Spinoff: "Utdanning skal lønne seg". Eller?

[nokon]

-ea-, korleis ville du reagert om barnet ditt var akutt sjukt, og blei sendt i taxi aleine til legevakta. Du ville sannsynlegvis fått ein faktura frå skulen, for å dekke taxi-utgiftene i ettertid.

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Frynsegoder i det offentlige er bl.a. pensjonsordning. Det har jeg aldri hatt i det private, ikke før de aller siste årene når det er blitt lovpålagt.
Og muligheten til lån i Statens pensjonskasse, som noen nevnte.
Rett til ammefri med lønn.
Velferdspermisjoner.

Jobbtelefon og firmabil er arbeidsverktøyer som man trenger for å utføre jobben sin.

Det er ikke alle i det offentlige som er tilknyttet statens pensjonskasse.
Og rett til ammefri med lønn og velferdspermisjoner kan man like gjerne få i det private. Det er knyttet til tariffavtaler, så dersom folk er villige til å organisere seg og få fart på avtalene er dette noe de fint kan forhandle seg til.


:har ammefri, velferdsperm OG jobbtelefon:

[nokon]

Rett til lån i SPK er eit stort frynsegode. Det krev bare fast stilling...

[Primrose]

Opprinnelig lagt inn av bai, her.

Rett til lån i SPK er eit stort frynsegode. Det krev bare fast stilling...

Nei, det kan ikke stemme. Vi har fått tilslag om lån der og mannen har bare midlertidig stilling. Vil vi ha lån der og han ikke får videre jobb i staten får vi imidlertid en høyere rente.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Primrose, her.

Nei, det kan ikke stemme. Vi har fått tilslag om lån der og mannen har bare midlertidig stilling. Vil vi ha lån der og han ikke får videre jobb i staten får vi imidlertid en høyere rente.

Det stemmer ikkje med det eg ha fått beskjed om. Må visst undersøke ein gong til.

[meisje]

Nei jeg tenker på pensjonsordninger som er mye bedre , da det i privat sektor er forbudt med lov med pensjon over en viss sum, tilsvarende lovbegrensning finnes ikke i det offentlige.

Og så tenker jeg på betalt lunsj, 2 timers betalt ammefri, lønnet permisjon for å studere og lignende.

[Perhonen]

Opprinnelig lagt inn av meisje, her.

Nei jeg tenker på pensjonsordninger som er mye bedre , da det i privat sektor er forbudt med lov med pensjon over en viss sum, tilsvarende lovbegrensning finnes ikke i det offentlige.

Og så tenker jeg på betalt lunsj, 2 timers betalt ammefri, lønnet permisjon for å studere og lignende.

Hvordan får jeg disse frynsegodene? Jeg har ikke betalt lunsj, blir trukket i lønn hvis jeg skal ha noen form for videreutdanning. Har vært på et kurs på 5 år med lønn. Betaler arbeidstøy selv, og blir trukket i lønn til pensjonen.

[meisje]

Og ikke minst, billige lån....hvis jeg hadde betalt renten i statens pensjonkasse på mitt boliglån kunne jeg gått ned mye i lønn uten å få dårligere lønn.

[-ea-]

Neivel, da så. Da kommer jo aldri behovet til syne heller.

[meisje]

Jeg har 'gratis' telefon fra jobben, den fører til at jeg blir oppringt til alle døgnets tider alle dager i året. I tillegg blir jeg beskattet for privat bruk, dvs det legges 6 eller 8 tusen på lønnen min for det. Jeg kan forsikre om at mitt private forbruk ikke engang når opp til 36 % av det beløpet, så jeg ser ikke på det som et lønnsomt gode.

[Koko]

Pensjons- og forsikringsordningene er ofte bedre i offentlig sektor. Man kan vel også få bedre lånebetingelser hos SPK? Offentlig sektor blir vel også ofte sett på som en tryggere arbeidsplass.

Edit: Sorry. Glemte jeg åpnet tråden før jeg var oppe hos 3-åringen som ikke ville sove... Litt sent ute med det meste...

[-ea-]

Hvem sender barn alene til legevakta? Regner med at en ansatt blir med.
Så du kan tenke at du kom på forsida av en eller annen avis om du sendte mitt barn aleine til legen.

Men for å være alvorlig. Om noen på jobben min skader seg, så sørger kolleger for å frakte (altså bli med) vedkommende til legevakt. Enten med firmabil (som vi tilfeldigvis har mange av akkurat hos oss) eller så bestiller de taxi.

[Røverdatter]

Jeg er skikkelig gæern ser jeg. Bruker både egen telefon og bil i jobbsammenheng uten å få betalt et øre. Hvis noen på jobben skada seg så ville jeg iallefall ikke regnet på utgiftene til bensin til legevakta.

Ikke tjener jeg så himla mye heller. Er bare ikke så opptatt av penger.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Hvem sender barn alene til legevakta? Regner med at en ansatt blir med.
Så du kan tenke at du kom på forsida av en eller annen avis om du sendte mitt barn aleine til legen.

Men for å være alvorlig. Om noen på jobben min skader seg, så sørger kolleger for å frakte (altså bli med) vedkommende til legevakt. Enten med firmabil (som vi tilfeldigvis har mange av akkurat hos oss) eller så bestiller de taxi.

Sjølvsagt sender vi ikkje barn aleine til legevakta. Men taxi-budsjettet i skulen er heller labert. Eksempelet med å fakturere foreldre for taxi-bruk er reelt, og det blir heller ikkje godt mottatt.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg er skikkelig gæern ser jeg. Bruker både egen telefon og bil i jobbsammenheng uten å få betalt et øre. Hvis noen på jobben skada seg så ville jeg iallefall ikke regnet på utgiftene til bensin til legevakta.

Ikke tjener jeg så himla mye heller. Er bare ikke så opptatt av penger.

Nei, hadde jeg vært det, ville jeg jo aldri vært lærer.

[Katta]

Dette berører noe av kjernen av økonomi mhp offentlige ansatte. Lojaliteten overfor tredjepart er større enn lojaliteten overfor arbeidsgiver. Det gir en litt merkelig dynamikk som utnyttes av arbeidsgiversiden; de kan regne med at de ansatte alltid vil strekke seg og om nødvendig dekke gapet mellom tilbud og etterspørsel selv fordi de har et så nært forhold til tredjepart. Mens arbeidsgiver ikke har nærkontakt med tredjepart i samme grad og kan vedta nedskjæringer og si at det ikke går utover tredjepart og få rett gang på gang. Det er ikke lett å slutte å kompensere når det er mennesker det går utover.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Dette berører noe av kjernen av økonomi mhp offentlige ansatte. Lojaliteten overfor tredjepart er større enn lojaliteten overfor arbeidsgiver. Det gir en litt merkelig dynamikk som utnyttes av arbeidsgiversiden; de kan regne med at de ansatte alltid vil strekke seg og om nødvendig dekke gapet mellom tilbud og etterspørsel selv fordi de har et så nært forhold til tredjepart. Mens arbeidsgiver ikke har nærkontakt med tredjepart i samme grad og kan vedta nedskjæringer og si at det ikke går utover tredjepart og få rett gang på gang. Det er ikke lett å slutte å kompensere når det er mennesker det går utover.

Der traff du spikeren på hodet! Du er vel i samme situasjon selv.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Dette berører noe av kjernen av økonomi mhp offentlige ansatte. Lojaliteten overfor tredjepart er større enn lojaliteten overfor arbeidsgiver. Det gir en litt merkelig dynamikk som utnyttes av arbeidsgiversiden; de kan regne med at de ansatte alltid vil strekke seg og om nødvendig dekke gapet mellom tilbud og etterspørsel selv fordi de har et så nært forhold til tredjepart. Mens arbeidsgiver ikke har nærkontakt med tredjepart i samme grad og kan vedta nedskjæringer og si at det ikke går utover tredjepart og få rett gang på gang. Det er ikke lett å slutte å kompensere når det er mennesker det går utover.

Dette trur eg er veldig godt sagt.

Eg jobber med tenåringer, og kjenner at det er hos dei lojaliteten ligg. Eg er glad eg ikkje er tatt ut i streik, fordi det ville gått ut over einskildpersonar eg bryr meg om, som kunne risikert å ikkje fått standpunktkarakterar. Og det å jobbe med einskildpersonar eg bryr meg om er ein del av jobben eg liker, meir enn pengar. Eg har så eg klarer meg. Likevel, til tross for at eg liker jobben min, skulle eg ønske det blei verdsett, både i form av lønn, respekt for fritid og arbeidsoppgåver som passer til estimert tidsbruk. Det at desse faktorene mangler, er med på å skape frustrasjon, irritasjon og slitenheit, i ein ellers veldig fin jobb.

[vixen]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Dette berører noe av kjernen av økonomi mhp offentlige ansatte. Lojaliteten overfor tredjepart er større enn lojaliteten overfor arbeidsgiver. Det gir en litt merkelig dynamikk som utnyttes av arbeidsgiversiden; de kan regne med at de ansatte alltid vil strekke seg og om nødvendig dekke gapet mellom tilbud og etterspørsel selv fordi de har et så nært forhold til tredjepart. Mens arbeidsgiver ikke har nærkontakt med tredjepart i samme grad og kan vedta nedskjæringer og si at det ikke går utover tredjepart og få rett gang på gang. Det er ikke lett å slutte å kompensere når det er mennesker det går utover.

Akkurat. En kollega sa her en dag at motivasjonen for å streike om pittelitt høyere lønn er mye lavere enn å skulle streike for kutt i tiltaksbudsjett (jobber i NAV). Konsekvensen av å ha for stor arbeidsmengde og ikke rekke alt blir så utrolig synlig i jobben med enkeltmennesker.

Rekker jeg ikke denne oppgaven i dag så har ikke "Per" penger til mat i morgen liksom. Han som jeg trøstet og lovde hjelp her i går.

Er vel også grunnen til at jeg ikke kan jobbe der i så mange år. Blir for mye.

[rine]

Akkurat, Katta. Joda, vi må bli flinke til å "synliggjøre" hvor langt vi strekker oss. Bare ikke i forholdt til mitt barn eller min bestefar...