Norge må importere blod fra utlandet

[Malama]

Siden jeg har vært i en noe evigvarende karwantene siden ejg bel gravid i desember 2007 (ammet eller vært gravid siden) har jeg ikke vært på blodbanken på eistund. Jeg hade tenkt å begynne på blodbussen i Bergen den sommeren jeg sluttet å amme Knerten, men ble altså gravid før jeg kom igang.

Nå har vi flyttet, og jeg tenker på å melde meg igjen, når jeg ikke ammer lenger. Og mannen. Avstanden til sykehuset, og ingen blodbuss, gjør det til litt mer av et tiltak da, men jeg anser det som en såpass grei sak at jeg sikkert kommer til å gjøre det likevel. (Mannen får velge selv, selgsagt, og det vil nok avhenge litt av hvor han blir å jobbe, i forhold til reiseavstand. Vi BOR ikke sånn praktisk i forhold til sykehuset, men jeg jobber slik at det ikke er sååå langt.)

Men det er vel ikke akkurat en lovfestet greie det med fri fra jobb da. I min forrige jobb hadde vi det på samme linje som legetimer, fikk man det ikke til utenfor arbeidstiden fikk man fri med lønn. (Og man får jo somregel ikke til slikt utenom arbeidstiden dersom man jobber fulltid.) Men jeg er sannelig ikke sikker på om dette er nevnt noe sted i personalhåndboka på min nye jobb, jeg bør kanskje undersøke det etterhvert.

Jeg mener å huske at pappa har fortalt at da han begynte fikk de penger for det? Ikke en stor sum akkurat, men han var i millitæret, og alle slanter teller...

Jeg har nå fått litt av hvert, og avstått fra gave noen ganger (en gang kunne ejg få ei hvit, gjennomsikti t-skjorte med blodgiverlogo på. Det avsto jeg fra, ja...) men det var nå egentlig heller det med å få sitte der (med lønn) og slappe av, lese aviser, drikke det jeg hadde lyst på fra utvalget deres, og hvile i en liten halvtime, og deretter være lat resten av dagen med god samvittighet... Det er motivasjon nok for meg, egentlig... (Jada, også det med at det jo er fint å tenke at kanskje mitt blod redder livet til en eller annen.)

Jeg vet ikke helt om jeg ser så stor forskjell på en symbolsk sum eller en mumikopp. Reisepenger for de med lang avstand (Men hvor går grensen da?) eller sånn... har ikke så sterke meninger jeg. Men vi bør ikke senke kravene, på bakgrunn av blodmangel. De bør vurderes utfra smitterisiko, ikke behov.

[veobra]

Jeg tror heller på holdninger enn på penger og å få dekket reise. Jeg tror det er mye å hente på å få folk som bor eller jobber rimelig nært et sykehus eller en blodbuss til å gi. Så kan heller de som bor to timer unna med bil gi hvis de er i nærheten og det passer.

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Jeg har nå fått litt av hvert, og avstått fra gave noen ganger (en gang kunne ejg få ei hvit, gjennomsikti t-skjorte med blodgiverlogo på. Det avsto jeg fra, ja...) men det var nå egentlig heller det med å få sitte der (med lønn) og slappe av, lese aviser, drikke det jeg hadde lyst på fra utvalget deres, og hvile i en liten halvtime, og deretter være lat resten av dagen med god samvittighet... Det er motivasjon nok for meg, egentlig... (Jada, også det med at det jo er fint å tenke at kanskje mitt blod redder livet til en eller annen.

Dette er bonus for meg også. Og så ble jeg veldig glad for at det var Mumikopper sist. Jeg er lett å glede Den største motivasjonen er selvfølgelig at jeg hjelper til.

[Fibi]

Jeg tok nylig tattovering, så jeg er heller ikke brukende. Enda. Var blodgiver en stund tidligere, men ga meg etter at jeg ble skikkelig dårlig siste gangen har jeg ikke turt.

Jeg skjønner forøvrig ikke hvorfor homofile ikke kan gi blod. Er ikke det litt avleggs i 2012?

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Fibi, her.

Jeg skjønner forøvrig ikke hvorfor homofile ikke kan gi blod. Er ikke det litt avleggs i 2012?

I Danmark åpnet de for at homofile kunne gi blod, dette angrer de på. Det er ikke en menneskerett å få gi blod, men det er en rett å få best mulig helsehjelp når man er syk. Det er ikke så mange år siden det var en kjempestor Hepatitt-skandale i forbindelse med blodgivning.
Sikkerheten til de syke skal veie tyngre enn rettighetene til blodgivere.

[Malama]

En skulle vel tro at homofile i stabile forhold (ettersom vi jo har dette kravet om ikke ny partner de siste seks mnd) som har gjennomgått de tester som må til før oppstart, skulle være like "trygge" som andre. Det er jo ikke til å komme forbi at en del sykdommer er langt mer utbredt i det homofile miljøet, men testet ved oppstart og ingen nye partnere, på lik linje med kravene til hetrofile, skulle vel være greit nok?

Jeg er ikke mot oppmyking av reglene, faglig begrunnet, så jeg synes fint man kan se på reglene og vurdere dem. Men ikke på bakgrunn av "vi trenger flere blodgivere, skal vi se om vi kan godkjenne noen flere". Det er mer enn nok å ta av blandt de som allerede kvalifiserer, dersom man klarer motivere dem. For å skaffe mere blod tror jeg derfor heller på tiltak som kveldsåpent, blodbuss (jaaaaa, blodbuss i distriktene!) og kampanjer for å gjøre oppmerksom på behovet.

Å sende en blodbuss en gang eller tre i mnd til store arbeidsplasser hvor arbeidsgiver er med på opplegget (gir velferdsperm den halvtimen det tar, og gjerne oppfordrer de som vil og kan til å gjøre det) kan vel gi grei uttelling. Muligens ikke så dumt med en som kjører fra "bygd til bygd" heller?

[annemede]

Og for å presisere, det at du er homofil utelukker ikke deg fra å gi blod, men om du lever ut legningen din får du ikke lov. Stor forskjell.

[annemede]

Og en annen ting, er at første gangen du skal gi blod, må du inn på sykehuset, da nytter det visstnok ikke med bussen, om man da har hatt et traumatisk forhold til sykehuset, så kan det tenkes at man ikke makter å gå inn dørene for å regisrtere seg/ta de nødvendige testene, har jeg hørt.

[HSJ73]

Jeg var i ferd med å registrere meg som blodgiver i går, men det stoppet opp da jeg ble gjort oppmerksom på at en allergisk reaksjon på penicillin i barndommen var nok til at jeg ikke kvalifiserte.

Vil jo så gjerne bidra, da ...

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av HSJ73, her.

Jeg var i ferd med å registrere meg som blodgiver i går, men det stoppet opp da jeg ble gjort oppmerksom på at en allergisk reaksjon på penicillin i barndommen var nok til at jeg ikke kvalifiserte.

Vil jo så gjerne bidra, da ...

Dette kan de visst ta en test på, så du skal visstnok ikke være automatisk diskvalifisert.

[annemede]

http://www.gaysir.no/artikkel.cfm?CID=9500

Sitat:

Homofile organisasjoner støtter Helse- og Sosialdirektoratets vurdering i den nye veilederen for blodgiving som sier at menn som har, eller har hatt sex med menn, fortsatt ikke skal gi blod.

[Nessie]

Jeg får ikke gi lenger, etter GBP operasjonen. Og jeg har gitt helt siden jeg var student. Det går fint an å gi blod selv om man har en tataovering, man er ikke utestengt for alltid da.

Min mann gir blod da. Så vi bidrar iallefall litt fra familien.

Jeg synes uansett at de som bor i Stjørdalområdet kunne tatt seg tid til å kjøre til byen 3 ganger i året eller noe, så langt er det ikke.

[Ru]

Jeg synes det er helt strålende at de som nylig har tatt piercinger eller tattiser, eller ikke er i fast forhold ikke får gi blod. Det har ikke med promiskuøsitet å gjøre, det handler om at man befinner i relativt stor smittefare for både det ene og det andre. Hepatitt, f.eks.

Og det at det vanskelig å få til utenfor arbeidstid, har de jo stort sett tilrettelagt for med opp til flere dager med kveldsåpent.
Nå skylder jeg såpasse med D-vitamin, kalsium, folat og jern at mitt blod ikke er duganes, men jeg skal minne de på å kalle meg til høsten.
Vi får mer enn gjerne fri til den slags og lignende og oppfordres til å være forsøkskaniner.

[Hannah]

Jeg får ikke gi blod, pga kronisk sykdom, men jeg skulle gjerne fått lov å gi.

Min far har vært blodgiver i mange mange år, og det hendte ved et par anledninger at han ble ringt etter fra blodbanken med spørsmål om å komme med en gang, pga akutt behov for blod. Dette var selv om det ikke var gått de tre månedene som trengtes mellom hver gang.
Dette er noen år siden da, men det forteller hvor livsviktig det kan være for andre at man er villig til å gi litt blod.

[Pelikan]

Jeg gav blod frem til i fjor. Fikk en innkallelse i fjor høst (mener jeg det var), den glemte jeg helt av. Siden har jeg ikke hørt noe mer fra dem, eller dem fra meg. Nå som eksamenstiden er ferdig og jeg har litt overskudd, får jeg se til å melde meg igjen. Men det ser ut som man "faller ut" av registereret hvis det er en gang man glemmer å stille opp, og det er litt rart. tror de taper mange blodgivere på den måten, desverre.

[Najade]

Jeg tror også man faller litt for lett ut viss man glemmer en time, det har både mannen og jeg gjort ved et par anledninger.
Sløvt av oss selvsagt, men jeg tror de fleste som først har gitt blod en gang har lett for å gjøre det igjen om de får tilbud om ny time.

Jeg kan ikke gi nå pga graviditet, men har sagt til mannen at han må melde seg igjen nå etter ferien, for å kompensere litt for oss begge.

På blodbankens hjemmesider kan man få god motivasjon til å gi blod, anbefaler å spre videre. Her er en veldig sterk historie; http://www.blodbanken-oslo.no/blodbanken/turid.html

Det står ikke i selve artikkelen, men på forsiden som linker til den opplyses det at hun fikk blod fra 22 (!?) blodgivere!

[Unicorn]

Piercing i tungen tatt for over 10 år siden var ingen hindring for å gi blod, ei heller tatoveringen. De tre "utagerende festene" for 10 år siden derimot, de var nok til å aldri kunne gi blod

(Har forøvrig en slektining som utagerte mye mere enn meg i sin ungdom, og han får gi blod allikevel. Er ikke reglene like over hele landet?)

[Libra]

De vil ikke ha blodet mitt heller, så jeg registrerte gubben i stede. Oppfordrer alle andre ubrukelige det samme. Om ikke mann så kan mann kanskje forsøke å "vere" nabo, mor, tante eller kollega. Det er mange som ikke tenker over at det er nyttig.

Hadde vervekampanje, med vervepremie vært noe?

Men gubben nekter å ta med mummikopp til meg.

[nolo]

Du får heller ikke gi blod om du er født i et malariautsatt land feks, noe som gjør at folk som ble adoptert hit som baby i 1978 ikke får gi blod i dag. Litt pussig. Ellers er jeg for strenge regler, men de må være til å forstå.

[Neket]

Vi får lønn når vi gir blod, det syns jeg er fint. Det tar jo en stund, selvom man jobber ikke så altfor langt fra sykehuset. Spesiellt hvis man har sånt blod som meg, som renner i sakte tempo.

Jeg kan desverre bare gi to ganger i året (for lave jernlagre tror jeg det var), men jeg gir så ofte jeg kan.

[Éowyn]

Jeg skulle gjerne ha gitt blod, men får ikke lov. I utgangspunktet ble jeg ekskludert pga for lav Hb, (Aner ikke hvor mye man går ned ved blodgivning? Jeg taklet nå fint å gå fra 9 til 7,5 under svangerskapet.) men i ettertid viser det seg at det er pga en blodsykdom at Hb er så lav. Så da tviler jeg sterkt på at blodet mitt er duganes selv med høy Hb.