Trenger vi et tverr-trosrettlig/livssynsnøytralt samlingsted?

[Milfrid]

Jeg synes det var fint skrevet. Og jeg kjente meg veldig mye mer igjen i de tankene, enn i Brun-Pedersen sine.

Og så må jeg si takk for fnatten sine innlegg i tråden, de var lærerike mht prestere rolle i sorgsituasjoner.

[Darth]

Anne Holt sier i grunn det jeg vi si som tilsvar til Jens Brun Pedersen.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Der jeg synes han bommer en del (og jeg har lest mange innlegg av både ham og Gule) er at HEF skal representere det nøytrale i motsetning til andre. HEF er like lite nøytrale som det kirken er, men de har absolutt en lik rett til å delta på den arenaen som andre.

Jeg er enig i at HEF ikke er nøytrale. Det jeg syns er vanskelig som humanist, og som kanskje Brun-Pedersen også syns, er å finne HEFs form i slikt arbeid når det ritualistiske og det å ha et eget rom for dette strider mot humanismens natur.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Hvis deres livssynsmessige behov i slike situasjone dekkes bedre fra HEF enn fra Røde Kors må det defineres.

Akkurat den er litt vanskelig syns jeg. For på et vis så ville nok en livssynsnøytral person fra Røde Kors kunne gjøre jobben like godt som en utsent fra HEF, men på en annen måte så kan man ikke garantere at en person fra Røde Kors greier å holde seg fullstendig nøytral, hvis personen f.eks. er personlig kristen. Dette vil spille inn på hvordan personen driver sorgarbeid tenker jeg, fordi det ligger som kulturgrunnlag og "mekanisme". I tillegg syns jeg veldig ofte humanister blir "avspist" med det nøytrale, fordi det er vanskelig å definere ikke-tro som en slags tro. Det ser man jo ofte i skolen også, at man tar hensyn til de ulike trosretningene, men ikke til dem som ikke tror.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Hva er HEF-ernes spesifikke behov i slike sammenhenger?

Aner ikke. Jeg vil tro det varierer veldig. Det er lett i forhold til bryllup, begravelser og konfirmasjoner, men sorgarbeid som dette er jo mye vanskeligere å definere hvordan man vi ha, all den tid man ikke opplever behovet så ofte. Heldigvis!

Og av og til blir jeg sår på at min mangel på tro ikke blir respektert, uten at jeg vet hvordan jeg vil at det skal respekteres. Så det er ikke lett!