Når maten spyttes ut og man sier æsj

[Pelle]

Men hva vil det si at man "ikke godtar at man æsjer"?
Og når sutringen over feil mat ikke avtar mens man sitter til bords?

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Men hva vil det si at man "ikke godtar at man æsjer"?
Og når sutringen over feil mat ikke avtar mens man sitter til bords?

Jeg har lav toleranse for sånt. Her går man fra bordet. Man får returnere om man endrer oppførsel, ellers kan man vente med å spise til vi andre er ferdige. Det har aldri gått så langt. Som regel holder det med beskjed om marsjordre.

[Cuyahoga]

Jeg hadde sendt ungen rett på rommet. Og det hadde ikke blitt mer mat før neste måltid.

Hadde et besøkende barn på 5-6 år spyttet ut igjen maten kunne jeg vært troende til å gi beskjed om å heller gå hjem og spise.

[Myria]

Jeg hadde sagt at det var fint at han smakte og hvis han ikke likte kjøttkakene kunne han spise pasta i stedet. Jeg lager ikke spesialmat til barna, og de må smake på alt, men de trenger ikke spise det de ikke liker. Æsjing opplever vi ikke, men storebror kan godt erklære høylytt, gjerne allerede før han har smak, at han ikke liker maten. For min del skal det mer til enn æsjing før jeg sender folk fra bordet. Jeg opplever i allefall at å overse er ganske effektivt, og at barnet fort selv finner ut at dt skal spise litt likevel.

[Serafin]

Vi jobber beinhardt med at alle skal sitte ved bordet til alle er ferdige med å spise. Så æsjing og å skape seg fører ikke til at man får gå fra bordet, det hadde blitt belønning for Storebror, å få gå og fortsette med det han holdt på med før middag.

Lillesøster sier vi som oftest "nei, ikke lov til", også overser vi, samtdig som vi roser "sidemann" (altså Storebror) som sitter i ro, spiser pent, ikke sier æsj, whatever. Da følger hun etter i 99% av tilfellene.

Storebror får beskjed om at det ikke er lov. Og en gang til. Og enda en gang. Og enda en gang. Og er mødrene slite så kommer det gjerne beskjed om en konsekvens, type null ipad i ettermiddag etc. Det funker som oftest.
Begynner han og skape seg (type hyle, stikke fra bordet etc) så bytter jeg og madammen plass, og jeg holder han fysisk fast resten av måltidet.

[Tallulah]

Jeg syns heller ikke æsjing og spytting er akseptabelt. Her har slik oppførsel ført til strengt tilsnakk, og det har i grunn vært nok. Hadde det ikke vært det, så hadde han nok blitt sendt fra bordet, etterfulgt at en skikkelig samtale når gemyttene hadde roet seg. Det har dog hent at han har åpnet munnen og latt det ramle ut igjen på tallerkenen, men da har det vært i fortvilelse over at det har vært for varmt eller for virkelig altfor sterkt, og da tolererer jeg det. Det har bare skjedd et par ganger.

Men det er kun i det siste jeg har begynt å servere kjøttet oppi sausen. Han smaker på alt, men vil gjerne bestemme selv hva som skal blandes, og det syns jeg det er greit å respektere. Jeg syns for øvrig ikke det er særlig rart at man liker lasagne, pizzasaus og tomatsuppe, men ikke Dolmio. Sistnevnte er sursøt og skarp i smaken.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Men hva vil det si at man "ikke godtar at man æsjer"?
Og når sutringen over feil mat ikke avtar mens man sitter til bords?

Nulltoleranse er nulltoleranse. Jeg tok vel ganske lik fremgangsmåte som agenten den ene gangen vi hadde en slik episode her. Det var nok med én gang. De har aldri spyttet ut mat ved bordet siden. Min erfaring er at når noe virkelig ikke er greit, og det signaliseres på en krystallklar måte at "nå gikk du over streken", så skjer det vanligvis ikke flere ganger.

Vi har inngått en avtale om at dersom de smaker på noe som er helt pyton og ha i munnen, enten fordi det smaker pyton eller som er alt for sterkt, så sier de fra på en skikkelig måte, og spytter i søppelbøtta. Det er helt lov til å ikke like mat, men det kreves at man oppfører seg ordentlig like fullt.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Men hva vil det si at man "ikke godtar at man æsjer"?
Og når sutringen over feil mat ikke avtar mens man sitter til bords?

Da sender man den som sutrer bort fra bordet.

[Niobe]

Det er lov å ikke like, men her skal man smake (selv om man har smakt før), og klaging og grimaser vil vi ikke ha noe av. Da går man fra bordet her. Det går an å ikke like, uten å gjøre noe stort nummer av det. Alle har ansvar for trivsel ved bordet. Det man ikke liker kan man diskret og udramatisk skyve til sides på tallerkenen. Fungerer forholdsvis bra med seksåringen, men i noe varierende grad med toåringen.

[Katta]

"Hvis du skal holde på sånn får du gjøre det et annet sted" er en frase jeg bruker endel. Det er lov å ikke like, det er lov å være skeptisk, men man oppfører seg skikkelig og sutrer ikke ved bordet. Sutrestemme skjønner vi ikke, høylydt sutring kan man gå et annet sted med. Jeg kan ikke påstå at det fungerer slik at vi aldri har sutring, men det fjerner hvertfall problemet der og da. :frp-oppdragelse:

[Stellebord]

Jeg synes ikke æsj er greit, og i hvert fall ikke "æææææsj" m/ tilbehør. Jeg ville også bedt vedkommende om å gå fra bordet.

Det er ikke greit i forhold til smitteeffekt med tanke på yngre søsken og det er ikke greit i forhold til respekt for kokken.

[Niobe]

Vi hat forresten såpass hyppige måltider, at jeg ikke kjenner det noen plass om barna ikke går mette fra bordet. Det er læring i det også; å spise når maten står fremme. Ødelegger man for seg selv ved ett måltid, så må man vente til neste. Seksåringen har skjønt dette nå. Jeg er sikkert streng på dette, men jeg orker ikke styr og mas rundt måltidene. Jeg mister lett appetitten selv, og det koster meg rett og slett for mye krefter.

[Teofelia]

Jeg hadde sendt er fremmed barn fra bordet også, om det spyttet ut maten og sa æsj. Det er virkelig toppen av udannet oppførsel ved bordet.

[Niobe]

Digresjon: Jeg var en gang på restaurantlunsj med fire damer jeg ikke kjente så godt. Alle i 28-35 årsalder. Den ene damen skar grimaser og "æsjet" høylytt da hun smakte på maten. Jeg var så flau at jeg holdt på å dø. Jeg tror "nulltoleransen" min fikk næring der og da.

[Teofelia]

[007]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det var nok med én gang. De har aldri spyttet ut mat ved bordet siden. Min erfaring er at når noe virkelig ikke er greit, og det signaliseres på en krystallklar måte at "nå gikk du over streken", så skjer det vanligvis ikke flere ganger.

Samme her.

Vesla brakk seg forresten med bordet da hun smakte sushi. Hun fikk selvsagt ingen straff, men mor fikk litt vondt i "alle-skal-smake"-ideologen sin.

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg hadde sendt er fremmed barn fra bordet også, om det spyttet ut maten og sa æsj. Det er virkelig toppen av udannet oppførsel ved bordet.

Jeg også. Jeg lar til nød lillesøster sin venninne få spise pizza hos oss, i og med at hun plukker av ost, paprika og løk. Men i og med at hun plukker stille og spiser restene, så er det greit.

[Hjertensfryd]

Sånn oppførsel hadde resultert i marsjordre frå bordet her. Det er ikkje lov til å sei æsj eller å spytte ut maten. Det er lov å sei at ein ikkje liker noko. Etter at ein har smakt på maten.

Trur aldri mine ungar har spytta ut maten, den einaste som har gjort det er mannen og han forsvann fort i frå bordet då.

[Nextlife]

Jeg synes dere er litt strenge altså. Kanskje han virkelig synes det er æææææææææsjjjj?
Jeg ville nok gitt en advarsel om at dette ikke er greit å si, og at om han gjør det igjen kan han gå et annet sted å æsje.
Dersom jeg visste at han foretrakk kjøttbollene uten tomatsaus ville jeg servert de tørre og saus ved siden av, evt noen tørre og noen i saus.
*tilrettelegger*

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Jeg synes dere er litt strenge altså. Kanskje han virkelig synes det er æææææææææsjjjj?
Jeg ville nok gitt en advarsel om at dette ikke er greit å si, og at om han gjør det igjen kan han gå et annet sted å æsje.
Dersom jeg visste at han foretrakk kjøttbollene uten tomatsaus ville jeg servert de tørre og saus ved siden av, evt noen tørre og noen i saus.
*tilrettelegger*

Hvis dette er første gang det skjer er jeg enig, men hvis dette er noe som burde vært innlært for lenge siden (jeg tror de fleste av oss som har litt kresne barn har ganske mye fokus på hva som er greit å si i sakens anledning), er det greit at det smeller med en gang. Det er veldig langt utenfor det som er normal akseptert adferd.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Jeg synes dere er litt strenge altså. Kanskje han virkelig synes det er æææææææææsjjjj?
Jeg ville nok gitt en advarsel om at dette ikke er greit å si, og at om han gjør det igjen kan han gå et annet sted å æsje.
Dersom jeg visste at han foretrakk kjøttbollene uten tomatsaus ville jeg servert de tørre og saus ved siden av, evt noen tørre og noen i saus.
*tilrettelegger*

Man må gjerne synes at maten er æææsj, men man kan virkelig lære at man ikke gir tydelig og høylytt uttrykk for det. Det er lov å si fra at man ikke liker, men ikke med grinaser, klaging og "æsjing".

Og det er selvsagt ikke sånn at barna støtt og stadig sendes fra bordet, men de vet godt at de skal bidra til god stemning rundt bordet. Jeg synes slett ikke en seksåring er for liten til å ta hensyn til andre. Vi har flere ganger hatt barn på besøk som ikke stilles slike krav til, og det er lite hyggelig for resten.

Mine er glade i mat og spiser det meste, og jeg kunne virkelig aldri tenkt meg å tilrettelegge slik du beskriver. Det har jeg hverken tid, krefter eller lyst til. De trenger ikke spise alt som serveres, men jeg driver ikke spesialbehandling. Om poden plukker vekk løken av wokede grønnsaker, så gjerne for meg, men det hadde ikke vært aktuelt å servere grønnsakene og løken hver for seg, eller la ham slippe å spise grønnsaker i det hele tatt.