Replika av kjente designmøbler

[Milfrid]

Mht at det kan skurre at designerprodukter skal være så dyre: her jeg bor har nettopp Dior og tilsvarende oppjustert prisene med en god del prosenter. Forklaringen? Deres produkter var for tilgjengelige for Massene ved å justere opp prisene opprettholder de eksklusiviteten - Dior skal ikke være for alle.

Jeg må innrømme at jeg himler mer enn litt over akkurat det.

Jeg er fullstendig motstander av piratkopiering, til den grad at jeg ikke en gang laster ned filmer/serier fra nettet, men betaler ærlig og redde og for det jeg bruker. Je ville ikke funnet på å kjøpe en veske fra en shady gateselger, men mener a det å ikke kjøpe kopier som selges lovlig, med begrunnelsen at Orginalen (hva i alle dager er en orginal når møbelet er en eldgammel klassiker?) er intet annet enn snobberi.

En ting er å kjøpe en orginal as in en antikvitet. Men ellers er det, som Polyanna sier, bare snakk om ting laget på lisens. Jeg vet ikke helt h ordan det fungerer med møbler, om man får "patent" som varer en viss tid før alle kan lage det samme, eller h ordan det fungerer.

Men som sagt - våre kopi-egget" selges som nettopp det: kopier av egget. Jeg antar, in the land of søksmål, at de har fått tillatelse til å kopiere stolen. Og er selv mektig for øyd med stolene mine, om de er aldri så lite ekte.

Hvem vet - kanskje ungene vil arve dem en gang, selv om de er uorginale? Iom at de er nettopp det - uorginale - så er de ikke forbudt område for ungene, og spesielt minstemann elsker å sitte i dem.

[Milfrid]

Forøvrig kan jeg også konkludere, etter å ha lest mitt eget innlegg, at iPhone og vin er en særdeles dårlig kombinasjon mht rettskriving.

[Tallulah]

Når noen har fått lisens garanterer det at opphavsmannen og dens etterfølgere får pengene sine. I tillegg har de tilgang på originaltegninger og beskrivelser. Opphavsretten gjelder da i en viss mengde år etter originalproduktet er laget, og et visst antall år etter opphavsmannens død. Sånn ca. Fritt etter hukommelsen, og med forbehold om at jeg kan mest om musikk. Regner med at det er semioverførbart til møbler.

Jeg kjøper heller ikke den om at alle designere fra femti- seksti-tallet mente at tingene deres skulle være allemannseie, for det var det heller ikke da, altså. Designers Revolt fremstiller seg som designmøblenes Robin hood. Det er selvsagt ikke sånn, de ønsker bare å tjene penger på andres åndsverk uten at opphavsmannen skal få noe.

Ift opphavsrett og utløpstid mener jeg at en digital musikkdistributør i Russland prøvde seg på noe der. De fikk endret åndsverkloven i Russland, og mente derfor de kunne selge til hele verden, men det gikk ikke så lenge. Også fritt etter hukommelsen altså.

[Vianne Rocher]

Jeg synes det er ganske døllt. Selv om en del av klassikerne nå produseres på lisens. Det ligger mye arbeid bak utviklingen av god design og å kjøpe kopier støtter jo bare opp om bedrifter som tjener penger på andres design uten å ha tilført noe nytt selv. Jeg ser ikke gleden med å eie en kopi heller, like lite som fake designerbriller og LV-replikaer som hele verden bærer på. Poenget med produkter fra dette segmentet er jo at det skal være eksklusivt, samt at man får en "garanti" bak produksjonen, materialbruk etc.


Og det Tally sier

[emin]

Ja, altså jeg synes jo seff det er kulere at Panton-stolen min er original enn om den ikke hadde vært det.

[Tallulah]

Min argumentasjon går på ting som fremdeles omfattes av opphavsretten, BM.

Jeg tittet på en del av møblene til designers revolt, og flere av dem kan man til og med ut i fra bildene at er laget i dårligere materialer.

[Milfrid]

Som sagt, jeg er tilhenger av både opphavsrett og kopibeskyttelse og ville aldri kjøpt piratkopier selv heller. Men lovlige kopier synes jeg faktisk er helt ok, vel å merke om det skikkelig kvalitet og godt arbeid.

Men det hele koker vel egentlig mye ned til hva man verdisetter ting til. Vennene våre med tepper til 70 000 og designerstolen til 50 000 synes at vi er spinnville som bruker 100 000 på en gammel bil.

Og jeg kjøper aldri "Looks like"-solbrillene de selger på mallen, jeg går for orginalene, selv om de koster 10 ganger så mye. Så jeg er jo snobbete på mine områder, jeg også.

Men jeg synes det er helt stuerent å kjøpe lovlige kopier. Og når jeg tenker meg om er det selvfølgelig helt ok å foretrekke orginalen også.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Mindy Macready, her.

Som sagt, jeg er tilhenger av både opphavsrett og kopibeskyttelse og ville aldri kjøpt piratkopier selv heller. Men lovlige kopier synes jeg faktisk er helt ok, vel å merke om det skikkelig kvalitet og godt arbeid.

Er enig i dette.

Selv har jeg en kopi av en italiensk lampe. Originalen koster 9000 og kopien min koster 6000. Jeg kjøpte kopien på salg og hadde nok heller kjøpt "den ordentlige" hvis ikke. Jeg kan ikke se noen forskjeller i materialbruk og kvalitet.

[Syrin]

Ut frå det vesle eg veit, så er dette lovlig. Ikkje er det spesielt "shady" heller. Eg kjenner fleire arkitektar, som jo er over normalen opptatt av åndsverk, som har kjøpt møbler på denne måten. Varene dei har fått er av topp kvalitet - desse kopiane var heller ikkje billige. Der kan sikkert finnast nettsider som sel kopiar av dårlig kvalitet da. Og eg syns det bør finnast informasjon om at dette er kopiar, og at dette er lovlig, nettopp fordi folk stiller spørsmålstegn ved det.

Så kan ein sjølvsagt fundere på om det er moralsk riktig eller ei. Eg for min del, har ikkje råd til ein del av dei tinga eg gjerne skulle ha hatt. Enn så lenge har eg ikkje kjøpt meg ein kopi, men det er mulig eg gjer det ein dag. Eg har også ein Klimpt-plakat på veggen, men ikkje originalen

[Milfrid]

Mkj - legene skriver oftest ut orginalmedisinen, men på apoteket får man ofte tilbud om kopien, som er billigere.

Og det er i alle fall litt inkonsekvent å ille bry seg når det kommer til medisiner. Men ikke uetisk. Patenter varer ikke evig, og det er jo en skogg med kopier av alle mulige produkter, både mht mat, drikke, møbler og hva har du. Det kan bli dyrt å bare forholde seg til orginalene - feks mht mote så er det jo sånn at kjedebutikker langt på vei lager kopier (i ulik grad) av hva de store motehusene har på catwalken. Og det samme gjør jo møbelbransjen (hvem har ikke sett slike "gjett hvilken som er dyr og hvilken som er billig" reportasjer?).

Å si at man aldri kjøper kopier kan fort være en løgn uten at man vet det, om man ikke kjøper alt fra designere.

[mkj]

Det har jeg også skrevet lenger opp her. Vi har en stol som nok er sterkt inspirert av Egget, men alle som kjenner den kan med en gang se at det slett ikke er den altså.

De selges jo ikke som ekte disse kopiene, men det er jo med det blotte øyet helt umulig å se forskjellen. Og jeg skjønner ikke helt vitsen. Møblene mister jo litt av statusen også når det er så mange som har dem synes jeg.

(Og nå skjønner jeg hvorfor 'alle andre' har råd til sånne Eames-stoler som jeg har så lyst på )

[Candy Darling]

Som representant for en bransje som blør stygt hver gang noe går av patent, mener jeg likevel helt klart at at patenter skal og må være tidsbegrenset. Det er dritkjipt at melkekuen selges med 80-90 % rabatt fra den ene dagen til den andre, men helt ærlig så hadde man ikke fått innovasjon hvis man kunne leve evig på gamle patenter. Man hadde ikke fått nye blodtrykksmedisiner hvis big pharma fremdeles tjente fett på betablokkere, sånn er det bare. De er forretningsfolk, ikke velgjørere.

Designers Revolt utnytter en dårlig patentrett i UK, og selger dermed gjennom et smutthull, synes jeg. Det gjør det litt mer problematisk. Men de har blitt utfordret i rettssystemet flere ganger, mener jeg, og står han av foreløbig.

Dette synes jeg er mer som å kjøpe innovative medisiner over nett fra India, som overhodet ikke respekterer internasjonale patentrettigheter innen medisin. For så vidt lovlig der, fordi de lokale lovene overstyrer patentlovene, åpenbart, men jeg mener det er uetisk.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Som representant for en bransje som blør stygt hver gang noe går av patent, mener jeg likevel helt klart at at patenter skal og må være tidsbegrenset. Det er dritkjipt at melkekuen selges med 80-90 % rabatt fra den ene dagen til den andre, men helt ærlig så hadde man ikke fått innovasjon hvis man kunne leve evig på gamle patenter. Man hadde ikke fått nye blodtrykksmedisiner hvis big pharma fremdeles tjente fett på betablokkere, sånn er det bare. De er forretningsfolk, ikke velgjørere.

Designers Revolt utnytter en dårlig patentrett i UK, og selger dermed gjennom et smutthull, synes jeg. Det gjør det litt mer problematisk. Men de har blitt utfordret i rettssystemet flere ganger, mener jeg, og står han av foreløbig.

Dette synes jeg er mer som å kjøpe innovative medisiner over nett fra India, som overhodet ikke respekterer internasjonale patentrettigheter innen medisin. For så vidt lovlig der, fordi de lokale lovene overstyrer patentlovene, åpenbart, men jeg mener det er uetisk.

Godt forklart angående tidsbegrenset opphavsrett. Og informativt, det med smutthullmetoden.

[Milfrid]

Jeg har virkelig ingen ide om hvor lik vår egget-kopi er på orginalen, og om den er "til forveksling"-lik eller om en Kjenner hadde sett at det er en kopi med en gang. Det er i grunnen helt uinteressant. Jeg kjøpte den ikke fordi den var en kopi av egget (som jeg aldri har drømt om å eie), men fordi den var sinnsykt fin til den prisen den ble solgt for (1300 $). Men jeg synes ikke designet eller komforten er så bra at det hadde vært verd det mangdobbelte. Jeg forsøker heller ikke å framstille det som om jeg har orginalen, og når noen kommenterer dem så sier jeg at det er en egget-kopi. Uten å skjemmes over det i det hele tatt.

[Milfrid]

Og så må jeg understreke at jeg aldri har hørt om Designers Revolt eller kjøpt noe derfra, og at jeg neppe heller hadde kjøpt noe fra et sted som benytter seg av hull i lovgivingen for å få solgt produktene sine. Det skal være ærlig og lovlig, ikke "de klarer bare ikke å ta oss"-lovlig.

[Candy Darling]

I følge nettsiden til DR har disse designklassikerne patentretter som kunst, og dermed 75 år. Det er virkelig veldig mye. På den annen side, det er jo ikke akkurat forskjell på liv og død om man har en Patton-stol eller en annen stol som er pen å se på.

[Benmurphy]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

I følge nettsiden til DR har disse designklassikerne patentretter som kunst, og dermed 75 år.

Jeg tror noen, enten du eller DR, blander sammen patenter og opphavsrett til åndsverk, som ikke er det samme. Patenter må registreres og varer typisk i 25 år, og gir enerett til å benytte en metode for å fremstille noe; dette er det som beskytter medisiner. Opphavsrett får man automatisk hvis man skaper noe og den varer typisk i 75 år etter skaperens død, men i praksis ser den nå ut til å vare evig, siden beskyttelsestiden siden 70-tallet har blitt forlenget, og for enkelte verk med tilbakevirkende kraft, flere ganger. At beskyttelsestiden er så lang er et svært alvorlig problem og påfører samfunnet stor økonomisk skade. Enkelte internasjonale avtaler (som selskaper som sitter på opphavsrett til mange verk fra det 20. århundre ønsker å endre) kan beskyttelsestiden være kortere hvis det lokale lovverket bestemmer det. Jeg antar det er det som ligger til grunn for at DR lovlig kan selge disse møblene. Og dette er altså en fin ting; skaperens død pluss 75 år er en skadelig lang beskyttelsestid for et verk, både av hensyn til økonomi og kultur.

Ben "no rights reserved" Murphy

[Maverick]

Jeg laster ikke ned film eller musikk, og kjøper ikke tvilsomme kopier. :stor respekt for åndsverk:

[Candy Darling]

Du har selvsagt helt rett. Poly nevnte medisiner, og dermed diskuterte jeg patenter, siden det er det jeg kan noe om. DR snakker om Copyright, ikke patenter.

Men prinsippet blir jo det samme, at man har en beskyttelse for at andre skal utnytte din "oppfinnelse" kommersielt, og at UK har en dårligere beskyttelse enn andre land på akkurat dette området? Som DR utnytter ved å legge hovedkontoret dit (de er vel svenske?), og selger varer som til land der de fremdeles har beskyttelse?

[Benmurphy]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Men prinsippet blir jo det samme, at man har en beskyttelse for at andre skal utnytte din "oppfinnelse" kommersielt, og at UK har en dårligere beskyttelse enn andre land på akkurat dette området? Som DR utnytter ved å legge hovedkontoret dit (de er vel svenske?), og selger varer som til land der de fremdeles har beskyttelse?

Det stemmer, jeg googlet fram artikkelen om DR som stod i dn.no for en stund siden, og Storbritannia har, i likhet med Italia, ikke beskyttelse av industriprodukter som åndsverk; de har en lov om designbeskyttelse som kan vare i 25 år. Det er samme beskyttelsestid som for patenter, og det virker for meg svært fornuftig for slikt, men norsk høyesterett mener altså noen annet. Og jeg er altså slett ikke motstander av hverken opphavsrett, design- eller patentbeskyttelse, men jeg mener både at opphavsretten omfatter for mye og at patenter på enkelte prosesser er for lette å få. Jeg mener også at beskyttelsestiden for mange ting er så lang at det medfører økonomisk og kulturell skade.

Ben "promote the Progress of Science and useful Arts" Murphy