"Cubus-barn"

[Erica]

Vi bor i en normalt stor småby, og her er det endel snobbetendenser blant enkelte altså. I klassen til minstebror er det noen jenter som kun bruker merkeklær, og er opptatt av det, for å si det sånn. Det går i ilse jakobsen støvler, ugg sko, chillnorway klær fra innerst til ytterst, Parajumpers dunjakke osv. Og det til barn på 7 år, som vokser ut av en størrelse i løpet av en sesong. Særlig jentene er opptatt av dette, og kommenterer og står i. Disse foreldrene er faktisk ganske så medvirkende til å skape et merkepress veldig tidlig syns jeg. Nå tror jeg ikke at de fleste foreldre er med på å kjøpe så dyre klær og sko til sine barn så tidlig, men min erfaring er at disse foreldrene ihvertfall er med på å sette merkeklær på agendaen for barna alt for tidlig, og det ender ofte med at barna maser seg til dyre klær tidligere enn de ville gjort ellers.

[Nessie]

Jeg har aldri hørt noen barn rundt meg bruke begrepet "fattigmannsklær" i det hele tatt. Jeg føler ikke det er noe kjøpepress enda. Snuppa arver en del klær, og synes det er superstas. Ellers går det mest i dongeritights fra HM.

[Katta]

Vi merker litt tendenser på toern. Vi bor hverken i et fattigmannsstrøk eller noen rikmannsghetto, det er så gjennomsnittsbefolkning at man nesten kan få litt mark noen ganger. Men toern er blitt veldig opptatt av klær og utseende. Ikke fordi det er så viktig for han, men han er livredd for å bli ertet og bli ledd av. Idag nekta han å gå med en jakke fra H&M. Jeg tror ikke det hadde noe med merket å gjøre, men den var litt for lang og han var helt sikker på at den ikke kom til å bli godtatt på skolen. Andre billigklær går helt fint, så jeg tror ikke det er merker det går på, men det ser jeg for meg at det kan bli etterhvert i den klassen der.

[Chablis]

Poden går siste året i barnehagen , vi har ikke merket sånt press. Har ike hørt ordet merkeklær heller.
jeg har hørt at litt lenger unna er det press , men der går det mer på at de må ha hello kitty klær eller kjole, ikke på merke.

[Miromurr]

Jeg merket merkeklærpresset selv da jeg begynte på skolen i steinalderen, og jeg kan ikke se for meg at det skal ha blitt så mye bedre siden da. Nå bor vi ikke i en rikmannsghetto da, men det er en god mix av dyre og rimeligere boliger som hører til skolen jeg gikk på og som også ungene mine kommer til å gå på. Heldigvis er det ikke klespress i barnehagen (som er en studentbarnehage), jeg har hørt at det er mer av det i barnehagen som ligger nærmest der vi bor, ikke på merker, men på hvilke klær som er "kule", hva gutter kan gå med og hva jenter kan gå med.

Både vi som foreldre og de ansatte i barnehagen er veldig bevisste på holdningene vi viser til klær overfor barna.

[Polyanna]

Vi bor i en rikmannsghetto med litt blandings, og opplever ikke dette. De par-tre fashion-interesserte jentene i jenta mi sin klasse driver med det ganske for seg selv, der de vurderer hverandres antrekk hver morgen, øver seg på å gå modellgange og hvahardu. De andre plukker det overhodet ikke opp, det jeg har merket.

[OlleVia]

Vi bor vel i et helt normalt område, ikke fattig og ikke rike vil jeg tro. Jenta mi går i første klasse og jeg har ikke hørt noe snobberi her, men hun er jo opptatt av klær da. Her går det mye i H&M og Lindex, gjerne Cubus også.

[Niobe]

Vi bor i et strøk med dyre boliger. I podens klasse har jeg ikke lagt merke til noe "merkepress", men det synes at en del av jentene er over prinsessefasen, og mer "Hannah Montana". Men det handler mer om stil på klærne, enn merkene.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Vi bor i et strøk med dyre boliger. I podens klasse har jeg ikke lagt merke til noe "merkepress", men det synes at en del av jentene er over prinsessefasen, og mer "Hannah Montana". Men det handler mer om stil på klærne, enn merkene.

Og vi bor ikke så langt unna deg, ulik skole, men har heller ikke merket noe press i klassen. Ser at endel av jentene har Hunter støvler, men de kan jo ha kjøpt dem billig i London for alt jeg vet. Min på 6 kjenner ikke til merker og bryr seg i alle fall ikke og velger sin egen stil.

[Tinka]

Hvis barnehagebarn kommenterer slik, så har de nok plukket opp slikt hjemme, tror jeg.

Junior går i 6 klasse og vi bor på bygda, lite press her.

[emin]

Jeg har heldigvis ikke merket noe på denslags her hjemme enda. 10-åringen og venninnene er klesinteressert, men det går på stil og ikke på merke. Kjedebutikklær er heldigvis akseptert.

[Primrose]

Jeg hørte dette på nyhetene i dag tidlig og tenkte at det må være unntaket heller enn regelen. De fleste er vel oppegående nok til ikke å plante slike holdninger og ord hos barna. Vi bor i en kulturell og etnisk miks på østkanten i Oslo og det eneste jeg har merket til at ungene i barnehagen bryr seg om klær er et par av jentene som kun vil gå i prinsessekjoler og hello kitty.

[mkj]

Heldigvis ikke vært borti sånne kommentarer.

Det eneste merket som er litt 'in' her hos oss er WOW, det tror jeg går på 'kulhet' mer enn pris. HM står også høyt i kurs, og det er jo rimelig da.

De blir nok mer og mer bevisste på hvilke klær de ønsker seg. Men for meg går det en grense der hvor det rakkes ned på de som ikke følger trenden.

BM. bor på øvre Romerike, altså et godt stykke nedover på snobbeskalaen, under midten tror jeg.

[trøtt]

Vi merker ikke stort til merkepress her. Jeg har barn i alder bhg til vgs. Det var en liten periode eldste nevnte at hun ønsker seg noen merkeklær, tror hun gikk i 7. klasse. Det gikk raskt over og hun gleder seg stort over kupp hun gjør på HM, Cubus, Bik bok osv. På vgs hun går på er det ungdom fra alle deler av byen.

[Polyanna]

Altså, det vil jo alltid være noen som syns klær og merker og fashion og hvahardu er superspennende og gøy og verdt hver krone, og det må de jo bare gjøre. Grensen for min del går når folk ikke er supernøye med hvilke holdninger de lar ungene ha til andre som ikke har samme interesser, prioriteringer eller økonomi. (Det samme gjelder for øvrig foreldre som forer ungene med favorittfotball-lag. Det er ok å gi ungen et Liverpool-skjerf og ta dem med på kamp, men de får lære dem å ikke hoie "ÆÆÆÆ, heier du på Man.U.? Det er jo et skikkelig BÆSJELAG!" til de andre ungene for det. Det handler jo om folkeskikk mer enn om klær, syns jeg.)

[lilium3]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Altså, det vil jo alltid være noen som syns klær og merker og fashion og hvahardu er superspennende og gøy og verdt hver krone, og det må de jo bare gjøre. Grensen for min del går når folk ikke er supernøye med hvilke holdninger de lar ungene ha til andre som ikke har samme interesser, prioriteringer eller økonomi. (Det samme gjelder for øvrig foreldre som forer ungene med favorittfotball-lag. Det er ok å gi ungen et Liverpool-skjerf og ta dem med på kamp, men de får lære dem å ikke hoie "ÆÆÆÆ, heier du på Man.U.? Det er jo et skikkelig BÆSJELAG!" til de andre ungene for det. Det handler jo om folkeskikk mer enn om klær, syns jeg.)

Veldig enig med Polyanna her - det går på holdninger hos foreldrene, som dessverre barna arver. Som ex. en av gutta på svømmekurset som åpenlyst ler av de andre når de gjør noe "feil"... "jammen pappan min ler også"... - hvor strenge læreren sier med HØY stemme (så drittpappan også MÅ høre) at "her på kursene ler vi IKKE av hverandre, det er ikke hyggelig gjort"

Vi bor i et ganske blandet område, men merker det er noen her som har litt bedre råd enn andre ja. Heldigvis har ikke mine unger blitt smittet av den bølgen. Sliter litt med et nært vennepar som etter vår mening gir barna altfor mye til enhver anledning. Aldri en lørdag uten å handle noe til barna ex. barna trenger aldri ønske seg noe for de får jo alt de peker på. Tenker det blir synd på de barna når de skal begynne å klare seg selv... Og jeg har måttet gå noen runder med våre barn på hvorfor de ikke kan få alt det de andre barna får...

[Røverdatter]

Jeg tror nesten det er sånt man må ta høyde for når man har barn over en viss alder. Klart det ikke er kult at noen klær har fattig-stempel, men det er jo strengt tatt verken nytt eller spesielt tidstypisk at folk hevder seg med rikdom og fine ting.

Det eneste man kan styre over er seg selv og sine egne barn. Det viktigste for meg å formidle til mine barn er at folk er forskjellige, og at selv om noen sier eller mener noe så trenger ikke det å være riktig for oss. Vi må tåle at andre familier gjør ting på andre måter enn vi gjør. Toleranse rett og slett, og evnen til å tåle at andre har ting og til og med at de brisker seg med det. Utenom dette er det fint små sjanser for å endre kjøpepress blant barn som et generelt problem så lenge vi en gang lever i et forbrukersamfunn uten like.

[Polyanna]

En ting jeg tror vi foreldre ofte glemmer er hvor svart-hvitt unger tenker. Det er utrolig lett at "Her i huset digger vi Liverpool!" hjemme blir til "Man.U. er et bæsjelag!" ute, eller et "la oss gå på Tante Pose og se om de har noe fint. Jeg syns ofte Cubus-klærne ser litt kjipe og billige ut" blir til "Cubus er en skikkelig fattigbutikk!". "Dere skal sitte i beltestol fordi det er viktig for meg at dere sitter trygt og ikke skader dere om dere kræsjer" blir til "foreldrene dine bryr seg ikke om om du DØØR!".

Verdt å huske på når vi automatisk tillegger foreldre skrekkelige holdinger...

[Vianne Rocher]

Det med merkeklær og klespress ikke er selvsagt ikke noe nytt. Jeg fikk min første Levisbukse da jeg gikk i femteklasse og var veldig opptatt av at det skulle være riktig merker. Jeg har også inntrykk av det var mer rigide regler på hva som "gikk an" da enn nå. I den småbyen jeg vokste opp var vi uniformerte i Levisbukser og Adidasgensre. Helst måtte man ha Ecco Goretexsko (sånne som pensjonister bruker i dag) også. Det hele var så "strengt" at det til og med var viktig hvilke sokker man brukte (adidas equipment åffkårs) og trusene var ikke tilfeldig de heller (sloggi ). Det var direkte flaut å ha klær fra f.eks. Cubus da også.

Jeg tenker at det nok speiler det inntrykket vi voksne bevisst eller ubevisst gir til barna våre. De oppfatter ganske fort hva som anses som kult og ikke og tilbakemeldinger særlig voksne, men også andre barn, gir på barnas antrekk er vel også med å farge oppfatningen. Det handler lite om prisen og merkene for barna, men hva slags innpass, om man kan bruke det ordet, klærne gir.
Jeg ser jo at iallefall min sønn tar til seg positive kommentarer om klesplagg og foretrekker disse plaggene fremfor andre selv også. Sånn utover det er det comfort som har stått i høysetet for hans del når han har valgt ut klær.

I det siste har han dog ymtet frem på andre ønsker da, og han som nesten ikke har klær fra kjedebutikker, har satt Spidermangenser med spindelvev høyt oppe på ønskelista til jul i år, det er jo utelukkende ett resultat av hva de større og tøffe guttene i bhg. har og anser som kult. Det er jo også en form for merkepress, og viser vel at pris og kvalitet er underordnet for mange barn med klespreferanser .

[Polyanna]

Kasia skrev mens jeg postet.

Helt enig - man må jobbe masse for å få dem til å se at andres valg også er ok, og det kommer ikke av seg selv.