Å ikke spise opp maten sin - er det uhøflig?

[Tallulah]

Ja, barn får beskjed om at de spiser til de er mette, og at de trenker absolutt ikke presse i seg det siste på tallerkenen.

[Tjorven]

Det er helt lov til å ikke spise opp. I hvert fall når man har blitt servert av andre. Hvis man lar mye bli igjen, er det høflig å si at man ble mett slik at det poengteres at det ikke var noe galt med maten.

MEN; det er ikke lov til å lasse opp på tallerkenen sin, for så å la masse ligge igjen. Da forskyner man seg heller flere ganger.

[Malama]

Har man ikke forsynt seg selv, så har man da heller intet ansvar for å spise det opp.

HAR man forsynt seg selv, er det greit å forsøke i alle fall, og heller øve på å forsyne seg i flere omganger. (Tenker da særlig på barn som altså skal læres opp i kunsten å forsyne seg)

Knerten må aldri spise opp, all den tid han ikke forsyner seg selv. Men ber han om mer, for så å ta en bit, og si han er mett, så spørr vi om hvorfor han sa han ville ha mer, og om han kanskje vil spise litt til av det. Men er han mett, så er han mett, da får han si "Takk for mat" og be om å få gå fra bordet. Han får gå før oss (barn venter på barn, ikke på voksne-tankegangen) Neste skritt for være å ikke få det til å høres ut som en regle, men noe man mener. Pr i dag er det "Takk for mat, kan jeg få gå fra bordet? Maten var god!"

Men altså, nei, jeg spiser ikke opp på restuant, somregel fordi posjonene er omtrent dobbelt av mitt magemål. Jeg anser det ikke som min plikt å spise opp mat jeg ikke har bestemt mengde eller sammensetning av selv.

[emm]

- På restaurant eller lignende, der man får servert en ferdig mengde
Spiser jeg kun det jeg orker, ikke en bit mer for å være høflig.
- På besøk, der man får servert et fat med ferdig mengde
Som på restaurant.
- På besøk, der man forsyner seg selv, men bommer på mengden og tar for mye
Strekker jeg meg for å spise det jeg selv har tatt.

[Tjorven]

Det hender at jeg presser ungene til å spise, men da har de spist så lite at de umulig kan være mette, men har bare ikke lyst til å bruke tid på å spise eller er skeptisk til det de har fått servert. Særlig med knerten, som er ekstremt kresen, så spiser han gjerne en god del mer hvis han bare får i seg den første biten og innser at det faktisk er godt.

Vi gir ungene våre små porsjoner. I hvert fall hvis jeg skal dømme etter hvordan besøkende unger forskyner seg når de spiser hos oss.

[Polyanna]

Det er i grunnen ikke alltid jeg presiserer så veldig at det er godt, heller. Det blir en del forretningslunsjer som virkelig er helt middels, type "hotellmat", og da ville det rett og slett være å lyve.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det er i grunnen ikke alltid jeg presiserer så veldig at det er godt, heller. Det blir en del forretningslunsjer som virkelig er helt middels, type "hotellmat", og da ville det rett og slett være å lyve.

Ja, selvsagt Det kommer jo helt an på settingen...

[Miss Norway]

Enig med røkla.

Når det gjelder små barn så er jeg også helt klar på at de skal spise opp kun det de orker. Men de får ikke forsyne seg med mer (godsaker) før de har spist opp grønnsakene sine da. Dette gjelder mine barn, og de får da ikke grønnsaker de ikke kan fordra, bare så det er sagt. Gjester får spesialvilkår for de vet jeg jo ikke hva liker/ikke liker.

Og så ble jeg litt lei av at ungene i barneselskapene bare gnagde på et hjørne av kakestykkene før de tok nye/andre, for det var så trist å kaste så masse såvidtspist mat. Det løste jeg ved å forhåndsskjære kakene i meget små stykker, slik at ikke svinnet ble så stort og restlageret kunne fryses. For jeg har ikke lyst å være så streng og skummel overfor de små gjestene.

[Candy Darling]

Jeg kan også bedrive noe spisepress, altså. Mine er 4 og 7, og de må spise én "Dagens grønnsak" og må smake på kjøttet/fisken. Og jeg kan definitivt holde igjen mer deilig hjemmelaget potetmos til de har spist litt mer av det andre. Det er min jobb å få i dem et balansert kosthold, og det klarer jeg ikke om de får velge helt fritt hva de skal spise.

Nå er det ikke snakk om gråt og tenners gnidsel, og heller ikke noe mengdepress. Jeg føler meg ikke som noen torturist, akkurat.

[Polyanna]

Mine må også spise noen biter med grønnsaker (vi har alltid mange typer, så det er noe alle liker der), og de må spise mer av kjøttet/fisken før de får mer av pasta/ris/etc. Men det er jo noe helt annet enn å proppe dem med mat etter at de er mette, eller tvinge dem til å spise mat de avskyr.

[Bille]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Mine må også spise noen biter med grønnsaker (vi har alltid mange typer, så det er noe alle liker der), og de må spise mer av kjøttet/fisken før de får mer av pasta/ris/etc. Men det er jo noe helt annet enn å proppe dem med mat etter at de er mette, eller tvinge dem til å spise mat de avskyr.

Defintitivt. Vi praktiserer samme "metode" som deg og Candy, ser jeg.

[him]

De to første er greie. Den siste er uhøflig, og typisk noe jeg ikke reagerer på hos barn (som jeg antar lærer enda), men jeg reagerer hvis voksne gjør det (så fremt det ikke er spesielle grunner, typisk at man må forsyne seg en gang, da er det lett å blingse å ta for mye av noe man elsker men som var ihjelsaltet). Men jeg regner jo med at voksne folk a) Vet hvor sultne de er b) Vet hva de liker og kan forsyne seg mye av og c) Vet hva som er ukjent mat og som man bør ta en liten posjon av først.

[Candy Darling]

Ja, absolutt, Poly. Også skjer det jo i de beste familier at man plutselig ikke liker noe man elsket i forrige uke, har jeg hørt.

Jeg har for øvrig, med stort hell, benyttet ditt utsagn. Man dør ikke av å spise noe man ikke liker kjempegodt. Faktisk.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Ja, absolutt, Poly. Også skjer det jo i de beste familier at man plutselig ikke liker noe man elsket i forrige uke, har jeg hørt.

Jeg har for øvrig, med stort hell, benyttet ditt utsagn. Man dør ikke av å spise noe man ikke liker kjempegodt. Faktisk.

Ja, den måtte vi innføre da vi skjønte at vi hadde tatt den der "skal ikke tvinge barn til å spise mat de ikke liker" litt for langt. Når barn hyler, sutrer, maser og griner av sult fordi de 1) PLUTSELIG var sultne i det vi kjørte forbi siste serveringsmulighet på to timer og 2) nekter å spise noe av det vi har i bilen (type ferdigsmurte Wasa knekkebrød og et par kjekstyper), fordi det "ikke er GODT", så trenger de å øve på å spise mat de ikke syns er god. Rett og slett.

For alles mentale helbreds skyld.

[Malama]

Hos oss er det mer sånn at han må ta en bit kjøtt før han får mer tomat/agurk/paprika/gulrot/brokkoli/whatever (men også i forhold til å få mer ris/pasta ja) Og ikke minst drikke, denne gutten kan drikke seg mett. På vann for den del altså, det er ikke bare fordi han får tilbud om saft fra tid til annen.

Og ja, jeg oppfordrer til å spise mer om jeg tror han ikke er mett, informerer i alle fall om at det blir ikke aktuelt med et eple/noen kjeks/en fruktmos innen den første timen, så han kan likegjerne spise seg mett. Og den som orker dessert, orker sikkert et par biter mat først, dersom de ikke har spist noe særlig.

Men jeg tvinger ikke til å spise OPP, mett er mett.

[Blomst]

På restaurant spiser jeg så og si aldri opp, jeg spiser det jeg orker, når jeg tar til meg selv tar jeg lite og heller to ganger, men det hender jeg bommer på mengden, men håper ikke det blir sett på som uhøflig, det hadde det ikke blitt hos meg.

Når det gjelder barna mine og spising må jeg også innrømme at de MÅ spise så og så mye for at de kan gå fra bordet, og det er fordi at hvis ikke maser de etter mat etter 1 time, og at jeg i perioder hele deres liv har slitt med å få i dem mat.
Men det er ikke mengder de må spise altså, det er litt sånn feks 3 potetbiter, 3 fiskebiter og 3 gulrotbiter, det reguleres litt etter hva de har spist før på dagen/hva som er igjen i nisteboksen.

[Malama]

Mental helbred er viktig det også.

Og ja, å kunne overleve på noe som ikke er favorittmaten.

[trøtt]

1 og 2 er helt greit syns jeg. Nr 3 kommer litt an på, men jeg syns ikke det skal ligge mye igjen når man har forskynt seg selv.

Hos meg er det sjeldent ett problem siden det ofte er for små porsjoner man får servert. :matvrak:

[rine]

Jeg synes det er forskjell på å la det være igjen 1/3 av maten på restaurant og andre steder der man ikke forsyner seg selv, og ofte får store porsjoner, og å la alt, bortsett fra en pommes frites, være igjen. Da blir det liksom så tydelig at man ikke har likt/satt pris på maten, synes jeg. Restaurant er nå en ting, der betaler man, og jeg tviler på at kelneren bryr seg så mye, men å pirke i maten hos tante eller bestemor, synes jeg er uhøflig. Å forsyne seg med store mengder mat på buffet for å bare spise litt av det? Tja? Om det ikke er uhøflig, er det iallfall litt uetisk? Grådig? Merkelig?

[Nip]

Jeg spiser ikke opp maten for å være høflig, og synes ikke barn burde læres til det. Det er mye viktigere å lære seg å spise til man er mett.

Har man forsynt seg selv, burde man prøve å velge heller for lite og ta to ganger enn å legge igjen masse.