Steinalderkost

[gajamor]

Det er ikke sikkert at kostholdet ga lav levealder, men man har ganske tydelige tegn på at det ble store økninger i befolkningen både da menneskene begynte med jordbruk, og da laktosemutasjonen oppsto (den som gjør av europeere kan drikke melk i voksen alder). Så flere overlevde ihvertfall lenge nok til å formere seg, og da er det sannsynlig at det også gjorde utslag på hvor mange som klarte å bli gamle.

Men skal man først gå inn på noe sånt syns jeg man burde ta det langt mer alvorlig enn å bare kopiere en amerikansk diett.
1) Er alle forfedrene dine fra samme geografiske område? Hvis du studerer slektstreet noen hundre år tilbake i tid får du ganske godt inntrykk av hvor de oppholdt seg, og du vil se at jo lengre bak du går, jo kortere avstander bevegde de seg på. Du vil alltid få en slenger som kommer vandrende, men de fleste var ganske stedfaste. Hvis 90 % kom fra Hedmark, og 10 % fra Stavanger, da må du sette sammen kostholdet med 90 % reinsdyr, og 10 % fisk. De heldigste har aner fra Europa, da blir det riktig så store variasjonsmuligheter, de verst stilte stammer fra Grønland (øya), og må leve på sel (det er IKKE godt).

2) Stammer du fra kysten kan du spise fisk og tare året rundt, mens innlandsfolk må legge inn noen lange fasteperioder mellom hver gang de forspiser seg på viltkjøtt. Pass også på å kun spise sesongvarer; frukt og bær om vinteren er ikke godtatt, med mindre du finner det i magesekken til et dyr eller graver det fram fra snøen.

3) Måseegg er greit, når det er sesong for det. Kvikksølvforgiftningen må man bare prøve å overse. Hønene kom til Norge for mindre enn 3000 år siden, så hønseegg er utelukket. And kan gå an.

[Syrin]

Men Gajamor: grunnen til at populasjonen auka med jordbruk er at ved jordbruk produserer ein mat som kan lagrast. Det tillet at ein kan ha større familiar, fordi ein kan produsere eit overskot som held heile vinteren. Ein jeger-sankar kan i mindre grad lagre eit overskot på samme viset. Dessutan forflyttar ein jeger-sankar seg over større område, og kan ikkje dra på masse mat.

Der finst studier som viser at høgda på folk gjekk ned når jordbruket vart vanlig, antagelig på grunn av mindre næring. Men dette kan eg ikkje dokumentere altså...

Og folk har foretatt store migrasjonar i forhistoria. og kanskje særlig jeger-sankerar som levde i større territorier. I bronsealder i Norge flytta ein gjerne frå fjord til høgfjell og ned igjen i løpet av året.

[slaraffen]

Levealderern økte faktisk ganske fraftig fram mot middelalderen, til pestene kom og senket den:

http://www.gamlenaboar.uib.no/b_e_stein3_1_3.htm

Ok. Men jeg skjønner uansett ikke hvordan kostholdet skal kunne forklare lav levealder i steinalderen. De spiste sunt og variert, må bare henge meg på Syrin og lure på hva de egentlig skulle kunne mangle?

[Syrin]

Jo, men i følge den grafen gjekk levealder ned fra yngre steinalder og fram mot jernalder; nettopp dei tusenåra når jordbruket blei meir vanlig. Heilt fryd og gammen kan det ikkje ha vore. Yngre steinalder og bronsealder varte i nesten 2000 år. Det betyr 2000 år med jordbruk og redusert levealder. Steinalderen var jo reint glamorøs i forhold

[Pelle]

Hvor variert kan egentlig kosten ha vært midtvinters? Jeg aner ikke, altså, bare spør.

[Syrin]

Det finst jo pattedyr, fisk og fugl om vinteren også. Og skjell. Innmat fra dyr er veldig næringsrik. Nøtter og bær kan lagrast i lang tid (tørka bær). Og honning også.

Det er ikkje vanskeligare å fiske sjølv om det er vinter Og ein får like mykje fisk. Det ein manglar da er frukt og egg. Røtter har dei nok fått tak i under snøen, om dei måtte.

Eg har på ingen måte sagt at det beste er å ete steinalderkost altså - for min del lever eg fint utan rogn, fiskelever og friskt hjorteblod. Men eg trur ikkje at det er usunt. Eg trur faktisk maten var veldig god i steinalderen

[Pelle]

Men de hadde jo lite kunnskap, da. Vitamininnholdet må ha vært så so så i store deler av året, mange må da ha dødd av skjørbuk?

[Syrin]

Dei hadde det temmelig behagelig i steinalderen faktisk - gløym alle bilder av forkomne hutrande huleboere med lurvete hår og skitne ansikt. Her fra Wikipedia: Steinaldermenneskenes tilsynelatende enkle livsform og mangel på vesentlige tekniske framskritt gjennom flere tusen år må sees i lys av rikelig tilgang på mat, kombinert med et betraktelig mildere klima enn det vi har i dag. Anslagsvis trengte en steinaldermann kun å arbeide 2–3 timer om dagen for å dekke familiens behov.

Dette har eg også sett argumentert for i meir vitenskaplige kilder enn Wikipedia. Så dei hadde det ikkje spesielt vondt. Det er MYKJE meir jobb å vere jordbrukar. Vesentlig meir jobb. Men gulrota med jordbruket er at ein kan produsere overskot, som gir uante muligheter til rikdom. Og aldri så lite meir makt og anseelse enn naboen.

Wikipedia seier følgande om kosten:
Jakt og fiske, sammen med sanking av spiselige ville vekster, var den eneste måten å livnære seg på de første 5–6 tusen årene her i landet. Mest ettertraktet var nok vilt som ga mye mat, slik som rein, elg, hjort og villsvin. Kanskje fantes også den nå utdødde uroksen i skogene her? Bjørn, ulv, mår og gaupe var nok også ettertraktet for skinnets skyld. Dessuten så var disse rovpattedyrene konkurrenter i matfatet og ofte en trussel mot menneskene, så man gikk nok ikke av veien for å felle disse når anledningen bød seg. I tillegg til storviltet så fantes bever, hare, storfugl og annet småvilt.
Fisk, sel, småhval (som f.eks. nise) og sjøfugl utgjorde en stor del av næringsgrunnlaget, og var også hovedgrunnen til man i steinalderen var så bundet til havet. Dette var en lett tilgjengelig ressurs som sjeldent sviktet. Dessuten var muslinger, snegler og andre smådyr også ettertraktet mat. Tidevannsforskjellen og oksygenmengden i havet var større enn i dag, noe som gav enda bedre grunnlag for livet der.
Planter, røtter, bær og nøtter har vært et viktig og nødvendig tilskudd til kosten. Dessuten var klimaet så mildt at det godt kan ha finnes forskjellige ville frukter her. Og – mest sannsynlig – så var det en overflod av alt, både på land og i vann!

Kildene som er henvist til er gode basic arkeologiske kilder.

Kjøtt er kilde til mange vitaminer. C vitamin finnes i lever f.eks.

[Syrin]

Her er i alle fall ei kjelde som var ganske balansert. Skeptisk til steinalderkost som diett, men som i alle fall forklarer at livet i steinalder slett ikkje var så ille.

http://www.helsekostopplysningen.no/...nalderdietten/

Fjordgård og Lydeking-Olsen viser i sin oppsummering av nyere forskning på området at steinaldermenneskets proteininntak gjennomsnittlig var halvparten av dagens, og at inntaket av mettet fett var bare en fjerdedel. Derimot fikk de i seg 50 ganger mer omega 3-fettsyrer enn oss gjennom sjømat. Inntaket av natrium/salt var en tidel av vårt, mens det øvrige mineralinntaket var fire ganger større. Fiberinntaket var 4-10 ganger høyere og antioksidantinnholdet i kosten ti ganger større enn i dag. Samtidig var inntaket av melkesyrebakterier minst 10 ganger større enn i et moderne kosthold. Dette tyder på at steinaldermennesket hadde en gjennomgående god ernæringstilstand og en utmerket fordøyelse!

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Samtidig var inntaket av melkesyrebakterier minst 10 ganger større enn i et moderne kosthold. Dette tyder på at steinaldermennesket hadde en gjennomgående god ernæringstilstand og en utmerket fordøyelse!

Interessant. I dag spiser vi antibiotika som tar knekken på de nyttige bakteriene i tarmen. Samtidig som vi får lite påfyll gjennom maten vi spiser. Mye av maten vi kjøper er død - pasteurisert, bestrålt, kokt og sterilisert. Redselen for sykdomsfremkallende bakterier er stor, det er forbudt å selge upasturisert melk i butikk. Før i tida var folk flinke til å få i seg nyttige bakterier gjennom maten, de syrnet meieriprodukter og bakte surdeigsbrød f.eks. Det er ikke så mange som driver med sånt lenger. Nå har et amerikansk selskap kommet opp med en slags mikrobølgebehandling som gjør at brød får 60 dagers holdbarhet. Fordi matsvinn er et stort problem i industrialiserte land. Og det ser jeg jo. Industrien er flink til å komme opp med løsninger. Men hva blir konsekvensen for folk? Stadig fler sliter med fordøylesen og dårlig næringsopptak. I vesten har vi et kjempeproblem som kalles irritabel tarm syndrom, det er økende i østen. Skal ikke si jeg vet hva årsaken er, det gjør ikke legene heller. Kan det ha å gjøre med at mye av maten vi spiser er død?

[TwinFusion]

Opprinnelig lagt inn av Nip, her.

Noen som spiser "steinalderkost"?

Eller kanskje bare har noen synspunkter og meninger om det?

Jeg sliter litt med hormonbalanse, og tenker å prøve å endre litt i kost/trening/stressvaner - har ett sunt kosthold fra før av, men lurer litt på å spise mer steinalderkost, kanskje 70/30 i starten, så jeg kan kose meg med musliskål hver dag, mens jeg bytter ut frokost, lunsj, middag og mellommåltider med steinalderkost.

Prøver, men får det ikke helt til for tiden må jeg innrømme. Men så sliter jeg med sukkeravhengighet og trøstespising...
Jeg kan anbefale Mark's Daily Apple.

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av TwinFusion, her.

Prøver, men får det ikke helt til for tiden må jeg innrømme. Men så sliter jeg med sukkeravhengighet og trøstespising...
Jeg kan anbefale Mark's Daily Apple.

Takk for link, skal sjekke

Jeg har ingen søthunger lenger overhodet, kasnkje ikke hatt det siste året eller to... Så det hjelper å komme seg bort fra ferdigmat, det tok litt tid å vende seg av med. Lykke til!

[TwinFusion]

Opprinnelig lagt inn av Nip, her.

Takk for link, skal sjekke

Jeg har ingen søthunger lenger overhodet, kasnkje ikke hatt det siste året eller to... Så det hjelper å komme seg bort fra ferdigmat, det tok litt tid å vende seg av med. Lykke til!

Heldig du. Mitt problem er at jeg trøstespiser. Har lest boken "Potatoes not prozac" og det hjalp. Men jeg trøstespiser fremdeles når livet er kjipt. Prøver å vende meg av med det for tiden og så langt alt vel.