Å oppdra andres barn

[Mamarazzi]

Vårt hus = våre regler. Det skulle da bare mangle.

[Puslingen]

Det er vel kanskje feil å bruka ordet oppdra i denne diskusjonen, ein opplyser og irrettesetter vel heller. Eg oppdrar ikkje naboens ungar, men eg irrettesetter i forhold til våre husregler, og forklarer kva som er ok og ikkje. Oppdra ungane får dei gjera sjølv.

[Vimsen]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Vi har en liten kar som er mye på besøk hos oss. Han stortrives og spør alltid om å få være med hjem til oss. Vi liker å ha ham hos oss også. Han setter pris på snuppas nærvær og er veldig god lekekompis med knerten.

I det siste har han blitt skikkelig husvarm. Tidligere har han vært ekstremt høflig og litt reservert. Han er fremdeles høflig, men slett ikke reservert lenger. Han har nå begynt å foreta seg ting som virkelig ikke er lov hjemme hos oss; herpe lego som snuppa har bygd, hoppe i sofaen, mase om godterier osv. Siden han ikke lenger oppfører seg som "gjest" så har jeg begynt å oppføre meg som "mor". Han får kjeft på lik linje med mine unger (og jeg er nok noe mer høylydt enn mange) og jeg har begynt å korrigere oppførsel.

Det føles veldig rart. Hvordan forholder dere dere til unger som blir såpass husvarme hjemme hos dere?

Helt klart "mor". Mine barn har også noen venninne som går inn hit som de vil. Da blir de jo behandlet som mine egne.

[Tjorven]

Jeg har også alltid tenkt mitt hus = mine regler.

Men jeg kjenner at det er litt forskjell i dette tilfellet siden han ikke oppfører seg som om han er på besøk lenger. Derfor går jeg lenger i mine irettesettelser og korreksjoner enn jeg tidligere har gjort hos små gjester. Det er nok bare det som føles nytt og underlig.

Men vi liker den lille karen, altså. Og han liker helt klart oss.

[kjerstisin]

Her i huset gjelder våre regler og ungene får klar beskjed om de bryter de. Nye barn vil vel få noen flere sjanser en et godt tilvent barn. Om jeg har hatt noen episoder med barnet som er på besök sier jeg fra til foreldrene, dette for at barna skal kunne høre at jeg sier ifra og at selv om mamma og pappa ikke er der, så vet de..... Tror faltisk at med de barna som er som hjemme her så behandles de likt med mine barn

[Inagh]

Hos oss, gjelder våre regler, enkelt og greit.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Vi har en liten kar som er mye på besøk hos oss. Han stortrives og spør alltid om å få være med hjem til oss. Vi liker å ha ham hos oss også. Han setter pris på snuppas nærvær og er veldig god lekekompis med knerten.

I det siste har han blitt skikkelig husvarm. Tidligere har han vært ekstremt høflig og litt reservert. Han er fremdeles høflig, men slett ikke reservert lenger. Han har nå begynt å foreta seg ting som virkelig ikke er lov hjemme hos oss; herpe lego som snuppa har bygd, hoppe i sofaen, mase om godterier osv. Siden han ikke lenger oppfører seg som "gjest" så har jeg begynt å oppføre meg som "mor". Han får kjeft på lik linje med mine unger (og jeg er nok noe mer høylydt enn mange) og jeg har begynt å korrigere oppførsel.

Det føles veldig rart. Hvordan forholder dere dere til unger som blir såpass husvarme hjemme hos dere?

Sånne "bonusbarn" blir korrigert på lik linje med egne barn. I hvertfall nesten. Litt mildere blir de nok behandlet, men ja, de blir korrigert. Det er jo en fordel for dem også det - å kunne bli kurset i å være gjest i trygge omgivelser.

Barn på besøk blir behandlet som mine egne barn. Det kan være jeg forsøker å være bittelitt mer pedagogisk, enn jeg av og til er med mine egne barn.
Men jeg er ikke redd for å si ifra, og kan være som Tjorven ganske høylydt.

[Stine-mor]

Men hva med de som rett og slett ikke tar til seg hva som blir sagt til de? (Gjelder ikke Vesla, Mama. )

Eldste har ei venninne som er veldig husvarm. Forsyner seg i skaper, stjeler godteri (siste stunt ), ber om penger for å gå i butikken for å kjøpe godteri, osv.
Samtidig som hun er veldig ufin verbalt. Baksnakker alt og alle. Alle er så stygge, dumme, har ikke riktige klær, merker, mobil osv.
Liker ikke maten vi serverer (typen: spiser kun loff med nugatti air), klager, stønner og akker seg når vi ikke lager egen mat til henne.

Nå er hun her naturligvis ikke så mye lenger, og er hun her ønsker jeg at de er ute. Blir smårar av å hele tiden måtte snakke til henne, for hun fester seg ikke ved det likevel.

[Jeanett]

Hjemme hos oss er det våre regler som gjelder. Snuppa har en god venninne som alltid er på besøk, hun får tilsnakk akkurat på lik linje som mine barn. Hun er ekstremt husvarm og oppfører seg akkurat som om hun er vår, egentlig blir hun vell som vårt ekstra bonus barn

[Misteri]

I mitt hus er det mine regler som gjelder. Sier ifra klart og tydelig jeg også om ting som ikke er greit eller lov.

[Mjau]

Jeg syns det er helt på sin plass å oppdra andres barn litt jeg. Jeg gjør det på jobb hver eneste dag.

Og jeg tipper jeg ikke vil være redd for å korrigere litt den dagen snuppa begynner å dra fullt huset med lekekamerater heller.

Jeg syns generelt sett vi er for redde for å oppdra andres barn litt her og der i hverdagen. Innenfor rimelighetens grenser selvfølgelig. Men jeg syns ikke man skal godta hopping i sofaen av barn på besøk. Og vil de ikke ha maten som serveres så kan de jo alltids gå hjem og spise der?

[Susse]

Barn på besøk ofte behandles som egne barn,og det vet de etterhvert også. Barn som ikke er så godt kjent hos oss får litt mer slækk i starten. Jeg er streng, det får jeg stadig høre, men jaggu har vi huset fullt allikvel.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Susse, her.

Jeg er streng, det får jeg stadig høre, men jaggu har vi huset fullt allikvel.

Ja, er det ikke rart? Jeg får klar beskjed om at jeg er streng, men allikevel spør samtlige unger om å være med hjem til oss nesten hver eneste dag. Dette selv om de fikk klar beskjed om hvor skapet stod dagen i forveien.

Han lille karen jeg skrev om i HI kom her om dagen og sier: "Du, mammaen til snuppa, jeg liker så godt å være hos dere jeg." Og sånt er jo veldig koselig å høre.

[tink]

Joda, gjester får beskjed hos oss også, litt tydeligere etterhvert som de bør kjenne reglene mer.

Også tenker jeg at dersom min store gutt oppførte seg slik hos andre, ville jeg satt pris på tilbakemelding. Og det sier også jeg til våre nye naboer, som har en kul 9-åring som leker godt med gutten vår. Vi øver rett og slett litt på det med å kunne gå og ringe på til en nabokompis. Nytt og spennende!