Hvor går grensen? Andres barn

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Min tiåring passer stadig vekk sine småbrødre, både når de er våkne og mens de sover. Er det grunn til bekymrinsgmelding altså? Virkelig...

Hvis du er på fest, er utilgjengelig og er ute halve natta. Definitivt, ja. Hvis du er på butikken, tar en kopp kaffe hos naboen eller på andre måter er lett tilgjengelig, så nei, trolig ikke. Synes jeg.

[Rune Brown]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Hvis du er på fest, er utilgjengelig og er ute halve natta. Definitivt, ja. Hvis du er på butikken, tar en kopp kaffe hos naboen eller på andre måter er lett tilgjengelig, så nei, trolig ikke. Synes jeg.

Heldigvis tror jeg ikke det forekommer altfor ofte......

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Rune Brown, her.

Heldigvis tror jeg ikke det forekommer altfor ofte......

Dessverre tror jeg du er naiv, hvis du tror det …

(Jeg tror absolutt ikke at det er vanlig, men at forekommer stadig vekk, er jeg temmelig sikker på.)

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Dessverre tror jeg du er naiv, hvis du tror det …

(Jeg tror absolutt ikke at det er vanlig, men at forekommer stadig vekk, er jeg temmelig sikker på.)

Det tror jeg også.

Og hva magefølelsen sier er riktig hos den enkelte varierer veldig. Kan hende vedkommende i hi ble årest mamma for alt jeg vet, men jeg tar meg i å reagere på hvor mye ansvar foreldre legger på det eldste barnet noen ganger. Jeg ville ikke plassert min 3-åring i 9-åringens varetekt, andre ville sikkert ikke stusset på det samme. En annen ting, og det gjelder eksemplene i mitt innlegg som går på noe så banalt som å blåse på varm mat og å fotfølge en allerede ivaretatt 3-åring ute i hagen, og derfra til å etterlate barn alene om natten, fordi jeg må på fest, er det langt, altså. Jeg kjente et snev av uansvarlighet når andre voksne følte at de måtte fortelle meg at kanskje skulle ungen din hatt mer tilsyn.

[Kirsebær]

Er det ikke grunn nok for en bekymringsmelding om man er bekymret?
Hvis man er vitne til noe og mener det er uansvarlig, så bør man jo si i fra?

For noen går grensa ved bruk av mindreårige som barnevakt på nattes tid. Hos andre er grensa mye høyere. Men jeg mener likevel at om man er bekymret for barns ve og vel, så plikter man å melde en bekymring.
Det kan sikkert føre til mange tøysete telefoner, men det kan garantert hjelpe veldig mange barn som ikke har noe bra også.
Er man bekymret for om et barn blir tatt godt nok vare på, så kan man melde sin bekymring. Sånn tenker jeg.

Selv mener jeg ikke at barn hjemme alene om natten automatisk er barnevernsmat. Men om jeg hadde tenkt det så håper jeg jeg hadde hatt mot nok til å ringe.

[vixen]

Jeg var mye barnevakt da jeg var tolv år og synes ikke det i seg selv er så bekymringsfullt. Men dette med bekymring og magefølelse er litt vanskelig å gjengi bare sånn i et innlegg og er i utgangspunktet enig i at det er bedre med en telefon for mye enn en for lite. Det er så mye man ikke vet og om det er bare det at eldre søsken passer små søsken litt tidligere enn det andre ville gjort så vil også saken bli fort lagt vekk for å si det sånn. På den andre siden så er det kanskje en brikke i en større sak og da er det nyttig informasjon.

[shute]

I det tilfellet du beskriver, ville jeg meldt bekymring til barnevernet. Og det ville vært helt på sin plass og med stor sannsynlighet ført til at undersøkelse ble opprettet. Da snakker jeg altså om 11-åring med ansvar for to små småsøsken på sen kveld/nattestid mens mor er på fest, ikke nødvendigvis om alskens andre scenarier hvor barn passer barn.

Generelt legger jeg meg i liten grad opp i andres barneoppdragelse med mindre de spør om råd. Det kommer dog noe an på relasjonen til foreldrene. Jeg kan greit ta opp noe jeg tenker er veldig uheldig i min søsters barneoppdragelse, mens jeg ikke ville gjort det samme med random bekjent fra barnehagen e.l.

Jeg har meldt bekymring til barnevernet som privatperson og har fint lite betenkeligheter med å gjøre det igjen.