Er mor stort sett logistikkansvarlig og organisatoren i familien?
Her i huset vil jeg si vi gjør lik mye egentlig. Vi henter/leverer i bhg annenhver gang, vi deler likt på hjemme med sykt barn, vi bytter på legging, jeg tar stort sett klesvask mens mannen stort sett tar oppvaskmaskina. Jeg rydder flater mens mannen er flinkere til kildesortering og søppelhåndtering osv osv.
Det vi derimot ikke deler noe særlig på er organisering og planlegging synes jeg. Om jeg ringer han på slutten av arbeidsdagen for å avklare ettermiddagen og da spør om middag så svarer han alltid at så langt har han ikke tenkt ennå. Om vi er bedt på bursdag så tenker ikke han ut når og hva som skal kjøpes inn til bursdagsbarnet. Skal vi på ferie så tenker jeg ut hva some r nødvendig å ta med for både meg og barna. Vi er enige om at det er lurt både tidsmessig og økonomisk å lage ukesmenyer, men han tar aldri initiativet til å planlegge dem. I morgen bør den berømte julekalenderen til poden være klar og han kommer ikke på å spørre hvem som skal fikse det og når. Når det arrangeres bursdag så er det jeg som planlegger og tenker på det på forhånd. Jeg kan engasjere meg i hva hans familie skal få til jul, men han tenker ikke på hva som kjøpes inn til mine.
Jeg har inntrykket av at mange har det slik og jeg lurer litt på hvorfor. Jeg kan kose meg med å planlegge det er ikke det, men blir av og til litt irritert allikevel. Utførelsen gjør vi begge og det går stort sett bra og uten stress, men det er jo fordi jeg har planlagt eller tenkt på forhånd. Innbiller jeg meg iallefall. Gjør jeg det i så god tid at han aldri blir nødt? Er det fordi jeg liker å ta styringen og har bestemte meninger om hvordan ting skal være eller har han bare ikke evnen lurer jeg på av og til.Noe sier meg at vi vil svare litt forskjellig på det spørsmålet
HVordan har dere det? Er det likestilling på tenkingen/planleggingen/organiseringen?
|