Amming av store barn

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av AprilRyan, her.

Hvis barnet viser et veldig sterkt behov i fireårs-alder tenker jeg at det dreier seg om om et barn som søker en bekreftelse som mor ikke gir ellers. Det er jo problematisk vil jeg si. Jeg er positiv til å amme lenge, men tror ikke alle som ammer lenge nødvendigvis gjør det på en sunn måte. Minstejenta mi ville ikke mer da hun var rundt året. Da er det viktig som mor å ta de signalene.

Bekreftelse på hva?

Jeg ammet til lillebror var nesten 3, da orket ikke jeg mer, jeg tror han selv gjerne kunne fortsatt enda.(nå er han 4)

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

En ting jeg har savnet i en del AP-debatter er refleksjoner omkring mors behov kontra barnets behov. Hvis en fireåring har "behov", er det da nødvendigvis rett å tilfredstille behovet?

Hvis en fireåring har et behov som det koster mor lite å tilfredsstille ser jeg ikke noe galt i det. Men hvis mor ikke har råd, tid eller overskudd så kan det bli noe annet. Det kommer jo veldig an på hva slags behov det er snakk om, da. Primærbehov strekker man seg selvsagt så langt man bare kan for å tilfredsstille. (Jeg sier ikke at morsmelk er et primærbehov).

[AprilRyan]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Bekreftelse på hva?

Å bli sett?

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av AprilRyan, her.

Å bli sett?

Min sønn blir garantert sett, han får bekreftelse hver dag på at jeg er glad i han. Likevel så kunne nok han ønsket å få den puppekosen fremdeles.

[Chablis]

Jeg hadde ikke ammet en 4-åring selv,men om andre vil gjøre det så gjerne for meg,det legger ikke jeg meg borti.

[AprilRyan]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Min sønn blir garantert sett, han får bekreftelse hver dag på at jeg er glad i han. Likevel så kunne nok han ønsket å få den puppekosen fremdeles.

Jeg ammet jo en treåring selv og sier at jeg er positiv til å amme lenge, men jeg tror ikke nødvendigvis at all form for amming av store barn er like "sunn".

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av AprilRyan, her.

Jeg ammet jo en treåring selv og sier at jeg er positiv til å amme lenge, men jeg tror ikke nødvendigvis at all form for amming av store barn er like "sunn".

Det er det sikkert ikke, men jeg tror ikke nødvendigvis det er usunt heller. Men når det er sagt, for meg var det rimelig uaktuelt å fortsette noe lengre. At det ble så lenge skyldtes mest at lillebror var mye syk, og at det var greit å vite at han fikk noe næring når han var syk og ikke ville spise "vanlig" mat.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av konsulenten, her.

Grunnen til at de ammer er at de liker å bli diet av et stort barn? Mente du det sånn? Slik jeg ser det kan de da godt ha andre grunner. Det blir vel mer som en forutsetning, at de ihvertfall ikke misliker å bli diet av et stort barn. Men at dette er grunnen tror jeg ikke. Kanskje for noen.

Dersom mor ikke har noe ut av å amme et større barn så er det da overhodet ingen grunn til å gjøre det. Og siden det er såpass sosialt uakseptert, så er det jo mor som insisterer på å gjøre det, og da må man jo bare anta at hun får noe ut av det. Det er jo ikke barnet som bestemmer dette, det er jo den voksne.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Og siden det er såpass sosialt uakseptert, så er det jo mor som insisterer på å gjøre det, og da må man jo bare anta at hun får noe ut av det. Det er jo ikke barnet som bestemmer dette, det er jo den voksne.

Når det kommer til pupp så kan jammen barn insistere også. Ikke bryr de seg noe videre om hva som er sosialt akseptert eller ei heller. Men det er selvsagt ikke barnet som bestemmer. Og det er klart moren får noe ut av det. Men det hun får ut av det kan være noe helt annet enn at hun liker følelsen av å bli diet av et stort barn, mener jeg.

[shute]

Jeg synes det er zpezielt å utsette barna sine for et sosialt stigma uten god grunn. Jeg synes ikke damene i artikkelen lanserer spesielt gode grunner for langtidsamming.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Malin72, her.

Ehh....grøss

Synes det er alt for lenge gitt! Enig med hun som sier at det blir rart å amme et barn som prater liksom

Tror jammen det kan være traumatisk ja for unger som husker at de ble ammet Glad jeg ikke husker det gitt...blærk!

Men for all del...folk får gjøre som de vil....

Hejjegud, for et tåpelig innlegg. Æsj, blærk og grøss, lissom.

Jeg reagerer ikke på det. Det ville vært rart å legge en fireåring til, men når man har ammet fra starten av og daglig i flere år, er det rart og nesten litt kunstig å bare si at NÅH, er du for stor! Det er vel sånn som skjer gradvis for begge parter, tenker jeg. Å sette grensen der barnet kan snakke, sette seg opp, si "pupp" eller dra skjorta opp selv, blir tåpelig i min bok, som om det er DET som er avgjørende eller i det hele tatt relevant for situasjonen. At man har en personlig grense for hva man selv er komfortabel med, blir noe annet.

[C.D]

For meg ville det blitt feil ja.

Jeg tenker også hvordan langtidsamming vil påvirke barna senere i livet. Klart det ikke gjør barna noe å få amme så lenge som mulig!
Det gir dem jo en god, trygg følelse de alltid har følt, så hvorfor skulle de ville slutte?

Som kjent er, så er ikke barn modne til å ta alle avgjørelser fra fødselen av. Foreldrene må ta endel avgjørelser for dem, da gjerne basert på sikkerhet, modningsnivå til barnet, hvordan avgjørelsen vil påvirke dem senere i livet.
Sålenge forskningen ikke kan si helt klart hvilken påvirkning langtidsamming har for barnet i etterkant, så syns jeg faktisk ikke noe om det.
Min personlige grense går ved 1 år, men jeg tenker at opp til 2 år og før barnet har ett varig minne av ammingen, er greit.

[ElinM]

De som kjenner meg vet hva jeg mener om dette, så jeg orker ikke å gå nærmere inn på det. Men de som insinuerer at de som ammer "store" barn gjør det for egen del vet ikke hva de snakker om. Det er faktisk ganske krevende å amme "store" barn, i alle fall i periodet, og mange velger til slutt å avvenne barnet selv om de i utgangspunktet hadde tenkt å la barnet selvavvenne.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

De som kjenner meg vet hva jeg mener om dette, så jeg orker ikke å gå nærmere inn på det. Men de som insinuerer at de som ammer "store" barn gjør det for egen del vet ikke hva de snakker om. Det er faktisk ganske krevende å amme "store" barn, i alle fall i periodet, og mange velger til slutt å avvenne barnet selv om de i utgangspunktet hadde tenkt å la barnet selvavvenne.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av konsulenten, her.

Hvis en fireåring har et behov som det koster mor lite å tilfredsstille ser jeg ikke noe galt i det. Men hvis mor ikke har råd, tid eller overskudd så kan det bli noe annet. Det kommer jo veldig an på hva slags behov det er snakk om, da. Primærbehov strekker man seg selvsagt så langt man bare kan for å tilfredsstille. (Jeg sier ikke at morsmelk er et primærbehov).

Jeg er litt usikker på hvor forskjellen på behov og ønske går. Jeg kan lett se for meg at en fireåring kan ønske seg pupp, men hvor går grensen mellom behov og ønske? Har en fireåring behov for det? Er det bare barn av AP-mammaer som har dette behovet? Er det vi andre som ikke tilfredstiller barnas behov?

Hva om det er mor som har behov? Er det da greit å fortsette så lenge ikke ungen protesterer?

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

De som kjenner meg vet hva jeg mener om dette, så jeg orker ikke å gå nærmere inn på det. Men de som insinuerer at de som ammer "store" barn gjør det for egen del vet ikke hva de snakker om. Det er faktisk ganske krevende å amme "store" barn, i alle fall i periodet, og mange velger til slutt å avvenne barnet selv om de i utgangspunktet hadde tenkt å la barnet selvavvenne.

Det er jo mye man gjør som er krevende, og som man gjør for sin egen del?

[Katta]

Nå har jeg ikke ammet veldig langt forbi toårsdagen, men jeg synes at det man får utav amming av litt større barn er nedroing, pause, nærhet, litt næring og kos i en pakke etter barnehagen. Oppskriften på en god ettermiddag hos oss i hvertfall, jeg har ikke fått til det like bra på noen annen måte.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Det er jo mye man gjør som er krevende, og som man gjør for sin egen del?

Det har du rett i, men det gjelder altså ikke langtidsamming.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Nå har jeg ikke ammet veldig langt forbi toårsdagen, men jeg synes at det man får utav amming av litt større barn er nedroing, pause, nærhet, litt næring og kos i en pakke etter barnehagen. Oppskriften på en god ettermiddag hos oss i hvertfall, jeg har ikke fått til det like bra på noen annen måte.

Tror du at dere ikke hadde klart å roe ned hvis ammingen av en eller annen grunn ikke fungerte?

Jeg skjønner at det er fint å ha det slik og jeg hadde nok ønsket det slik om amming hadde blitt opplevd som en fin ting, men jeg tenker kanskje at det du beskriver her har mest med vanen å gjøre, ikke med ammingen i seg selv? Eller mener du at kosen og nærheten er ammeavhengig?

[C.D]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg er litt usikker på hvor forskjellen på behov og ønske går. Jeg kan lett se for meg at en fireåring kan ønske seg pupp, men hvor går grensen mellom behov og ønske? Har en fireåring behov for det? Er det bare barn av AP-mammaer som har dette behovet? Er det vi andre som ikke tilfredstiller barnas behov?

Hva om det er mor som har behov? Er det da greit å fortsette så lenge ikke ungen protesterer?

og hvem har ansvaret for å avvenne?