Spinnoff: Når er det ok å ringe nødnumre?

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

I så fall ringer du politiet når det brenner og brannvesenet når noen bryter seg inn. Men de setter jo over da, så det går bra.

Jeg visste det var noe feil.
Jeg er best på 1-1-3.

[Maxine]

Har ringt to ganger ved bilulykke, en gang da guttungen var 2-3 år gammel, og fikk kokende vann over brystet. Da var de rimelig kjappe med ambulansen, for å si det slik. Jeg hadde allerede stappet guttungen i kjøkkenvasken, noe som hjalp, og vi ble kjørt til sykehuset i nabobyen med ambulansen.

[Ru]

Jeg følte meg forresten som en fjått og idjått den gangen Knottentotten skulle til verden. Vannet gikk, hodet var ikke festet og den gang var rutinen ved KK at man skulle legge seg ned og ringe etter ambulanse.
Det gjorde jeg jo selvsagt ikke, for jeg hadde ikke rier, men vi ringte derimot føden. Og fikk beskjed om å ringe 113 og rekvirere ambulanse.
Jeg følte at det var totalt unødvendig og bortkastede ressurser og bekymret meg mer for om andre hadde trengt ambulansen mer enn meg enn at jeg skulle føde på veien eller noe.
Det var en fin tur, da. Det skal de ha, ambulansefolkene. De satte vel pris på en rolig tur de også!

[Ru]

@mamaria: Vi ringte brannvesenet i fjor var det vel? Det veltet røyk og flammer opp av et boligfelt på andre siden av dalen for oss, og det så ut som om flammene hadde gått gjennom taket. Selv min mann som har jobbet som brannmann trodde det brant.
Det gjorde visst halve nabolaget også, for det var mange som hadde ringt.

Idioten som brente bråtebrann (som sto 5 meter til værs) fikk godt med kjeft og 2 brannbiler på utrykning.

[Tallulah]

Det kommer nok litt an på hvor jeg er. Siden vi bor sentralt i Oslo så ringer jeg ofte til legevakta direkte, når det gjelder sykdom.

Jeg har ringt sykebil to ganger. En gang da jeg overvar en scooterulykke og tok meg av den forulykkede damen etterpå. Hun var bevisst, men meget fortumlet og i sjokk, og dermed helt ute av stand til å ta seg av seg selv. Det tok ca 15 minutter før de kom, men jeg hadde av og på kontakt med nødsentralen underveis. De ringte meg tilbake for å si at ambulansen var på vei, og da ambulansen ikke fant fram.

Den andre gangen var det en alkoholiker som hadde falt og slått hull i hodet, og jeg ble skjelt ut, og fikk beskjed om å ikke ringe for slikt tull.

Politiets nødnummer har jeg ringt når jeg har følt at det har hastet. 2 ganger i trafikken; en jeg oppfattet som full, og en ungdomsgjeng som lekte seg med å kjøre forbi på innsiden på motorveien. Jeg har også ringt dem en gang da en svært rusa mann danset i vinduskarmen på det åpne vinduet i 6. etasje på et hospits, og da jeg ble slått ned av en narkoman. Jeg ble tatt seriøst alle gangene, selv om vedkommende som tok i mot hospitssamtalen nektet å tilkalle en politibil om jeg ikke kunne gi ham nøyaktig adresse. "Hospitset på Kiellands Plass" holdt nemlig ikke. For ikke lokalkjente: Det er klin umulig at Oslopolitiet ikke har hørt om Kiellands Plass og Hospitset der.

Er det bilinnbrudd, alarmer som står og går, og ting jeg ikke får forhindret ved å ringe politiet, eller hvor det ikke haster, da ringer jeg vanlige politinummeret.

[Avatar]

Jeg har ringt AMK en gang. Det var da minsten hadde sterke feberkramper og ikke våknet igjen (vi fikk ikke vekket han etter at han sluttet å krampe).

Og også ringt brannvesenet en gang pga bilbrann.

[Fibi]

Jeg har brukt nødnummer to ganger.

Første gang var jeg fjorten år, og sommerjobbet som "dagmamma". Jeg var hjemme hos en familie, og passet de to barna deres mens de var på jobb. Jeg hadde laget meg en kopp te som seksåringen ville smake på. Jeg var på vei til å finne en kopp vann, slik at hun kunne få en kopp ikke-helt-kokvarm-te som var bare hennes da hun klarte å helle min absolutt-helt-kokvarme te over et bart lår. (Sommerkledd i shorts.) Jeg slenger henne i dusjen, mens jeg ringer nødnummer. Fikk beskjed om at det var helt riktig. Heldigvis kom moren hjem like etter, og vi kjørte til legevakten. Andregrads forbrenning over store deler av låret. Var ikke mye høy i hatten da, nei. Men jeg fikk fortsatt sitte barnevakt frem til de flyttet til utlandet et år senere, så jeg tror ikke moren bebreidet meg.

Andre gangen jeg brukte nødnummer ringte jeg til brannvesenet for å varsle om brann hos naboen. Jeg ble møtt av et surt menneske som bjeffet at "jajaja, du er femte som ringer, de ER PÅ VEI!"

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Fibi, her.

Men jeg fikk fortsatt sitte barnevakt frem til de flyttet til utlandet et år senere, så jeg tror ikke moren bebreidet meg.

Hadde det eksistert døgnåpne barnehager hadde hun kanskje ikke gjort det.

[Jinx]

Jeg har ringt 113 mange ganger på jobb,og en gang hjemme. Det var da datteren min hadde åpnet en boks med Afipran.Jeg fikk beskjed av giftsentralen om å ringe dit.

[Tallulah]

Jeg ble forresten reddet av brannvesenet ut av en heis engang. Det var litt flaut og veldig gøy. Det var en glassheis, og jeg ble stående fast med haka i høyde med gulvet i første etasje. Så sto jeg der da, til tre kjekke brannmenn kom og bente opp dørene og løftet meg ut.

[Skremmern]

[Fibi]

Nå kom jeg på den ene gangen mamma har ringt nødnummer. Nå, 16 år senere, ler vi oss skakke av hele greia.

Mamma skulle for første gang sitte barnevakt for sin nye niese på seks måneder. Hun hadde vært litt snørrete, men ikke noe å ta på vei for. Vesla sovner fint i reisesenga, og mamma slapper av og klapper seg selv på skulderen. (Mamma har litt angst for å ha ansvar for små babyer helt alene, nemlig. ) Så hører vi plutselig hosting fra rommet. Jeg går inn for å høre, og det går opp for meg at ungen sliter med å puste. DramadronningFibi (som i tillegg er midt i fjortissalderen) hyler "HUN FÅR IKKE PUSTE!" og fibimamma kommer løpende. Mamma har da aldri hørt om falsk krupp, så hun tenker ikke tanken på at det kan være noe i den retningen. Hun er overbevist om at nå dør ungen. Nødnummer ringes, ambulanse sendes, og jeg står på terassen og hulker med en gispende baby i armene. Mamma hikster og hulker inn i telefonrøret og blånekter å legge på før ambulansen har kommet. Plutselig kommer det ambulansefolk opp trappene, og intet mindre enn to ambulanser står utenfor. De tar med seg mamma og lille gispebaby, og drar avgårde. På vei til sykehuset kvikner vesla til, og fjoller og ler noe voldsomt med ambulansemannen. Når de kommer frem bæsjer hun seg ut, og mamma må slukøret spørre om det er mulig å få låne bleie og rene klær til henne. Jenta smiler som en sol hele tiden, og ler bare noen titter på henne. Strålende fornøyd med all oppmerksomheten, antar jeg. Når folkene på sykehuset spør hva ungen heter klarer ikke mamma å svare. De hadde litt problemer med å finne navn til henne og akkurat der og da klarer hun ikke å huske hva de endte opp med, så hun må ringe hjem til meg for å få svar. Så spør de hva moren til barnet heter, men det klarer hun visst heller ikke å svare på. (Tante var samboer, men hadde vært gift tidligere, og mamma ante ikke hvilket etternavn hun hadde)

Enden på visa var at mamma måtte ta taxi hjem i pysjen, og på sokkelesten, midt på svarte natta, med en strålende fornøyd smårolling.

[Robyn]

Jeg har aldri stått ovenfor dilemmaet hvor jeg har måtte avgjøre om jeg skulle ringe ambulanse eller ei, de gangene det har vært aktuelt har andre tatt valget. Minsten ble hentet i ambulanse når han brakk benet på skolen (pga. store smerter) og jeg ble hentet i ambulanse på legekontoret en gang (lungebetennelse, jeg var steindårlig). Da var det hhv rektor og min lege som bestilte ambulanse. Jeg selv ville neppe bestilt ambulanse til meg selv, men til minsten hadde jeg nok gjort det siden han hadde så store smerter at vi ikke hadde sjans til å flytte han selv.

For meg ville nok forsvarlighet og smerter være avgjørende, samt hvor alvorlig jeg evt. mistenkte det var.

Når det gjelder brannvesenet har jeg ringt 110 en gang når jeg jobbet på bensinstasjon og det begynte å brenne i motoren til en bil som sto ved en pumpe ( ), mens politiet har jeg stort sett brukt vaktnummeret og ikke 112 til da ingen av tingene jeg har ringt for har hatt sånn veldig bråhast. (Har da ringt for bl.a. fyllekjører, bilist jeg mistenkte var påvirket av narkotika, tydelig dement bilist som ikke hadde noe i trafikken å gjøre etc. Alt fra bensinstasjon-perioden min. )

Må forøvrig legge til at jeg alltid har fått god hjelp og ordentlige svar når jeg har ringt. Siden jeg ikke har ringt 112 kan jeg ikke helt si hvordan nødnummeret virker, men de har i allefall alltid vært takknemlige og tatt henvendelsene mine seriøst når jeg har ringt. Fyllekjøreren ble tatt, han jeg mistenkte var ruset var kjenning av politiet (og definitivt påvirket), og jeg har satt i gang en storstilt politiaksjon etter en biltyv som politiet var på leting etter. Det skjedde på en nattevakt og jeg kunne lese om det på tekst-TV når jeg kom hjem etterpå. 'Etter tips fra en ansatt på Shell' - det var meg det.

[Minty]

Jeg har ringt 112 en gang, mamma og jeg kjørte da bak en bil hvor føreren åpenbart ikke hadde noe bak rattet å gjøre. Fikk da bryskt beskjed om å ringe 02800, greit nok. Vi mistet bilen ute av syne på en sidevei. Ble oppringt senere på dagen av politiet som hadde funnet vedkommende og bilen og det var en helt riktig vurdering å kontakte politi.

En annen gang ringte jeg 02800 og ga dem beskjed om en båt som lå "rart" i vannet (vanskelig å avgjøre om den hadde gått på grunn eller holdt på å synke men det så egentlig ikke så dramatisk ut); da fikk jeg tlf senere om at de hadde funnet en person i kjølen på båten og jeg hadde faktisk reddet livet hans ved å ta den tlf. Det ble et oppstyr uten like i lokalsamfunnet og jeg var mest av alt kjempeflau; 17 år og svært sjenert.

Sambo fikk beskjed om å "slutte å ringe" etter tlf nr 2 til 113 en gang han fant en overstadig beruset fyr liggende tynnkledd i en dam i minusgrader. Fyren blødde fra hodet og sambo fikk ikke kontakt med han. AMK hadde ikke kapasitet. Heldigvis kviknet fyren etterhvert til, blødningen så ut til å være overfladisk og han stablet seg på beina og låste seg inn i en blokk like ved.

[Propella]

02800 har jeg ringt flere ganger når jeg ser merkelig kjøring. Flere ganger har jeg sett at bilen blir stoppet.

Alarmnr ringer jeg "støtt og stadig" på jobb. Det blir sånn når man jobber hjemmetjensten. Jeg er egentligen veldig glad jeg har ringt til 113 så mange ganger. Det er ikke farlig og de er flinke til å veilede. Privat har vi bare ringt en gang. Det var når mellomstepropellen slå hull i panna. Propellmannen fikk litt sjokk og ringte dit i stedet for legevakten. Hun hadde et står på 7-8 cm i panna som sprikte veldig og alt man kunne se var blod og noe hvitt. Jeg holdt meg heldigvis kald og hadde lagt på press på såret. Han ble bedt om ringe legevakten. Vi kjørte henne inn og hun ble sydd.

[Katta]

De eneste gangene jeg har snakket med AMK har vært når jeg sitter på jobb. Da har jeg ringt dem opp for mye rart. Men da ringer jeg ikke 113 heller, jeg har dog ropt "ring 113" et par ganger når jeg står der med en dårlig unge og trenger folk. (Vi bruker det nummeret internt også).

Jeg burde ringt AMK da mannen min ble dårlig før jul i forfjor. Jeg burde hatt vett til å få tak i en ambulanse. Men det er noe med at når man jobber på intensivavdelinger, måler man folk etter litt feil standard. Jeg vil mene at en mann som må sette seg for hver andre meter ikke er noe å sitte i kø på legevakta med sånn egentlig.

[Katta]

Jo, og så har jeg ringt 112 en gang, det var villmannskjøring deluxe. Da fikk jeg HVOR ER DU? som svar, det var en de jaktet på og hadde mistet i biljakt. Litt action i hverdagen.

[Pelen]

Jeg hadde synts at det var bra om det var samme nummer til både politi, ambulanse og brannstasjon i Norge, slik som det er i mange land. Jeg tror at jeg fortsatt har dem i telefonen og jeg husker 113, men de andre kan jeg ikke. Det hadde vært mye enklere og man måtte ikke ta vurderingen hvor man skal ringe om det er en situasjon der flere trengs (ja, jeg vet at de ordner opp om man bare ringer et sted).

Ellers så har jeg følt at jeg har tatt de riktige bedømningene når jeg har ringt nødnummer, også når andre har gjort det for meg (heldigvis bare behov en gang).

[Nextlife]

Jeg tenker at det er riktig å ringe nødnummer når situasjonen man er i oppleves alvorlig og å kunne komme ut av kontroll relativt raskt.

[Martis]

Jeg har ringt nødnummeret 3 ganger. Første gangen når Junior fikk spysyken som baby, jeg var helt sikker på at han holdt på å kveles og vi fikk ikke kontakt med han. Veldig snill og rolig mann på telefonen som lyttet helt til vi hadde kontrollen. Andre gang midt på vinteren og jeg traff en veldig gammel mann på min vei til trikken, han hadde på seg pysj og kunne ikke gjøre rede for seg. Politiet ble irritert og skulle kanskje sende noen. Og jeg fikk ikke stoppet mannen, som bare fortsatt å gå. Tredje gangen var når jeg hørte naboen rope på hjelp gjennom veggen. Han hadde ramlet fra sengen sin og jeg fikk ikke tak i vaktmesteren. Full utrykkning med politi, sykebil og brannbil.

Den første telefonen hadde jeg ikke tatt i dag (erfaren), men de 2 andre syns jeg var helt kurante.