Private samtaler ved kassaapparatet

[Inagh]

Det er heldigvis ikke ofte jeg opplever at ansatte i butikker er mer opptatt av å skravle privat enn å hjelpe en kunde. Skulle det skje, tar jeg ikke fem øre for å si i fra at jeg trenger hjelp.

En gang har det skjedd at jeg ba om å få hjelp, jentungen som jobbet i butikken himlet med øynene, slafset videre på pizzaen og fortsatte å snakke med venninna. Hun fikk ikke solgt noe til meg den dagen, og dagen etter, tok jeg meg en prat med daglig leder.

[tante Veronica]

Opprinnelig lagt inn av Arktis, her.

De få gangene jeg har opplevd dette har det vært helt tydelig at den ansatte forsøker å avslutte samtalen, mens kunden skravler og skravler i vei. Altså ikke at det nødvendigvis er venner av den ansatte, men veldig pratesjuke kunder.

Jeg er enig i at det er stor forskjell på dette og det jeg prøvde å beskrive i starten. Og at den som jobber høflig prøver å avslutte en samtale for å ekspedere neste kunde, må hjelpe en eldre dame med å pakke varene sine eller ringe etter taxi har jeg ingen problemer med.

Opprinnelig lagt inn av Flubby, her.

Åh, fineste tråden! Jeg har nemlig slitt litt med julestemningen i år. For første gang på 18 år sitter jeg ikke i kassa før jul og overværer galskapen på nært hold. Det har liksom vært noe som manglet, men NÅ fikk jeg julestemning, og er samtidig overlykkelig over den nye jobben min

Men private samtaler i arbeidstida når man jobber i butikk er nærmest ikke til å unngå. På de travleste dagene før jul kunne jeg ha omtrent 250-300 kunder, og skulle man ikke få veksle ord når det dukket opp kjente, ja da hadde en tung jobb blitt adskillig kjipere. Men, det er forskjell på å veksle ord med kjente, og det å overse andre kunder mens man fører en privat samtale, det er ikke god folkeskikk.

Hyggelig at jeg kunne hjelpe deg med julestemningen, Flubby
Og jeg mener ikke at man ikke skal kunne veksle noen ord. Men det er forskjell på det og på å oppleve at den bak kassen bare kaster ett blikk på deg, drar hodet sammen med den foran deg i køen og hvisker og tisker om bilulykken som skjedde i går. Eller venninnene som står og diskuterer helgens fest, og køen bare vokser bak. Dvs når den som står i kassa med overlegg overser at der står kunder og venter.

Og jeg synes m^2s innlegg var fint

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Jeg pleier å si ifra jeg - "unnskyld, kan jeg få gå foran hvis dere skal prate en stund? Jeg har litt dårlig tid", eller "unnskyld, kan en av dere hjelpe meg? Hvis ikke - er det ok om jeg legger fra meg varene her når jeg går? "

Det pleier å hjelpe Jeg hisser meg ikke opp hvertfall, neste gang er det f.eks jeg og lillegutt som tar noe mer en normen tid i en kø, eller blir å holde en av de ansatte opptatt - så det blir litt sånn "give some, take some".

[Tallulah]

Jeg er selvsagt helt for at i en perfekt verden så er ansatte i butikk akkurat passe oppmerksomme, ikke spør de om hjelp for tidlig og ikke for sent. Og i de aller fleste tilfeller er det jo sånn også. Derfor syns jeg det er bedre å faktisk be om hjelp de få gangene det ikke skjer, enn å gå rundt å irritere på meg hjerteinnfarkt fordi jeg ikke ble sett akkurat når jeg ville det selv.

[Madicken]

Dersom jeg merker at den private samtalen gjør ventetiden for oss køgjengere merkbart lengre, sier jeg gjerne fra på en høflig måte, men ellers spisser jeg bare ørene.

[Malama]

Jeg spisser ikke ørene heller jeg da, ettersom jeg i 99,999999% av tilfellene ikke kjenner hverken noen av de som prater eller de de prater om. "må bare prate om ting selgeren gjerne skulle vært ferdig med"-kunder, da smile jeg til den ansatte dersom h*n ser på meg "med unnskyldende blikk", slik jeg f.eks opplevde med den kunden som måtte fortelle at hun skulle kjøpe mascara et annet sted en annen gang. Og sånne lange, intrikate samtaler som ikke tar slutt, de opplever jeg enten ikke, eller så har jeg visst evnen til å glemme...

[Olive Oyl]

Jeg forventer at personen som står i kassa ser på meg og kommuniserer normalt. Det gjør de aller, aller fleste (og da er det helt ok om de veksler noen ord med andre i mellomtiden), mens noen tar varen og ekspederer uten så mye som å se opp (mens de skravler videre), og da blir jeg irritert. De jobber i et serviceyrke, og da forventer jeg vanlig høflighet. Ansatte som "sitter fast" i samtaler med pratsomme kunder blir noe helt annet, og handler ikke om dårlig service.