? Eller?

For å svare på spørsmålet ditt - nei, det synes jeg ikke vil skal. Men vi skal fordele arbeidet og eventuelt legge listen lavere. Hva er viktig og hva er mindre viktig.

Her er fordelingen hos oss (på de tingene du har spesifisert):
17. mai - Vi deltar ute på aktiviteter, men inviterer ikke hjem til oss. Eller jo, i fjor gjorde vi det. Da satte vi frem en flaske musserende sent på kvelden og koste oss med venneparet som var invitert. Ungene spiste is (fra boks)
bunader - mannen stryker skjortene
adventskalendere - kjøper kalender på Panduro. Har sluttet å lage kalender til tre barn. For mye styr.
jul - jeg planlegger, han gjennomfører i stor grad (baker, vasker, handler etc)
barnebursdager - som jul, det jeg alltid har ansvar for er gaver. Skulle gjerne delt mer på det, men innser at jeg liker bedre å planlegge hvem som skal ha hva enn å vaske gulv.
påskeegg- HÆ? Hvor lang tid tar det å fylle et egg med godteri? Den der klarer vi begge.

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Det skal da ikke være tabu å syns bittelitt synd på seg selv en gang i blant vel?

Nei. Det kan tvert imot være en god medtringsstrategi for noen av oss. Eller i alle fall en nødvendig start på en sunn prosess. Det sier min gode venninne Adlitam.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Matilda, her.

Nei. Det kan tvert imot være en god medtringsstrategi for noen av oss. Eller i alle fall en nødvendig start på en sunn prosess. Det sier min gode venninne Adlitam.

Lur venninne.

Å glatte over og late som at alt er happysnappy når man egentlig er ganske sliten er iallefall ikke sunt.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Lur venninne.

Å glatte over og late som at alt er happysnappy når man egentlig er ganske sliten er iallefall ikke sunt.

Særlig hvis man sitter og gråter over hjemmelaget sjokolade og marsipan til å fylle påskeegget man har dekorert selv.