PPT-utredning, opplysning om foreldres problemer

[eka]

På inntakssamtale til PPT, mener jeg at det er standard å spørre om familieforhold. Så da ville jeg valgt å fortelle om det.

[Tjorven]

PPT lurte mye på også oss voksne da snuppa var til utredning hos ppt, så jeg antar at noen synes det er relevant i hvert fall.

[Stellebord]

På slike skjema en får delt ut på helsestasjonen før en skal inn på kontroll, er jo noen av spørsmålene i retning mot foreldrenes psykiske helse. For eksempel mener jeg å ha svart på spørsmål om noen av foreldrene har vært arbeidsledige i løpet av det siste året, om en har følt seg depressiv etc. Jeg vil anta at slike ting er relevante. Kanskje ikke akkurat fars bakgrunn, men en vanskelig jobbsituasjon, samlivsbrudd og arbeidsledighet er jo hendelser/ situasjoner vi vet kan ha noe å si for hvordan barna har det.

[Mams]

Mulig det har noe å si at gutten vår ble henvist av skolen pga problemene han hadde der.
Men som sagt, det ble ikke stilt et eneste spørsmål som gikk på familien med unntak om hvordan han var hjemme da. (om det var tilsvarende det skolen hadde "sett")

[era]

Ja alt du forteller er relevant. Dere er en utsatt familie i en sårbar situasjon, men med gode ommsorgspersoner. Guttens problem kan være sammensatt av flere faktorer og årsaker. Men at familien har vært under press i lang tid er ikke usansynlig en medvirkende faktor. Han OG dere vil ikke få de beste egnede tiltakene uten et helhetlig bilde. Det er ingenting å være redd for, det er tydelig at du er en reflektert person med helt adekvat ommsorgs evne og din mann også på tross av sin proplematikk. Men dere trenger praktiske og effektiv hjelp for å unngå å gå opp i
liminga. Det er også svært viktig å komme igang så tidlig som mulig nå for å unngå en videre skjevutviklling mht. skolesituasjonen. Kjør på ikke hold tilbake dere har krav på og fortjener hjelp.

[era]

Jeg leser om en mamma som er veldig fokusert på å hjelpe familien sin, og glemmer seg selv og sin egen historie mitt oppi det hele.
Jeg synes du skal ha noen å snakke med også- jeg går til psykolog en gang i mellom og gleder meg til hver time.
Det er så digg å ha et rom å gå inn i der man IKKE har alt annsvaret og hvor man er fri til å si hva man vil uten at mottager er personlig involvert.
Man får sortert og man kan legge ting til side i hverdagen, for man vet man har et sted og ta det opp på en måte. Å ha et emosjonelt søpplespann er flott for alle uansett hvor stor og sterk man er- og må være for alle rundt seg.