Black Swan - er den verdt det?

[Tallulah]

Jeg syns det kan være stor kunst i ubehag, og er ikke slik at jeg må ha en feelgoodfilm. Jeg må skjerme meg selv for filmer hvor det skjer grusomheter mot små barn, for jeg greier ikke å få dem ut av systemet. Psykodrama kan jeg fint tåle ubehag fra, så lenge jeg vet det gir meg en opplevelse som gjør det verdt det.

En av grunnene til at jeg har lyst til å se den er fordi jeg likte The Wrestler veldig godt, som er en annen Aronofsky-film, og fordi jeg var utrolig fascinert av The Red Shoes som barn, som har noe av den samme tematikken. Det er veldig, veldig sjelden jeg ser film som jeg oppfatter så distrurbing som jeg gjorde de minuttene jeg så av Black Swan.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg syns det kan være stor kunst i ubehag, og er ikke slik at jeg må ha en feelgoodfilm. Jeg må skjerme meg selv for filmer hvor det skjer grusomheter mot små barn, for jeg greier ikke å få dem ut av systemet. Psykodrama kan jeg fint tåle ubehag fra, så lenge jeg vet det gir meg en opplevelse som gjør det verdt det.

Jeg mente ikke å antyde at du bare ville ha enkle, behagelige filmer, altså! Det var ment som et understatement; Requiem for a Dream er en av de mest ubehagelige filmene jeg noen gang har sett, og Pi , som var debutfilmen til Aronofsky, er virkelig forstyrrende på et helt annet nivå (veldig realistisk gjengivelse av et migreneanfall, blant annet). Black Swan ligner mye mer på dem enn på f.eks. The Fountain eller The Wrestler (og ingen av dem er spesielt lystige heller).

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg mente ikke å antyde at du bare ville ha enkle, behagelige filmer, altså! Det var ment som et understatement; Requiem for a Dream er en av de mest ubehagelige filmene jeg noen gang har sett, og Pi , som var debutfilmen til Aronofsky, er virkelig forstyrrende på et helt annet nivå (veldig realistisk gjengivelse av et migreneanfall, blant annet). Black Swan ligner mye mer på dem enn på f.eks. The Fountain eller The Wrestler (og ingen av dem er spesielt lystige heller).

Ah, så fint med sammenliknende referanser! Requiem for a Dream elsket jeg jo, selv om den var fæl. Kanskje jeg skal våge meg på Black Swan likevel, da.

[Cumulus]

Jeg og mannen gav også opp etter en halvtime.... helt forferdelig.

[GinaK]

Da har vi endelig fått sett denne filmen og vi synes den bare var ... RAR! Og så sluttet den så brått. Nei, takke meg til action og SF-filmene som mannen kjøper.

[Anda]

Jeg så den på en flyreise på vei hjem fra India, og må innrømme at a) jeg visste ikke helt hva jeg gikk til og b) filmen ga meg ikke allverdens. Mulig pitteliten skjerm og generelt helt utslitt medførte at den ikke traff meg helt.

Men den blir verre på slutten, altså. Mye verre.

Jeg er ellers ikke så god på psyko-filmer, mulig det også hjalp til at den ikke gjorde det aller største inntrykket på meg.

Jeg tror kanskje det er en film som bør sees sammen med noen.

[Skilpadda]

Det er forresten den eneste kinoforestillingen jeg har vært på der en far med to barn ble stoppet i døren. Den yngste jenta kan ikke ha vært mer enn ti; da vakten spurte dem hvor gammel hun var, sa hun litt nølende "11", som om hun var usikker eller løy, og da vakten sa at hun måtte være fylt 12 for å få se denne filmen, begynte faren å krangle på det og si at han hadde jo bestemt at hun skulle få være med og se den. De måtte til slutt gå sin vei likevel. (Jeg antar jo at faren, og kanskje jentene også, ikke ante hva slags film det var, og tenkte noe i retning "romantisk drama i ballettmiljø". Men jeg var glad for at vakten stoppet dem.)

[Tallulah]

Nei, det var mer en generell kommentar fra meg, ikke rettet mot noen. Requiem for a Dream er en film jeg aldri har hatt noe ønske om å se, men Black Swan vil jeg virkelig, virkelig se! Både på grunn av det filmatiske språket; at den er beskrevet som "operaisk" (eller "balletsk" er vel mer riktig. ) og fordi jeg syns Svanesjøen er en fantastisk ballett. Da er det så interessant å se den som bunnen i et slikt psykologisk drama.

Følelsen den ga meg var noe av det samme desperate behovet for flykt som Ondskapens hotell ga meg.

[Tallulah]

Ja, det var absolutt ikke en film for elleveåringer! Selv om jeg vil tro at endel ville gått over hodet på barn i 11-12-årsalderen? Uten at jeg egentlig vet det, jeg så jo bare 15 minutter.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Ja, det var absolutt ikke en film for elleveåringer! Selv om jeg vil tro at endel ville gått over hodet på barn i 11-12-årsalderen? Uten at jeg egentlig vet det, jeg så jo bare 15 minutter.

Det tror nok jeg også, i grunnen. Jeg tror de tingene jeg syntes var mest ubehagelig ville være lite forståelig for de fleste 11-åringer. (Men "uforståelig" kan jo være skummelt, det også.)

[Mrs. Longbottom]

Hm, syns dere den var så ille, altså?
Jeg syns den var kjempebra, og litt guffen, men på en bra måte. Du må se ferdig, talluhla.

[Camomilla]

Jeg klarte ikke se ferdig filmen.
Skrudde den av, syns den var skikkelig ekkel.

[Benmurphy]

Til de som ikke takler Black Swan, og det forstår jeg forsåvidt godt at noen ikke gjør, kan jeg også fraråde flere av Arronofskys tidligere, og vesentlig bedre, filmer. Spesielt er Requiem for a Dream fæl; den skal jeg ganske sikkert ikke se igjen selv, men det er en veldig god film, og PI skal man nok være litt forsiktig med, men av litt andre grunner; ikke bare er den i sort hvitt, men om det går an å få migrene av å se en film, så er det nok denne. Den er også veldig bra.

Det man kanskje kan prøve på om Black Swan blir for mye, er å se The Fountain og The Wrestler, så får man sett hvor flink Aronofsky er uten å risikere å traumatisere seg selv helt.

Black Swan er bra, men etter min mening er den, med god margin, den minst interessante, og minst bra, filmen til Aronofsky. Men den har solgt billetter for nesten tre ganger så mye som alle de andre filmene hans til sammen da.

Og til det inneldende spørsmålet; jeg reagerte ikke veldig sterkt på Black Swan, og mener vel, kanskje nettopp derfor, at den ikke er verdt det om man gjør det. På den annen side syns jeg jo at var Requiem For a Dream veldig ille, og den mener jeg helt klart var verdt ubehaget. Det samme gjelder for PI.

I følge Wikipedia skal Aronofsky regissere piloten for en fantasyserie med handling fra andre verdenskrig med tittel Hobgoblin for HBO, basert på manus av blant andre Michael Chabon. Det høres cheesy ut, men Aronofsky og Chabon burde være en glimrende kombinasjon for noe slikt.

Ben "stare into the sun" Murphy

Edit: Jeg ser at Skilpadda allerede har dekket det vesntligste mens jeg skrev, slik går det når man ikke prioriterer å raskt få ferdig forumposter høyt nok.

[Katta]

Hm. Jeg syntes den filmen var bra. Litt ekkel, men bra.

[Synnemor]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Hm. Jeg syntes den filmen var bra. Litt ekkel, men bra.

Helt enig. Psykologisk litt guffen er den jo, men det var aldri aktuelt å ikke se filmen som var veldig bra. Når det gjelder blod og gørr er det noe jeg ikke har problemer med å takle. :yrkesskadet:

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av GinaK, her.

Uff, er den ekkel altså? Driver hun å pirker på skorper..
Jeg har ikke sett den og vet ikke helt om jeg får mannen til å se den heller. Den ser ut som typisk jentefilm.. Ser ut til at dette også blir en av de filmene jeg ikke får sett...

Med mindre man mener at alle filmer med kvinner i hovedrollen automatisk er jentefilmer, synes jeg ikke det var noe som var spesielt "jentete" ved den filmen. Jeg kan ikke skjønne at den ikke skal fenge menn like mye (eller lite, alt etter som) som kvinner.

[D'Arcy]

Jeg synes den var rett og slett fantastisk! Den bergtok meg hardt og jeg skjønner ikke at dere klarte å slå av. Jeg satt helt fast fra scene 1.

[mammaugla]

Etter å ha lest mer i denne tråden så har jeg lyst til å se alle filmene som er nevnt, men jeg vet at jeg ikke liker slike filmer.

[Divine]

Jeg synes vel ikke det var så mye i filmen som var fysisk ubehagelig, men nå er ikke jeg så veldig tander på det området. Men det å aldri vite hvor grensen mellom virkeligheten og det innbilte gikk, var veldig utmattende.

[Hobbes]

Jeg begynte å se den på flyet til USA, men kom omtrent like langt som deg, Tallullah. Men den bergtok meg likevel, på en måte, det tok noen uker før jeg liksom klarte helt å slå den fra meg. Men hver gang jeg tenkte på den ble jeg uvel. Jeg fikk de samme fysiske reaksjonene. Jeg kommer nok ikke til å se den ferdig noen gang. Men man kan vel ikke forvente annet av hun som ikke klarte å se "Menn som hater kvinner" uten å bli fysisk dårlig.