Slitsomt å ha barn?

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Jeg er ærlig med Guttungen rett som det er - "nå må du være grei å ikke mase, somle - hva det nå må være - fordi mamma er veldig sliten akkurat nå." For innimellom er jeg sliten, og da syns jeg det er ok at han får vite hvorfor mamma kanskje er litt fraværende/har kortere lunte, hvordan jeg nå måtte være i humøret. Jeg forteller ham også at jeg syns det er slitsomt om jeg må si ting flere ganger til ham, at det er slitsomt å måtte krangle etc.

Men så passer jeg da også på å fortelle ham at "nå er mamma sliten, men det er ikke din skyld, bare så du vet det," sånn at han ikke skal tro det alltid er et pes å ha barn, stakkar.

Her er vi også.
Jeg tror det er viktig å sette ord på ting, fordi det da blir lettere for dem å forstå.
Jeg kan fint si til storebror at jeg synes han er slitsom når han gjør sånn eller slik f o r d i ditt eller datt. Man må jo da forklare hvorfor man synes det er slitsomt, og at det hadde vært like slitsomt om det var en annen som gjorde det samme.
De er veldig inneforstått med at jeg aldri kunne tenkt meg å være dem foruten, og at de er det som er viktigst i livet mitt, selv om jeg av og til er sliten, sur og lei, for det kan faktisk mammaer bli også.

[Katta]

Jeg tror at de fleste barn tåler å høre at det kan være slitsomt å ha barn. Som saklig og nøytral informasjon, ikke som min bestemor kunne finne på å si "det er du som gjør at faren din blir så fort gammel, sånn som du bråker, han blir jo utslitt". Jeg husker jeg hadde gangsyn nok til å skjønne at så ikke var tilfelle, men jeg har filosofert litt over de utsagna der etter jeg fikk barn selv, og de blir bare mer og mer utrolige.

Men Tjorven, nå har hun fått noe å tenke på. Ting kan være både hyggelige og slitsomme på samme tid, og i dette tilfellet trumfer hyggelig slitsom mange ganger. En av de mange tinga i livet som er verdt det selv om man blir litt sliten.

[ItsOnlyMe]

Det kan vere slitsomt for barn å ha voksne innimellom også
Men for å svare seriøst; ja, det kan vere slitsomt å ha barn. Men det er heldigvis mer morsomt og givendes, enn slitsomt. Og uten barn hadde livet vert skikkelig uendelig trist og A4 tenker jeg! Jeg ville aldri aldri vert dem foruten, uansett hva og hvor slitsomt det kan vere tiltider. Og det er sant som Appelsin sier, av og til må man bare ta seg tid, selv om man føler at man ikke har det akkurat der og da. 5 - 15 - 30 min ekstra av og til kan gjøre en stor forskjell på stemningen i hjemmet resten av dagen.

Forøvrig det er vel ikke barna i seg selv som er slitsomme, det er oftest situasjonen/e rundt, som kan gjøre det slitsomt.

[Propella]

Vel, jeg har sagt at til ungene at jeg syns det noen ganger er slitsomt å ha barn. Det er ikke lett når en sitter på do og skal ha hjelp, en trenger hjelp lekser og den siste også vil ha hjelp til et eller annet. Spesielt eldstejenta har reflektert over dette og har sagt at hun kan forstå hvorfor det kan være slitsomt før hun slo fast hun var jo verdt det.

[mamaria]

Jeg synes som regel at arbeidet rundt det å ha barn er det mest utmattende. Jeg vil heller bruke tida mi med dem, og ergo henger jeg etter med en bunsj ting relatert til unger og hus. Da føler jeg at jeg ikke strekker til i den grad jeg tror "alle andre" gjør.

[Mandino]

Ja, det kan være slitsomt, men det er også vidunderlig og det slitet jeg absolutt ikke ville vært foruten.

[Tallulah]

Ja og tja. Jeg syns ikke det er barnet i seg selv som gjør hverdagen min slitsom, det er heller jeg. Som glemmer å spise et eple før henting, slik at det blir slitsomt med noen som vil hoppe, sprette, klatre, spørre og grave. Det kan også bli slitsomt i hverdagen når man er vant til å være to, og plutselig er én i en periode. Det kan være slitsomt når man plutselig oppdager at man ikke har hatt personlig space på mer enn én meter rundt seg i mange dager. Men det er i grunn situasjonene som gjør det slitsomt, ikke barnet. Jeg kunne fint svart at til tider er det slitsomt, men ikke at det er slitsomt generelt. Jeg ville også forklart hvorfor hverdagen er mer slitsom i perioder. Men selvsagt er det slitsomt å ha barn til tider.

[Nip]

Tja, litt vanskelig å si.

På en måte er jo alt slitsomt (å lage mat, trene, jobbe, spille fotball, ha barn, være alenemamma osv), alle tingene liker jeg jo veldig godt. Så tror jeg heller skal la være å tenke at det er slitsomt for man kan jo ikke gå rundt å kalle alt det heller, så da må jeg heller finne noen få ting som faktisk er det, da blir det nok ikke de fine og koselige tingene som er over. Å være skikkelig syk er en ting som faktisk er slitsomt

[Libra]

Jeg synes ikke du var for ærlig i svaret ditt nei. Når man får frem at noe kan være både slitsomt og givende, koselig, hyggelig etc - så er jo det sannheten. Jeg tror ungene godt kan få reflektere over det.

[Nin]

Jeg elsker barn og vil gjerne ha dem rundt meg hele tiden.
Men så hender det jeg er syk da, eller har en voldsom hodepine og sånt. Og da er alt slitsomt, inkludert barn.
Men summa sumarum så synes jeg faktisk ikke det er slitsomt å ha barn, det er det beste jeg vet.

[Cabrel]

Her er jeg helt på linje med Inagh og sjuggerpløm.

I blant er det slitsomt å ha barn, og i blant synes nok barna det er slitsomt med oss også. Jeg synes det er helt greit å vise barna at vi også kan være slitne, og at man av og til blir mer sliten enn andre ganger.

[goldnugget]

Jeg synes man kan svare ærlig på det. De litt større skjønner godt at noen/noe kan være slitsomt. De opplever det jo selv.

Våre er 2, 4 og 6 år. Det kreves en god del energi og engasjement, men slitsomt er det bare når de er syke i tur og orden og nettene blir helt ødelagt....

[Maz]

Det er jo veldig forskjellig hvor mye folk prioriterer barna sine. Hvor tett de følges opp, og ikke minst har barn forskjellige behov.

Det er da vel greit at barn vet at det kan være slitsomt å være den beste forelderen du kan, men at det er noe du velger å gjøre likevel.

Nå har jeg et enebarn med veldig mye fokus. Jeg synes ikke det er slitsomt, men det er klart det er anledninger der det blir slitsomt.

[Smash]

Det er slitsomt i perioder. Akkurat nå er jeg mye alene med ungene mens mannen enten kjører nødslakt eller jobber i huset. Når da storesøster trenger hjelp med leksene, lillesøster er lei av å ligge i gulvet og lillebror vil kose i fanget og jeg helst skulle ha laget ordentlig middag før storebror skal på trening, da er det nesten uholdbart å være alene.
Heldigvis er dette for en periode, og nå nærmer det seg slutten.
Å ha barn i en vanlig hverdag er veldig fint. Sitte rundt middagsbordet mens alle forteller hvordan dagen har vært, storungene gjør lekser mens jeg rydder opp etter middagen og småungene ligger og herjer på på gulvet sammen med pappa'n. Da er jeg sånn godsliten når ungene er i seng og jeg kan falle i sofa'n med PC'n i fanget.

Men det har skjedd flere ganger de siste ukene at jeg har sagt unnskyld til de to store, for jeg har vært helt utslitt. Da er lunta utrolig kort, og det har gått mest utover de. Men med en god samtale og en lang kos, så er samvittigheten litt bedre, og tålmodigheten bedre neste dag.

[Blondie]

Jeg synes ikke det er slitsomt å ha barn, men hverdagen kan være slitsom. Det er barna fullt ut orientert om. Blant annet er de tvunget til å ta hensyn til at jeg rett så ofte har migreneanfall. Jeg ønsker ikke å gi dem inntrykk av at det er de som er slitsomme, men jeg tror nok ikke det er så vanskelig for de store å innbille seg at det kan bli litt mye med 2-åringen for eksempel.

[Teofelia]

Hadde jeg fått et slikt spørsmål i dag, hadde jeg garatert svart at det var ufattelig slitsomt og at jeg ikke kunne fatte hvordan jeg klarte meg.

Les: halvårets største deadline på onsdag, gressenketilværelse og feber.

[Dronningen]

Jeg tror ikke jeg ville sagt det så direkte, men forklart det mer som en del av en helhet - hvis jeg i det hele tatt hadde sagt noe om det. Greit nok at en del barn klarer fint å håndtere ærlige svar, men jeg synes ikke at de skal gå rundt å tenke på at de "er slitsomme" for meg. Det er ikke sikkert de klarer å se nyansene. Det er det vel mer kombinasjoner av ting i tilværelsen som gjør ting slitsomt, og hva jeg måtte tenke om det blir vel mer min greie og ikke barnas problem. Men joda, jeg kan si hvis jeg blir irritert av noe, lei av noe, eller oppgitt av noe. Men en sånn generell betraktning som at "det er slitsomt å ha barn" - nei det hadde jeg ikke sagt.

[Che]

Jeg synes heller ikke at det er sånn kjempeslitsomt å ha barn - men dette skulle vel kanskje ikke tråden handle om - Å svare barna direkte på spørsmål gjør jeg - litt uten at tenke meg om av og til. Har Storebror spurt meg om det er slitsomt å ha barn, så har jeg nok sagt noe om at det er litt slitsomt men mest koselig - eller noe sånn.

[Lucifer]

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

Det tror jeg også. Noen ganger somler de så voldsomt fra SFO ned til bilen - de skal klatre i klatrestativet, balansere på steinene og gå "snarveien". Jeg kunne reagert ved å bli masete og stressa, tenke på middagen som ikke blir påbegynt før klokka ditt, sukke og stønne slik at det smitter over på dem, de bruker lengre tid og jeg blir mer frustrert, og enden på visa er sure barn i bilen og fremdeles sure barn når jeg begynner på middagen, som av den grunn aldri blir ferdig, jeg må brannslukke krangling i samtlige av husets rom underveis.

Alternativet er selvfølgelig å la dem klatre lenge i klatrestativet og balansere på alle steinene, skryte av hvor flinke de er, nyte synet av løv som faller fra bjørkene, småprate litt med en Hedda som Hvit har blitt kjent med, eller med mammaen til Odin som bor mye nærmere enn vi trodde, la dem leke og leie hverandre ned "snarveien" og sette seg syngende i bilen, for å fortsette skrål og vennlig lek hjemme mens jeg lager middag i fred og ro.


(det blir jo ofte litt av det ene og litt av det andre, men jeg har lært meg å velge alternativ 2 stadig oftere)

Verre synes jeg det er på morgenen når klikken tikker farlig fort og mellomste skal velge votter og finner bare en av favorittparet og jeg har nok en tendens til å jage på han. Noe jeg vet han ikke tåler. Største kan slå seg vrang for et eller annet og minste løper ut døra uten frykt for hverken biler eller andre farer. Jeg maser og maser. Alt går galt og ungene hyler.
Kunne jo gitt f... i at jeg kom for sent og smilt osv.... Er ikke flink til det nei... Prøver innimellom og alt går som regel glattere og faktisk fortere da.

Er enig i at som regel er det mer morsomt enn slitsomt å ha barn i hverdagen, men noen ganger er det utrolig slitsomt og det bør barna takle å høre så lenge man også sier den andre delen, ja.

[Susse]

Jeg har fått spørsmålet og jeg har svar ja. Det var riktignok eldstemann som spurte, han så vel at jeg var temmelig kake den dagen. Jeg hadde nesten 40 i feber og var alenemamma med 4 stk.
Jeg hadde nok svart ja samme hvem av ungene som hadde spurt akkurat da. Tror slett ikke ungene har noe vondt av å høre sannheten, i allefall ikke når de er så store som våre.