Enda mer om sykemelding

[Polyanna]

Jeg tror dessverre 100 % sykemelding er såpass mye enklere for alle parter at det litt for ofte blir løsningen.

Delvis sykemelding krever tettere oppfølgning fra legen (for å vurdere graderingen), mer tilrettelegging og fleksibilitet fra arbeidsgiver (vikar eller ikke? Hvilke prosent? Kan personen tillegges noen faste oppgaver eller ikke?) og mer fra arbeidstaker (møte kollegaer når man har mest lyst til å grave seg ned).


En annen ting, fra HI: Når det gjelder press på folk i en allerede sårbar situasjon: Jeg tror at for "nysyke" (fått første hjerteinfarkt, fått kreftdiagnose, gått på veggen) så er de midt oppe i en sorgprosess som gjør at nesten ALT vil føles som en belastning og en påminnelse om sorgen de er påført. Sorgen over å ikke være frisk og rask arbeidstaker. Dette er noe leger og folk selv bør være bevisst på og klar over. De er i "sorg" på sett og vis, og bør anerkjenne at det er DET som slår inn når de tar slike oppslag som dette personlig.


For jeg syns det er viktig at leger og forskere sier fra når de mener å ha belegg for at leger gjør folk sykere med sykemeldingspraksisen sin. Uten at andre sykemeldte skal føle at det er en pekefinger mot DEM.

[Jessica]

Mange kloke ord her. Mine tanker går på hvordan det skal bli for oss som er kronisk kreftpasienter og går under konstant cellegiftbehandling. Skal vi presses ut i jobb i gode perioder?

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Det vil også kreve endel av arbeidsgiver. Det at en tidlig går tilbake i feks 50% jobb, betyr ikke nødvendigvis at den personen greier å yte full fart den tiden de er på jobb. Jeg tenker at man burde se på hvilke arbeidsoppgaver som fungerer, og man burde også få lov å ha litt "slakk" inntil man ser at ting fungerer igjen. Jeg tror dessverre ikke alle arbeidsgivere ønsker eller har mulighet for å gjøre det, og det tror jeg arbeidstaker er fullstendig klar over - og derfor ønsker man kanskje først å gå tilbake i jobb når man er helt sikker på at det funker.

Ja, det er en veldig sårbar posisjon å være i når man ikke klarer å yte det som ellers kreves på jobb i en periode. Har man da f.eks. et dårlig arbeidsmiljø eller en arbeidsgiver som ikke er særlig ok, så går man kanskje rundt og frykter konsekvensene.

På noen arbeidsplasser har arbeidsgiver og/eller kolleger en klar forventning om 100% innsats og yteevne de timene man er på jobb, til tross for gradert sykmelding. Da er man veldig utsatt.

Arbeidslivet er noen steder ganske tøft og jeg kan forstå at det på enkelte arbeidsplasser rett og slett ikke er trygt å være med mindre man kan yte maks. Og noen steder så er det rett og slett urealistiske forventninger. Det er noen som virkelig ikke skjønner at man ikke er frisk 40% av tiden dersom man er 60% sykmeldt.

Men så er spørsmålet: Hvem eier dette problemet? Hvem bør eie det? Og hvordan kan man evt. gjøre noe med det samtidig som man ivaretar sykmeldte?

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

En annen ting, fra HI: Når det gjelder press på folk i en allerede sårbar situasjon: Jeg tror at for "nysyke" (fått første hjerteinfarkt, fått kreftdiagnose, gått på veggen) så er de midt oppe i en sorgprosess som gjør at nesten ALT vil føles som en belastning og en påminnelse om sorgen de er påført. Sorgen over å ikke være frisk og rask arbeidstaker. Dette er noe leger og folk selv bør være bevisst på og klar over. De er i "sorg" på sett og vis, og bør anerkjenne at det er DET som slår inn når de tar slike oppslag som dette personlig.

Det kan nok stemme for noen.

Men, for ordens skyld: Når det gjelder generaliseringer og skjev fremstilling så reagerer jeg like mye når det rammer andre grupper enn den jeg tilfeldigvis selv har vært en del av. Og ikke alle som reagerer sliter selv emosjonelt.

[Anuk]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

På noen arbeidsplasser har arbeidsgiver og/eller kolleger en klar forventning om 100% innsats og yteevne de timene man er på jobb, til tross for gradert sykmelding. Da er man veldig utsatt.

Ja. Nå vet ikke jeg hva mine kollegaer har snakket med sjefen om på tomanns-hånd, men jeg har aldri sett at det har blitt tatt spesielt hensyn til delvis sykmeldte. Tvert i mot, så er det heller slik at man nesten forventer at de skal gjøre hele jobben sin på den korte tiden de er der. Så for min del hadde jeg vært skeptisk til å gå inn på en delvis sykmelding. Slik jeg ser det nå (som frisk) tenker jeg at kan jeg først gå på jobb kan jeg like gjerne være der hele dagen... Kortere dag = masse ekstra stress. Men selvfølgelig, det er ulike typer sykdommer.

Jeg synes det er rart at man snakker så mye om at syke skal tidligere tilbake i jobb, når realtiteten vel heller er at de som har et handikap, er delvis syke eller av en eller annen grunn ikke greier å yte maks, blir skviset ut av arbeidsmarkedet.