Kvinner og karriere

[nokon]

Nå har eg litt dårleg samvit for å starte ein tråd og ikkje følgje opp, men det har vore mykje som har skjedd både i går og dag.

Aspektet med at det tar lang tid før kjønnsforskjellane jamnar seg ut blant folk i 50-åra, sjølv om kjønnsforskjellane er snudd opp ned på dei prestisjetunge studiene, er jo veldig interessant! Det har eg ikkje tenkt på i det heile tatt, men det seier seg jo sjølv at det tar litt tid før alle dei kvinnelege studentane får opparbeida seg nok erfaring og kompetanse til å overta toppstillingane. Det er jo eit veldig viktig aspekt, som det er rart at Aftenposten-saken og andre, liknande saker ikkje tar høgde for.

I Aftenposten-artikkelen eg lenka til, står det til slutt litt om moglegheit for heimekontor og kveldsjobbing. Og det kan jo hende det ville vore lettare å kombinere karriere og familieliv, viss arbeidslivet var meir fleksibelt. Far er på jobb frå 8-16 medan mor er på jobb frå 14-20 (+ evt. overtid) eller omvendt. Dersom dette var "vanleg" ville ein heller ikkje mista så mykje av det kollegiale fellesskapet ved å jobbe til andre tider.

[Cuyahoga]

Hvordan i all verden skal den løsningen du skisser sist der, bai, gi mer familietid?

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Jeg hadde ikke villet jobbe i et firma der ledelsen kun var tilgjengelig mellom åtte og halv fire, virkelig ikke. Eller ikke kunne nås eller ta stilling til noe på helg eller fire uker i strekk i sommeren. Skal man sitte med det øverste ansvaret og ta avgjørelsene, så man være tilgjengelig når ting skjer.

Nå vet jeg ikke hvilken bransje du jobber i og hvilken jobbsituasjon du har, men er det virkelig slik hos deg at det kun er ett menneske som kan ta en avgjørelse? Og disse avgjørelsene vet man aldri om når kommer, om det er natt eller dag, søndag eller onsdag? Eller er det mer unntaksvis? På et generelt nivå syns jeg ikke det er sunt for et menneske å aldri ha skikkelig fri. Å alltid måtte være tilgjengelig kan ikke være helt bra.

For ikke å snakke om hvilken situasjon man kommer i om denne ekstremt viktige personen skulle bli kjørt over av trikken på vei hjem. Litt redundans på viktige stillinger bør man ha.

Selv statsministeren har da ferie og er bare tilgjengelig for kriser, om jeg ikke tar feil?

Og så er det da ganske stor forskjell på om man får en fem-minutters telefon etter arbeidstid, og om man må være på jobben i 10-12 timer hver dag.

[Appelsin]

Jeg sier på ingen måte at jeg er mer glad i barna enn mannen og sånt altså.
:viktig:

[Guava]

Hva man kommer til å tenke på dødsleiet er vanskelig å forutse. Det er ganske mange menn i pensjonsalder som ser tilbake på et liv hvor de gikk glipp av barnas oppvekst. Det er mange kvinner som ser tilbake på et liv hvor de ikke fikk brukt sitt potensiale.

Jeg tror som Him at alder har en god del å si. Jeg tror også at det er lang vei å gå når det gjelder roller i familier og forventninger til ledere.
I mitt eget yrke har det sakte men sikkert beveget seg fra en kvinneandel i lederstillinger som var null til at andelen stadig øker. Lederrollen har også endret seg mye underveis og det er bra.

Jeg kan ikke tenke meg et liv hvor jeg er mer "gift" med jobben enn jeg er, men jeg kan godt tenke meg mer ansvar etterhvert og jeg kan godt tenke meg utfordringer.

Så lenge kvinner synes det er greit at fedre knapt seg barna sine og menn synes det samme så er det vanskelig å gjøre noe med lederes vilkår.
Jeg tror at endringer må skje på hjemmebane først. Arbeidet hjemme må fordeles likt for at mulighetene i arbeidslivet skal bli like. Det viser seg at kvinner som gjør karriere i yrkeslivet oftere går på en smell enn menn fordi de i større grad også må ta ansvar hjemme. Slik kan det ikke være. Likestilling på hjemmebane først!

[Katta]

Ennå er det vel vanligere at kvinner velger å være sjef for as familien og er fornøyd med at mannen da kan bruke mer tid og krefter på jobb og dermed gjøre at familieøkonomien går rundt. Det er foreløbig ganske uvanlig at menn jobber redusert for at kvinnen i familien skal kunne satse på karriere. Og kvinner som satser på karriere møter fortsatt skråblikk og spørsmål fra flere hold. Det er også en ganske vanlig holdning på arbeidsplasser at man ikke satser så mye på kvinner i 30-årene, for det forventes permisjoner og innsats på hjemmebane noen år. Og da sakker man akterut, når man da ønsker å satse noen år senere er det allerede satset på en yngre mann. Nå tabloidiserer jeg, men jeg tror ikke det bare er snakk om fordeling på hjemmebane, men også hvordan arbeidsgivere bevisst eller ubevisst tenker om kvinner og menn i den alderen hvor grunnlaget for karrieren legges.

Når det er sagt ser jeg tydelig nå at det valget jeg har gjort nå, å jobbe 2 dager i uken istedenfor å være helt borte fra jobb i permisjon har vært veldig smart karrieremessig. Jeg har unngått ute-av-syne-ute-av-sinn-effekten, og sørger på den måten for å være med i alle fremtidsplaner selv om jeg knapt jobber. (2 dager i uken med ammefri er jammen ikke mye, men det utgjør en stor forskjell å være der). Jeg tror at mer likestilling på hjemmefronten mhp permisjonsfordeling vil hjelpe på sikt, også når det gjelder lederstillinger. Når det blir naturlig å tenke at menn har en plass hjemme med småbarn blir det nok også naturlig å tenke at de godt kan ha hovedansvaret hjemme mens kvinnen i familien satser på jobb.

[-ea-]

Jeg skjønner ikke helt den der greia med at det er så synd og skam å la ungene være i barnehagen til stengetid? Hvis det var meningen at de måtte hentes før, så hadde vel ikke bhg vært åpen så lenge, eller?

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Jeg skjønner ikke helt den der greia med at det er så synd og skam å la ungene være i barnehagen til stengetid? Hvis det var meningen at de måtte hentes før, så hadde vel ikke bhg vært åpen så lenge, eller?

Hvis barnehagen åpner 7 og stenger 17, så synes jeg det er lenge å benytte hele åpningstiden. Om man leverer 9 og henter 17, så er vel ikke det noe verre enn å levere 7 og hente 15.

[Appelsin]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Jeg skjønner ikke helt den der greia med at det er så synd og skam å la ungene være i barnehagen til stengetid? Hvis det var meningen at de måtte hentes før, så hadde vel ikke bhg vært åpen så lenge, eller?

Det kommer kanskje an på når man leverte dem.
Jeg synes faktisk det er litt synd og skam å levere barna 07 og hente 17 hver dag. I vår barnehage er det ikke lov engang - det er makstid 9 timer.

[-ea-]

Jaja, jeg tenkte det hadde å gjøre med noe av det samme forferdelige som muligens kan skje dersom ikke klærne matcher.

[Moia]

En ting til som gjør det vanskeligere for menn å prioritere familie; forventningspress fra andre menn.

På jobben vår deles hvert år (på julebordet) "myk mann"-prisen ut. Denne prisen går til den mannen som i løpet av det siste året har jobbet lite overtid/ dratt fra jobb eller møte som følge av telefon fra familien (kona) / generelt prioritert familie framfor jobb. "Prisen" er ment som fleip og tull, men det er svært få menn som er særlig begeistret over å få den - og de fleste prisvinnere vil etter dette være mindre åpne om at de prioriterer familie. Det er med andre ord (iallfall på en mannsdominert arbeidsplass som min) fortsatt ansett som litt pinglete og umandig å prioritere familie. Jeg håper denne typen prisgiving forsvinner sammen med gamle sjefer. Kanskje det ville hjulpet for å ta et ørlite skritt mot familieorienterte menn og karriereorienterte kvinner.

Har dere andre vært borti denslags midler i arbeidslivet?

Som kommentar til at ledere må være tilgjengelig 24/7: mulig det gjelder en del stillinger, men langt fra alle. Mange ansatte er vant til å ta de fleste avgjørelser selv - evt. spør en av mange mellomledere om nødvendig. Denne typen lederstilling burde fint kunne fungere innen vanlig arbeidstid, men viljen for tilrettelegging til dette må jo være tilstede.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Moia, her.

En ting til som gjør det vanskeligere for menn å prioritere familie; forventningspress fra andre menn.

På jobben vår deles hvert år (på julebordet) "myk mann"-prisen ut. Denne prisen går til den mannen som i løpet av det siste året har jobbet lite overtid/ dratt fra jobb eller møte som følge av telefon fra familien (kona) / generelt prioritert familie framfor jobb. "Prisen" er ment som fleip og tull, men det er svært få menn som er særlig begeistret over å få den - og de fleste prisvinnere vil etter dette være mindre åpne om at de prioriterer familie. Det er med andre ord (iallfall på en mannsdominert arbeidsplass som min) fortsatt ansett som litt pinglete og umandig å prioritere familie. Jeg håper denne typen prisgiving forsvinner sammen med gamle sjefer. Kanskje det ville hjulpet for å ta et ørlite skritt mot familieorienterte menn og karriereorienterte kvinner.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Moia, her.

Har dere andre vært borti denslags midler i arbeidslivet?

Jeg har opplevd at alle "damene" ble kalt opp på julebordet for å få en egen gave fra adm.dir, også viste det seg at "damene" ikke inkluderte meg, siden jeg hadde samme stilling som alle mennene og ikke støttefunksjon slik som de andre damene .

Jeg har også opplevd at de samme damene inviterte til dametreff utenom jobb, hadde fast "damekaffepause" på jobb, og sparte fast til "dametur". Uten at jeg ble bedt, siden jeg hadde "mannejobb".

Sånn er det å være eneste jente i mannsdominerte yrke - og yngst, tror det har noe å si også. (det er en stund siden da)

Moia, hvor i alle dager er det du jobber?

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Jeg har opplevd at alle "damene" ble kalt opp på julebordet for å få en egen gave fra adm.dir, også viste det seg at "damene" ikke inkluderte meg, siden jeg hadde samme stilling som alle mennene og ikke støttefunksjon slik som de andre damene .

Jeg har også opplevd at de samme damene inviterte til dametreff utenom jobb, hadde fast "damekaffepause" på jobb, og sparte fast til "dametur". Uten at jeg ble bedt, siden jeg hadde "mannejobb".

Sånn er det å være eneste jente i mannsdominerte yrke - og yngst, tror det har noe å si også. (det er en stund siden da)

Dette kunne skjedd hos oss også. Ikke det med gave fra firmaet, men at damene på jobben ekskluderer meg er en fullstendig regel. Jeg er jo ikke dame, jeg er ingeniør. Ingeniører er menn, ergo - do the math. Og det må ingeniører gjøre, for damer gjør ikke matte.

Jeg gir fullstendig beng. Jeg er ikke dame på jobb. Mennene rundt meg er i mine øyne ikke menn. Vi er folk som jobber sammen. Jeg hadde antagelig følt meg kjemperar ute på kveld med Damene. (De pleier ha noen middager og greier som jeg ikke blir bedt på.)

Dog ser jeg at det er et utslag av kvinner er kvinner verst på jobben hos meg altså. Firmaet ellers og særlig ledelsen ville aldri funnet på å særbehandle ut fra kjønn under noen omstendighet. De er ryddige til fingerspissene. Og jeg drar strengt tatt heller på Kaizers og rølp med gutta enn på revy og tapas med damene.

[m^2]

Ja bevares, jeg har det mye bedre med gutta enn med Damene, så noe stort savn har det ikke vært

[Appelsin]

Det er da ikke akkurat timetallet det kommer an på heller. Noen kan oversette bøker eller sy bunader og ha et timetallet som langt overstiger 37,5 og likevel kunne hente, bringe, legge barn og lage middag hver dag.
Bare sånn for å ha sagt det. Mannen min kan jobbe mye på kveldene uten at det går ut over barn og familie. Men det lille kvarteret han "bare skal" midt i rushet får større ringvirkninger som er vanskelig for meg å skulle tåle dag ut og inn.

[Heilo]

Det Milfrid sa! Sånt hører jo ikke noe sted hjemme.

[Moia]

Helt enig, men som eneste dame (utenom sekretærer) har jeg ikke giddet lage spetakkel om det.

[Katta]

Mannen sin forrige jobb (veldig mannsdominert) endret bonusordningen fra å være resultatorientert til å ta utgangspunkt i hvor lite man var borte. Mao en forutsetning for å få noe særlig bonus var at man ikke tok ut velferdspermisjoner eller sykt barn-dager. Det var en medvirkende årsak til bytte av arbeidsplass.

[Polyanna]

Jeg syns du er helt utrolig naiv i din syn på store deler av arbeidslivet, lille meg. Og tror du virkelig at statsministeren ikke jobber utenom krisetelefoner i løpet av ferien sin??