Ville du vært hjemme på heltid om mulig økonomisk?

[Pelle]

Aldri i verden. Jeg liker ikke å skulle ha hovedansvar for hus, jeg kjenner ingen andre hjemmeværende, jeg har tatt utdanning jeg vil bruke og jeg liker å få tilbakemeldinger på at jeg er faglig flink.

[Solsikken]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Aldri i verden. Jeg liker ikke å skulle ha hovedansvar for hus, jeg kjenner ingen andre hjemmeværende, jeg har tatt utdanning jeg vil bruke og jeg liker å få tilbakemeldinger på at jeg er faglig flink.

Signerer! I tillegg til at jeg ønsker den økonomiske uavhengigheten jeg får av å jobbe. Mannen min tror jeg godt kunne trives som hjemmeværende

Ikke på fulltid nei, men jeg skulle fint overlevd med å ha 50% stilling.

[m^2]

Nei, det ville jeg ikke. Hodet mitt, selvtilliten og selvfølelsen min trenger at jeg jobber. Men jeg kunne gjerne jobbet redusert, men da uavhengig av om jeg hadde noen mann til å forsørge meg eller ikke - jeg ville kun jobbet redusert hvis jeg hadde klart det på egne midler og egen inntekt. Eller med en _veldig_ god avtale med en evt. partner ift inntekt og eiendeler.

[ingling]

Nei, overhodet ikke. Jeg trenger å være ute i verden og være noe mer enn mamma og kone, og jeg hadde sannsynligvis blitt lite hyggelig å være i hus med etter en stund. Jeg kunne gjort det noen måneder, men hadde nok fort blitt lei hvis jeg ikke hadde veldig mange andre aktiviteter å holde på med. Jobbe delvis hjemmefra, derimot, kunne jeg godt gjort.

[Nera]

Nei, aldri i livet. Jeg holder på å tilte nå som jeg er i permisjon, og i tillegg treåringen har ferie fra barnehagen. Å være hjemme på heltid skremmer vettet av meg. Jeg trenger voksenkontakt og faglige utfordringer.

[Heilo]

Jeg kunne ikke tenke meg å være husmor. Evighetsstudent/fri forsker uten behov for ansettelse noe sted, kanskje.

[Maxine]

Nei. Jeg klamrer meg fast til jobb så lenge helsa tåler det.
Men kroppen hadde definitivt hatt godt av å bruke litt mindre tid på jobb, og bruke gradert sykemelding på mindre stressende dager, og regelmessig behandlinger. Har jeg hørt.

[celebelen]

Jeg hadde gått på veggen.Skulle jeg vært hjemme på heltid måtte jeg hatt veldig mange venner som også var hjemme, for voksenkontakten må jeg ha. Også ville jeg nok ikke vært helt komfortabel med å være avhengig av mannen, uansett hvor lite han fulgte med på hva jeg brukte penger til.

[mkj]

Nei, å leve på mannen hadde ikke passet for meg/oss.

Hadde vi vunnet f. Eks 45 mill i Lotto så hadde vi nok sluttet å jobbe begge to. Hadde sikkert gjort et eller annet, investeringer osv som man engasjerte seg i, men ikke mer som vanlig ansatt tror jeg. Litt av motivasjonen for å jobbe og stå på for min del er knyttet opp mot å tjene mest mulig.

Men altså å være hjemmeværende med 150% arbeidende mann, det hadde jeg ikke orket.

[iben]

Aldri i livet! Jeg er helt avhengig av å være i jobb og hadde blitt syk om jeg skulle gått hjemme og grublet. Kan ikke tenke meg å jobbe deltid heller.
En annen ting er jo dette med pensjon og at jeg ikke vil være avhengig av min mann for å klare meg her i livet.

[Mandino]

Nei, det kunne jeg aldri tenkt meg. Jeg liker å jobbe og kunne selvsagt hatt litt kortere arbeidsdag og en fridag i uka, men ikke vært hjemme på fulltid.

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av Mandino, her.

Nei, det kunne jeg aldri tenkt meg. Jeg liker å jobbe og kunne selvsagt hatt litt kortere arbeidsdag og en fridag i uka, men ikke vært hjemme på fulltid.

Ja, sekstimersdag hadde vært bra. På min jobb er det flest ansatte over seksti, og det er pussig hvordan mange av dem alltid har uendelig mange timer i pluss fordi de elsker jobben sin og ingen forpliktelser hjemme så de kan jobbe så mye de vil, og i tillegg har de seniordager og ekstra ferie som de egentlig ikke har lyst til å bruke, mens vi få småbarnsforeldre alltid har minustimer, må ta ut feriedager uten lønn hvis vi skal ha noe ekstra, og aldri får tid til å gjøre noe ekstra. Jeg skulle gjerne hatt noe tilsvarende seniordager for småbarnsforeldre.

[Fibi]

For fem år siden ville jeg sagt ja. Nå, etter å ha studert noen år og vet hva det vil si å "ha et liv" (noe jeg ikke hadde da jeg var hjemmeværende) vet jeg bedre. Aldri mer husmor på heltid på denne dama.

[OlleVia]

Nei, det kunne jeg ikke. Men å jobbe redusert, vertfall nå når barna var små ville jeg nok kunne prioritert. Mye for å slippe tidsklemma.

[turi]

Nei, men jeg kunne kanskje jobbet 60 eller 70%, noe mindre og jeg hadde muligens blitt litt gal.

[Timar]

Haha, nei! Og ville familien hatt meg hjemme på heltid? Nope!

Men her var det jo overveldende enighet om at det vil ikke. Hvor er alle de som trives med å være hjemme da?

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Tenker du da på om de gjør det "for ungenes del", eller om de gjør det "bare fordi og uansett" lsm?

Uansett, egentlig. Men nå er det en ganske hypotetisk problemstilling, for jeg tror ikke jeg kjenner noen som gjør det. Det er jo ikke akkurat så veldig vanlig, i alle fall ikke i min del av verden.

De jeg vet om som ikke jobber, gjør det ikke fordi de er forhindret fra å jobbe, og det kommer jo absolutt ikke i samme kategori.

[Kirsebær]

Jeg ville ikke sluttet å jobbe om Sambo plutselig skulle tjene dobbelt så mye som i dag, men jeg hadde nok jobbet deltid.
Sambo hadde nok kunne vurdert å bli hjemmeværende.

[tjolahopp]

Jeg vil være økonomisk uavhengig, og ikke liker jeg husarbeid, så jeg hadde nok ikke blitt hjemme nei. Hvis jeg hadde vilt mye (egne) penger og ikke måtte jobbe, kunne jeg klart meg fint uten jobben, men jeg hadde ikke hatt lyst å gå hjemme å stelle hus.