"Barnet mitt har adhd, men er så vanskelig"

[Pastill]

Opprinnelig lagt inn av ingrid-lille, her.

Men samtidig, jo jeg synes synd i foreldre som har barn med ADHD og lignende diagnoser. Jeg unner ingen foreldre å ha syke barn.

Men jeg klarer ikke ta klaging og surking seriøst når de samtidig som de klager over at ting er vanskelig, ikke prøver enkle grep for å se om hverdagen kan bli lettere.

Det blir som å sitte i en stol på torsdag formiddag i en skitten og utvasket joggedress, drikke cola og spise potetgull og klage over at man er tjukk og ser ut som et dass.

Man kan vel ikke helt sammenligne det å gjøre ting for seg selv om det å skulle ta seg av et barn. Et barn er prisgitt foreldrenes avgjøreser, mens ingen tjukke mennesker faktisk ØNSKER å være tjukke. Er nok litt mer komplekst enn som så.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av ingrid-lille, her.

Men samtidig, jo jeg synes synd i foreldre som har barn med ADHD og lignende diagnoser. Jeg unner ingen foreldre å ha syke barn.

Men jeg klarer ikke ta klaging og surking seriøst når de samtidig som de klager over at ting er vanskelig, ikke prøver enkle grep for å se om hverdagen kan bli lettere.

Det blir som å sitte i en stol på torsdag formiddag i en skitten og utvasket joggedress, drikke cola og spise potetgull og klage over at man er tjukk og ser ut som et dass.

Jeg tror veldig mange ikke tar med i beregningen at veldig mange foreldre som har barn med ADHD og lignende opplever å føle utbrenthet på kroppen. Er man utslitt kan selv de enkleste og mest nyttige endringene virke uoverkommelige. Noen ganger kan kraftløsheten, motløsheten og resignasjonen være så tilstede at man nesten ikke makter det man allerede gjør.

Selv om det er lurest sånn og slik.

Det er også greit å ha i bakhodet at familier som lever med en eller annen form for sykdom/funksjonshemming ofte opplever å bli pepret med gode råd om alt fra homeopati til juling. Er man sliten og stuck i utmattelsen er det kanskje ikke like greit å sile.

Veldig ofte er det ikke omsorgen for barnet som er det slitsomme. Det er alt det rundt. Søknader, ansvarsgruppemøter osv. osv. Noen ganger må man velge mellom å bruke de kreftene man har på å stille opp administrativt (møter, papirer, legebesøk, skjema) eller å jobbe med barnet. Ofte kan det å prioritere det administrative på sikt gi avlastning og økonomisk rom for å følge opp barnet bedre. osv.

Jeg forsvarer ikke at man ikke gjør lure ting. Jeg ville bare si noe om at ting som virker så lettvint sett fra utsiden kanskje ikke er det. At noe som ville vært overkommelig for oss og dermed også egoistisk å la være å gjøre kanskje er noe annet for andre.

Dette er en av de virkelig viktige grunnen til at avlastning og andre støtteordninger + velvilje fra samarbeidspartnere som skole etc. betyr mye for barnet. For når de andre tingene faktisk fungerer så gir det mer spillerom for foreldrene å faktisk fokusere på sin oppgave.

Å ha et funksjonshemmet barn med alt det administrative ekstraarbeidet det kreves betyr rett og slett at man har et barn som trenger en mer enn vanlige barn og at man selv som foreldre ofte blir mer bundet opp av de administrative arbeidet og dermed har mer man skal gjøre på mindre tid og krefter.

Om man virkelig vil løse problemer er dette en viktig ting å ha i bakhodet før man omtaler en særdeles vanskelig situasjon og utifra egne forutsetninger.

[Marian]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det er også greit å ha i bakhodet at familier som lever med en eller annen form for sykdom/funksjonshemming ofte opplever å bli pepret med gode råd om alt fra homeopati til juling. Er man sliten og stuck i utmattelsen er det kanskje ikke like greit å sile.

Veldig ofte er det ikke omsorgen for barnet som er det slitsomme. Det er alt det rundt. Søknader, ansvarsgruppemøter osv. osv. Noen ganger må man velge mellom å bruke de kreftene man har på å stille opp administrativt (møter, papirer, legebesøk, skjema) eller å jobbe med barnet. Ofte kan det å prioritere det administrative på sikt gi avlastning og økonomisk rom for å følge opp barnet bedre. osv.

Jeg forsvarer ikke at man ikke gjør lure ting. Jeg ville bare si noe om at ting som virker så lettvint sett fra utsiden kanskje ikke er det. At noe som ville vært overkommelig for oss og dermed også egoistisk å la være å gjøre kanskje er noe annet for andre.

Dette er en av de virkelig viktige grunnen til at avlastning og andre støtteordninger + velvilje fra samarbeidspartnere som skole etc. betyr mye for barnet. For når de andre tingene faktisk fungerer så gir det mer spillerom for foreldrene å faktisk fokusere på sin oppgave.

Å ha et funksjonshemmet barn med alt det administrative ekstraarbeidet det kreves betyr rett og slett at man har et barn som trenger en mer enn vanlige barn og at man selv som foreldre ofte blir mer bundet opp av de administrative arbeidet og dermed har mer man skal gjøre på mindre tid og krefter.

Om man virkelig vil løse problemer er dette en viktig ting å ha i bakhodet før man omtaler en særdeles vanskelig situasjon og utifra egne forutsetninger.

[Angelique]

Opprinnelig lagt inn av nikki, her.

Vi har en gutt på 15 år med AD/HD.Han går ikke på medisiner lenger av forskjellige årsaker.Vi prøver ut Eye q,og det ser faktisk ut til å ha en effekt

Me too!!!

EYE Q (Omega 3 og 6 fettsyrer) har en helt utrolig effekt sammen med minimalt med sukker hos oss.
Vår gutt er 12 år og har ADHD, men er ikke hyperaktiv, har bare konsentrasjonsproblemer i tillegg til Dysleksi

Han får lørdagsgotterier på lik linje med de andre her i huset, men vi holder oss til melkesjokolade og potetgull til alle

Faktisk er hans resultater med alt dette så bra,at Pål Zeiner vurderer å skirve en rapport om det

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Angelique, her.

Me too!!!

EYE Q (Omega 3 og 6 fettsyrer) har en helt utrolig effekt sammen med minimalt med sukker hos oss.
Vår gutt er 12 år og har ADHD, men er ikke hyperaktiv, har bare konsentrasjonsproblemer i tillegg til Dysleksi

Han får lørdagsgotterier på lik linje med de andre her i huset, men vi holder oss til melkesjokolade og potetgull til alle

Faktisk er hans resultater med alt dette så bra,at Pål Zeiner vurderer å skirve en rapport om det

Så bra!! Jeg jobbet jo i Life i 5 år, og fikk FANTASTISKE tilbakemeldinger på både EyeQ og Efalex i forhold til dette med ADHD, og også lese- og skrivevansker. Ofte er dette symptomer på fettsyremangler, noe mange ikke er klar over, og det kan fort rettes opp med de riktige tilskuddene (i store nok doser).
Kosthold og tilskudd har også vist seg svært bra når det gjelder autisme. Skal se om jeg kan søke frem noe informasjon om dette, for det er uhyre interessant. Hvete- og melkeprodukter var visst verstingene, sammen med sukker.

[Angelique]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Så bra!! Jeg jobbet jo i Life i 5 år, og fikk FANTASTISKE tilbakemeldinger på både EyeQ og Efalex i forhold til dette med ADHD, og også lese- og skrivevansker. Ofte er dette symptomer på fettsyremangler, noe mange ikke er klar over, og det kan fort rettes opp med de riktige tilskuddene (i store nok doser).
Kosthold og tilskudd har også vist seg svært bra når det gjelder autisme. Skal se om jeg kan søke frem noe informasjon om dette, for det er uhyre interessant. Hvete- og melkeprodukter var visst verstingene, sammen med sukker.

Jeg har en venninne med en sønn som har autisme,ganske tung sådan
Han har i hele sitt liv levd sukkerfitt og har oppnådd mye bedre resultater enn forventet

Jeg er så bevisst på dette med kosthold, og før vi i det hele tatt fikk diagnosen på vår sønn, begynte jeg å bygge opp reservene hans med EYE Q.
Startet med 6 tabletter daglig i 12 uker, og nå er vi nede i 2 pr.dag
Pål Zeiner begynye å følge dette midtveis i de 12 ukene, og ville ikke (noe ikke jeg ønsket heller) å sette han på andre medisiner
Skolen har også fulgt dette og notert på skjema hvilke utrolige resulater dette har gitt

T.o.m mobbingen har gitt seg, fordi sønnen vår er ikke på langt nær så irritabel og lett å fyre opp som tidligere
Konsentrasjoen er bedret betraktelig, noe som igjen gjør positive utslag m.h.t.Dysleksien hans

M.a.o. kosthold er særdeles viktig

[Ingrid-lille]

Unnskyld min dårlige sammenligning. Men dere skjønte hva jeg mente, eller skal jeg uttrykke meg på en annen måte?

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av ingrid-lille, her.

Men samtidig, jo jeg synes synd i foreldre som har barn med ADHD og lignende diagnoser. Jeg unner ingen foreldre å ha syke barn.

Men jeg klarer ikke ta klaging og surking seriøst når de samtidig som de klager over at ting er vanskelig, ikke prøver enkle grep for å se om hverdagen kan bli lettere.

Det blir som å sitte i en stol på torsdag formiddag i en skitten og utvasket joggedress, drikke cola og spise potetgull og klage over at man er tjukk og ser ut som et dass.

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Enig! Det kan overhodet ikke sammenlignes.

Iset hvorfor kan det ikke sammenlignes? Fordi at i Sitrons tilfelle er det foreldrene som ikke kan ta seg av barna på det de fleste mener er en optimal måte, mens i ingrid-lille sitt tilfelle så er det en voksen som ikke kan ta vare ¨på seg selv? *venter oppriktig på en diskusjon omkring dette*

[nikki]

Opprinnelig lagt inn av Angelique, her.

Me too!!!

EYE Q (Omega 3 og 6 fettsyrer) har en helt utrolig effekt sammen med minimalt med sukker hos oss.
Vår gutt er 12 år og har ADHD, men er ikke hyperaktiv, har bare konsentrasjonsproblemer i tillegg til Dysleksi

Han får lørdagsgotterier på lik linje med de andre her i huset, men vi holder oss til melkesjokolade og potetgull til alle

Faktisk er hans resultater med alt dette så bra,at Pål Zeiner vurderer å skirve en rapport om det

Så godt å høre at det går så bra

Vår gutt er hyperaktiv,men er blitt roligere med årene og Eye Q har også hjulpet,syns jeg. Men han har ingen problemer med skolearbeidet.Han har 4,5 i snitt og alle lærerne han har er veldig imponert og PPT og BUP sier det er veldig sjeldent at AD/HD barn gjør det SÅ godt faglig.Det er viktig for ham å ha noe han ser han mesterer bra og han er også aktiv innen motorcross.Viktig at de hyperaktive barna har en idrett de kan få ut all energien sin i.
Vi køper også bare ren melkesjokolade og chips til ham til lørdagskosen.Mye sukker er IKKE bra,nei.

[cilen]

Jeg er helt enig med deg jeg Sitron. Mannen var for en stund siden på jobb hos en "kamerat", og han klaget på at sønnen i huset ikke ville legge seg. Klokka var da nesten elleve, og gutten stod på kjøkkenet og lagde seg 3 brødskiver med nugatti, og et stort glass med o-boy til.. Mannen min hadde sagt at vi ga ungene kveldsmat i åtte-tiden, og at vi ikke hadde verket o-boy eller nugatti. Han ble litt fornærmet, men de trenger da å høre det spør du meg.

[safran]

Jeg skjønte hva du mente, ingrid-lille, men jeg syns bare ikke det er sammenlignbare tilfeller.

[annemede]

Også ser jeg at Pastill kom meg litt i forkjøpet, men om dere orker utdype hadde jeg satt pris på det.

[HP]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

"Så synd. Har du prøvd å holde barnet unna sukker? Nei, barnet liker bare syltetøy og frokostblandinger."

Jeg klarer bare ikke syns synd på foreldrene jeg. Jeg er nok veldig slem.

5 åringen her i huset, som ikke har ADHD, blir VELDIG vanskelig å ha med å gjøre etter en slik frokost.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av HP, her.

5 åringen her i huset, som ikke har ADHD, blir VELDIG vanskelig å ha med å gjøre etter en slik frokost.

Og jeg har en 7 åring som heller ikke har noen bokstav-diagnose, men hun reagerer veldig sterkt på sukker likevel, det går rett i blodet!

Takk for tips om Eye-q forresten, har lest om det en gang, men glemt hva det het. Får man det på vanlig helsekostbutikk? Regner med at det vil ha effekt for andre enn dem med ADHD også?

[nikki]

Opprinnelig lagt inn av Valentina, her.

Og jeg har en 7 åring som heller ikke har noen bokstav-diagnose, men hun reagerer veldig sterkt på sukker likevel, det går rett i blodet!

Takk for tips om Eye-q forresten, har lest om det en gang, men glemt hva det het. Får man det på vanlig helsekostbutikk? Regner med at det vil ha effekt for andre enn dem med ADHD også?

Ja,kjøpes på helsekost forretning

[bina]

Ja, du er skikkelig slem.

Det er veldig forskjellig hva som "gjelder" for det enkelte barn. Jeg vet om ADHD-barn som godt kan spise sukker, men som blir helt ute av kontroll hvis de får i seg diverse tilsetningsstoffer, kunstig søtning og kunstig farge, for eksempel.

Forøvrig har jeg et barn som grenser til ADHD-diagnose (litt for ung ennå til å avgjøre) og for dette barnet virker det som h*n blir mer urolig hvis sukkerinntaket blir for lavt.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

for dette barnet virker det som h*n blir mer urolig hvis sukkerinntaket blir for lavt.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg skjønner du er skeptisk. Men vår opplevelse av barnet, og barnehagens opplevelse også, er at hvis h*n enten blir veldig sulten (lang tid mellom måltidene eller spiser for lite), eller får for lite ... tja, raske karbohydrater, kanskje, rett og slett blir veldig matt, og dermed utrolig grinete. Nesten som om blodsukkersvingningene tar ut siste rest av krefter, og barnet blir sliten, men greier ikke å slappe av, og da har vi hatt noen seanser.

For oss betyr det f.eks. at vi kan ikke la barnet spise knekkebrød i stedet for brødskiver, og vi må passe på at pålegget er mer "næringsrikt" enn f.eks. skinke. Vi opplever også at litt søtt pålegg til frokost gir barnet mer overskudd og dermed bedre evne til å "mestre" hverdagen sin.

Dager med for lavt inntak av antagelig karbohydrater gir et barn som er skjelvende sliten og ikke greier å slappe av. Det er rett og slett som et overtrøtt barn, og det er forferdelig både for barnet og omgivelsene når barnet gråter og hyler og sparker og slår - fordi h*n er trøtt og slapp.

Men som sagt, vi har ingen ADHD-diagnose, og vi vet ikke om det er det som plager barnet. Det kan være andre ting, selvsagt. Men mye i barnets atferd minner om ADHD.

[Dixie Diner]

Men har barnet blodsukkerproblemer så bør han jo spise langsomme karber på sikt, og ikke bare vedlikeholde problemet med å gi ham mat som opprettholder det? Det høres jo ut som om han er i faresonen for, eller har fått diabetes (men dette hadde vel legen funnet ut av da), og da vil det jo bare bli verre på sikt om man tilfører kroppen mye skadelig mat, som sukker og andre raske karber. Syns det høres helt ulogisk ut, egentlig, men nå er jeg ikke lege.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Men har barnet blodsukkerproblemer så bør han jo spise langsomme karber på sikt, og ikke bare vedlikeholde problemet med å gi ham mat som opprettholder det? Det høres jo ut som om han er i faresonen for, eller har fått diabetes (men dette hadde vel legen funnet ut av da), og da vil det jo bare bli verre på sikt om man tilfører kroppen mye skadelig mat, som sukker og andre raske karber. Syns det høres helt ulogisk ut, egentlig, men nå er jeg ikke lege.

Det er ingenting som tyder på at barnet har diabetes. Men h*n kan nok stå i fare for å utvikle det. Jeg vet ikke nok om hvordan kroppen fungerer i forhold til blodsukker og de tingene, men som nevnt tidligere så har barnet mange ADHD-lignende symptomer, og vi merker at symptomene forverres av for lite karbohydrater.