Å rakke ned på egen matlaging, hva ER det der for noe, egentlig?

[star]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Ja, det er sikkert det samme, men jeg trodde nesten at det i var opplest og vedtatt at sånn gjør man ikke lenger, og at det er forferdelig usjarmerende. Jeg trodde de fleste av dagens kvinner til en viss grad hadde lært å ta imot et kompliment.

Denne kjente jeg var vond å lese og den manglende selvtillitten får enda en knekk.
Jeg er elendig til å ta imot komplimenter, men jeg lærer stadig. Jeg er veldig flink til å rakke ned på meg selv og tror såvisst ikke jeg er god nok på noe som helst vis.
Men jeg jobber som sagt med det og etterhvert så går kanskje komplimentene "inn" også. Ikke bare noe jeg hører i forbifarten.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av star, her.

Denne kjente jeg var vond å lese og den manglende selvtillitten får enda en knekk.
Jeg er elendig til å ta imot komplimenter, men jeg lærer stadig. Jeg er veldig flink til å rakke ned på meg selv og tror såvisst ikke jeg er god nok på noe som helst vis.
Men jeg jobber som sagt med det og etterhvert så går kanskje komplimentene "inn" også. Ikke bare noe jeg hører i forbifarten.

Jeg skjønner godt at du syns den kommentaren var vondt. Jeg kjenner noen som rakker sånn ned på seg selv hele tiden og det er leit og vondt å se. Jeg syns det nesten er litt arrogant å avfeie den typen forsvarsmekanismer som usjarmerende. Jeg tror veldig ofte det bunner i dårlig selvtillit og liten tro på seg selv, og at det ligger en bønn om bekreftelse i det.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg syns det nesten er litt arrogant å avfeie den typen forsvarsmekanismer som usjarmerende. Jeg tror veldig ofte det bunner i dårlig selvtillit og liten tro på seg selv, og at det ligger en bønn om bekreftelse i det.

Du leser meg med veldig vrange briller nå. Hvis du har lest tråden, så vil du oppdage at jeg ikke avfeier noe som helst, men tvert i mot ønsker å finne forklaringer. At jeg synes det er usjarmerende å rakke ned på seg selv til stadighet og tråkke på komplimenter må jeg nesten få lov til å synes. Jeg blir lei meg når venninner ikke takker for mine komplimenter. Jeg kunne valgt å bli lei meg for det du skrev her også, på samme måte som deg.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av star, her.

Denne kjente jeg var vond å lese og den manglende selvtillitten får enda en knekk.
Jeg er elendig til å ta imot komplimenter, men jeg lærer stadig. Jeg er veldig flink til å rakke ned på meg selv og tror såvisst ikke jeg er god nok på noe som helst vis.
Men jeg jobber som sagt med det og etterhvert så går kanskje komplimentene "inn" også. Ikke bare noe jeg hører i forbifarten.

Beklager! Virkelig. Det var overhodet ikke meningen å såre noen. Jeg tenkte faktisk ikke engang over muligheten da jeg skrev det. Sier vel mest om meg...

Men jeg står for at jeg synes det er usjarmerende å fakke ned på seg selv til stadighet. Jeg får ikke til kursiv på iPhone, mrn jeg ønsker å utheve "til stadighet". Jeg har også sider ved meg selv hvor jeg er svært kritisk. At andre kan synes det er usjarmerende må jeg jo nesten regne med?

Dixie Diner sa det fint over her. Det er dårlig gjort å tråkke på en kompliment. Like leire som å tråkke på en gave, noe det jo er! Jeg blir også lei meg når jeg sier noe fint til andre og de tråkket det ned i søla.

[star]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Beklager! Virkelig. Det var overhodet ikke meningen å såre noen. Jeg tenkte faktisk ikke engang over muligheten da jeg skrev det. Sier vel mest om meg...

Men jeg står for at jeg synes det er usjarmerende å fakke ned på seg selv til stadighet. Jeg får ikke til kursiv på iPhone, mrn jeg ønsker å utheve "til stadighet". Jeg har også sider ved meg selv hvor jeg er svært kritisk. At andre kan synes det er usjarmerende må jeg jo nesten regne med?

Dixie Diner sa det fint over her. Det er dårlig gjort å tråkke på en kompliment. Like leire som å tråkke på en gave, noe det jo er! Jeg blir også lei meg når jeg sier noe fint til andre og de tråkket det ned i søla.

Er enig med det siste ja og også noe jeg er oppmerksom på. Redigert: jeg har blitt oppmerksom på det i det siste.

[Fakse]

Jeg kommenterer som regel alltid maten jeg selv lager, enten det er hverdagsmat eller et festmåltid med mange retter. Men i motsetning til det som beskrives her kommentere jeg både positivt og negativt. Jeg gjør det fordi jeg er oppriktig interessert i matlaging, og alltid analysere hva som må forbedres, hvilke oppskrifter som skal forkastes og hvilke som skal beholdes.

[Hyacinth]

Jeg skjønner den, Fakse. Jeg gjør også det. Mrn jeg smaker ikke om dette, jeg snakker om de som uansett og alltid er negative og selvkritiske. Til og med før maten er fortært.

[Nip]

Jeg har nok litt lett for å gjøre det fordi jeg sliter med dårlig selvtillitt og er kjempe redd for at det ikke er bra nok, godt nok osv... Jeg gjør det ikke for å fiske etter komlimenter men trenger det helt klart samtidig som jeg ønsker ærlige tilbakemeldinger.

[Dixie Diner]

Haha, genialt!

[Pappalille]

"Dette smaker sikkert dritt, men jeg velger å servere det alikevel." Utrolig gjestmildt og høflig ... Helledussen.

Jeg kan óg finne på å klappe meg selv på ryggen og skryte av egen mat, heller dét, enn å servere skit jeg ikke selv er fornøyd med i alle fall.

[Hyacinth]

Jeg kan også skryte av egen mat. Ikke alltid, men ER det virkelig godt, ser jeg ingen grunn til å skjule det eller late som om maten ikke er bra, og er de andre ikke enige, så er de utrolig kresne.

Gikk det virkelig skeis, så kan jeg også nevne hva som gikk galt altså, mrn ikke på en sånn nedrakkende måte som jeg beskrev over her.

[Bluen]

Dette er da et gammelt og velkjent fenomen gjennom generasjoner, er det ikke? Slektæ eldste hos oss er i alle fall berømt for å konsekvent si "bestemor kan ikke lage bløtkake" ved servering - selv om hun har gjort det i 85 år og aldri med annet enn suksess. jeg er litt sånn sjøl også. Det har vel litt sammenheng med jantelov-oppdragelse, har det ikke?

[Hyacinth]

Det er ingen i min slekt som sier sånn, bluen. De skryter ikke spesielt heller altså, men de spiser i rolig tilfredshet og sier aldri noe dumt om maten. Moren min er flink å lage mat, og ikke spesielt tradisjonell, selv om hun kan lage slik mat også. Jeg kan sldri huske å ha hørt henne si noe negativ om maten sin.

[Inagh]

Kjæresten til far min er en slik, gammel dame. Hun er et av de skjønneste vesner på to bein, men hun er ekstremt engstelig for å være til bry, for at ikke gjesten skal være helt fornøyd, for at det er noe hun ikke har gjort for deg. Når vi spiser middag hos henne, har jeg nesten vondt av dama, for hun er så livende redd vi ikke skal like maten hennes. (Jeg har ennå til gode å få et måltid som ikke var godt.) hun kan fint sitte under middagen og komme med små kommentarer som at det ikke er salt nok, det er for mye salt etc.

Da var det litt enklere å forholde seg til mor. Mor var Dronningen av Toro, og likte man ikke Toro, kunne man la være å ete.

[rine]

Jeg sier ofte sånt, men det er fordi jeg ikke kan lage mat. Jeg sier det ikke på ting jeg faktisk er god på. Tror ikke jeg kan kalle det jantelov, mer fastslåing av fakta. Jeg sitter likevel ikke hele måltidet og maser om det, men noen ganger er det faktisk nødvendig å opplyse folk om at man faktisk er klar over at maten egentlig ikke skal smake/se sånn ut.

[Pelle]

Hehe, hun kunne virkelig ikke lage mat.

Jeg rakker ikke på meg selv, prøver tvert om å si fine ting om meg selv mens barna hører på i ny og ne. Da ser de at jeg er fornøyd med meg selv - og lærer kanskje at de kan være fornøyd med seg selv også?

[amylin]

Jeg synes vanligvis det er urteit når folk som åpenbart er gode på noe blir sånn; nei, jeg er ikke noe flinke, men i Trude Mostue sitt tilfelle, må jeg si at hun nok bare var ærlig. Hun var jo ikke sikker på hvordan hun skulle koke poteter en gang, og hun klarte neste å ødelegge en suppe hun skulle tine.

[Teflona]

Jeg så ikke programmet, men kan det ikke oppfattes som litt kokketering om kokkelering, tro? Litt som i "matlaging er ikke helt for meg, min hjerne er laget for tall og Viktige (dyrlege)Ting"? Det hender jeg tenker at det er det folk formidler når de kommer med kommentarer som "jeg har så mye å gjøre i min o`ìmportne jobb at jeg bare slang sammen noe småtteri, dessuten er jeg jo ingen husmor, gud forby".

På en annen side, i disse dager skal man jo både kunne turnere viktig og important jobb og samtidig fikse 4-retters middag på hælen, så jaggu om jeg vet.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg er sånn at jeg kan sitte i eget selskap og si Nam! Dette ble kjempegodt! Nam nam! Synes dere ikke det også? Så godt altså.

Folk kan bli litt paffe av det også.

Du og jeg, Esme. Du og jeg.

Rettelse: ikke at jeg sier slikt om egen matlaging altså, for den er jo sjelden noe å skrive hjem om, men generelt og av andre ting, mente jeg.

[Katta]

I mammas familie handler det om å komme mannfolka i forkjøpet, de vet nemlig å kritisere hvis de finner noe galt med maten. Hvis ingen sier noe, har man bestått. Skikkelig hyggelig.