Føler du deg trygg?

[Røverdatter]

Jeg er ekstremt mørkeredd og husredd om jeg er alene. Det har jeg vært siden jeg var liten og det handler antakelig om helt andre ting enn at jeg ikke føler meg trygg. Jeg går sjelden alene i mørket selv om jeg bare skal en bitteliten bit. Jeg er ikke redd for å bli voldtatt eller slått ned, bare generelt redd når det er mørkt.

[Sansa]

Det flotteste med å virkelig bo på landet, som vi gjør, er at man slipper å være redd for å gå ut om kvelden / alene (med mindre man er mørkredd selvfølgelig). Her kjenner alle alle, og det er ingen farlige personer her. Hadde det vært det, hadde de heller ikke kommet langt, da man er avhengig av å reise herfra med båt. For første gang i livet går jeg ute om kvelden helt uten å være redd. Folk flest her ute låser ikke dørene sine om natta engang.

Jeg er likevel til tider veldig redd for at noe ille skal skje oss, men da dreier det seg helst om sykdom eller ulykker.

[Esme]

Ja. Går alene gjennom Grønland, Tøyen og opp til Vålerenga på natten uten at jeg er engstelig for det. Statistisk sett er det jo så liten sjanse for at noe skjer.

Men jeg må si at folk i Oslo virker veldig engstelige altså, jeg har flere ganger opplevd at tullinger på offentlige busser sitter og trakasserer andre uten at noen sier ifra.

[daffy]

Jeg dro opp en gamme tråd. Det skal man jo egentlig ikke gjøre, men jeg lurer på om dere føler dere mer eller mindre trygg i Oslo nå enn for 5 år siden?

Jeg tok meg en joggetur i går kl 21 på en mye brukt joggesti i grensen boligområde/ marka i en volsdstatistisk sett veldig fredelig bydel i Oslo. Jeg møtte kun et par tre personer på veien, men kjente at jeg angret på turen mens jeg løp fordi jeg ikke følte meg trygg.

Det gjør meg så sint. Jeg begrenser altså hva jeg gjør og når fordi trygghetsfølelsen er borte. For 5-10 år siden hadde jeg knapt tenkt på at det kan være farlig å gå i en fredelig bydel på en lys sommerkveld.

[Kirsebær]

Jeg vet ikke om jeg vil påstå at jeg føler meg mindre trygg akkurat i Oslo, men jeg har blitt gamlere. Jeg er er mer utrygg på generelt grunnlag.
Hos meg er det en sunn skepsis som har kommet,da. Jeg har vært fryktløs og noen ganger veldig naiv i hele mitt liv fram til jeg passerte 30. Fremdeles naiv og godtroende, men skjønner at man må ta noen forholdsregler nå og da.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av daffy, her.

Jeg dro opp en gamme tråd. Det skal man jo egentlig ikke gjøre, men jeg lurer på om dere føler dere mer eller mindre trygg i Oslo nå enn for 5 år siden?

Jeg tok meg en joggetur i går kl 21 på en mye brukt joggesti i grensen boligområde/ marka i en volsdstatistisk sett veldig fredelig bydel i Oslo. Jeg møtte kun et par tre personer på veien, men kjente at jeg angret på turen mens jeg løp fordi jeg ikke følte meg trygg.

Det gjør meg så sint. Jeg begrenser altså hva jeg gjør og når fordi trygghetsfølelsen er borte. For 5-10 år siden hadde jeg knapt tenkt på at det kan være farlig å gå i en fredelig bydel på en lys sommerkveld.

Kjenner meg litt igjen når du sier du blir "sint". Jeg blir også "sint" når jeg får denne følelsen. Og ja, det hender den kommer noen ganger, det må jeg innrømme men det er sjelden, heldigvis.

[Harriet Vane]

Jeg bor ikke i Oslo lenger, så jeg vet vel ikke helt hva jeg ville følt om jeg bodde der,men jeg antar jeg ville følt meg like trygg som jeg alltid gjør.

Jeg er ikke mer risikoorientert enn jeg var før, omtrent samme, tenker jeg. Aldri pirattaxi, lite ute på byen, henger ikke spesielt mye med folk jeg ikke kjenner godt, drikker meg aldri sanseløs...Jeg løper og går tur alene på fjellet og skogen, også i mørket. Jeg er litt mørkredd, men det er ikke overfallsmenn jeg er redd for. Det er bare eh...mørket. Men jeg løper allikevel.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Ja. Går alene gjennom Grønland, Tøyen og opp til Vålerenga på natten uten at jeg er engstelig for det. Statistisk sett er det jo så liten sjanse for at noe skjer.

Men jeg må si at folk i Oslo virker veldig engstelige altså, jeg har flere ganger opplevd at tullinger på offentlige busser sitter og trakasserer andre uten at noen sier ifra.

Esme, skrev du dette før eller etter den famøse kaféturen deres - var det på Tøyen, tro?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Esme, skrev du dette før eller etter den famøse kaféturen deres - var det på Tøyen, tro?

Det er nok før, skrevet i 2007.

Og forsøket på veskenapping skjedde til og med på Kampen, hvor det er veldig rolig.

[tink]

Jeg holder meg blant de naive og trygge. Det finnes nok situasjoner der jeg kanskje burde ha vært mer engstelig eller på vakt, men det har jeg ikke anlegg for.

De siste årene har jeg vært veldig sjelden ute på byen, og definitivt ikke hatt noen anledning til å vase mer eller mindre beruset rundt i sentrum alene.

[Tallulah]

Jeg føler meg i bunn og grunn trygg. Men jeg er jo ikke dum heller, jeg tar aldri pirattaxi, raver ikke møkkfull alene inn i bakgatene, og frekventerer ikke rosenkrantzgate på nattestid i helgene.

[Timar]

Jeg føler meg trygg i mørket så lenge det er andre mennesker i nærheten. Dvs jeghar ikke noen problemer med å gå alene fra byen over Grønland og Tøyen, men er mer betenkt for det siste stykket som er mindre befolket. På dagtid og egentlig så lenge det er lyst ute, føler jeg meg trygg.

Men jeg går ikke gjennom byens parker alene nattestid, altså.

[Dronningen]

Nei jeg føler meg ikke trygg overalt. Er mørkredd, husredd og skeptisk av natur. Er ikke trygg i egen hage en gang om det er bekmørt der en høstkveld.

[Timar]

Alene i huset på landet der jeg har vokst opp, føler jeg meg ikke helt trygg. Knirk i alle kroker.. Nei, takke seg til blokkleilighet i byen med naboer på alle kanter

Ja, i det store og hele så føler jeg meg trygg. Det gamle deilige huset mitt, som knirker i alle dørstokker osv. gjør meg ikke redd nei. Jeg hadde vært mer redd midt inne i en by, for der er det mye rart...
Og når man ferdes i tettbygde strøk etter mørkets frembrudd, så får man ta sine forholdsregler etc.

Det skulle tatt seg ut om jeg var redd, jeg som alltid er alene med gutta. Det hadde jo blitt helt uholdbart.

[ingling]

Jeg er jo utrolig sjelden ute seint på kvelden, men jeg føler meg slett ikke trygg alle steder. Før gikk jeg f.eks. glatt gjennom Slottsparken til buss/tog hvis jeg var på den kanten av byen, det gjør jeg ikke lenger. Hvis jeg går i åpne, belyste gater føler jeg meg derimot helt trygg. Jeg har nok også blitt eldre, for i yngre dager har jeg gått i betydelig mer suspekte strøk i utlandet uten å være spesielt redd, og det var egentlig bare teit.

Men ja, tryggheten min har blitt utfordret av at det har vært såpass mange overfallsvoldtekter i Oslo, eller at vi har fått vite om flere av dem enn før.