[interiør] Hvordan er din stil?

[Matilda]

Vi har vel sånn "fin ting"-stil, egentlig, men den er jo ganske spissa i en retning, da. Hva som er fine ting kan nok defineres ganske smalt. Vi har aller mest IKEA-møbler, sjøl om jeg gjerne skulle hatt flere antikke møbler. Jeg driver og bytter ut litt etter hvert som jeg kommer over noe som skriker "ta meg med hjem!". Aller helst skulle jeg nok bodd på en gammel, svensk herregård med kakkelovner og empire-stil, men det hadde jo ikke vært særlig funksjonelt... Smaken min er vel litt sånn praktisk-romantisk, jeg kan godt like visse elementer fra sånn shabby chick og landstil og hva det nå heter, men jeg hadde aldri orka å ha alt hvitt og gjennomført og interiørbladklart. Mannen har meninger om ting, man har ikke alltid råd til å kjøpe det man helst ville hatt, og i sum ender vi på mer praktisk enn romantisk, tror jeg. Vi har brun stue, grønn spisestue, blått kjøkken og lyse soverom, med hvite og mørkebrune møbler. Og lilla kjellerstue med grått tak.

Interiørtrådene i det siste minner meg på at vi har Georg Jensen-greier til en verdi av rundt 3000 stående uåpna i kjelleren på tredje året. Bryllupsgave uten byttekort... Må vel få lagt det ut for salg, kanskje det er mulig å få noe igjen for det. (Enda så stygt det er. )

[Salt]

Skandinavisk lyst, med lys eik, hvitt, grått, rene linjer, innslag av lime og sitrongult, og ispedd mange rare ting. Jeg elsker rare ting, som får folk til å måtte se to ganger når de først har oppdaget det.

[Che]

Tja...JEg er ikke helt sikker. JEg tror vi har en eller annen form for stil /snev av gjennomført stil - vi har iallefall det gjennomført rotete. Rare ting er en greie for oss også. Vi liker rare ting.
(men nå er jeg jo gift med en mann som samler på kronespillautomater og negerdamer)

[Polyanna]

"Sammenrasket" tror jeg dekker det. Det er bruktkjøp, ikea og arv, men jeg syns faktisk selv at vi har det veldig fint og hyggelig og bittelitt stilig også, på vår måte. Det tar tid, da. Og belysning sliter jeg enda med.

[Christa]

Scandinavisk stil, mye hvitt og lys grå, enkle rene linjer, med noen få gamle mørke møbler. F.eks har vi et massivt trebord som er over 100 år som spisebord. Liker det godt sammen med alt det lyse. Til det har vi en del små fargeklatter, f.eks Kähler vase i grønn.

[Hobbes]

Tja, si det...? Akkurat nå er jeg på en lavendelsnurr, så lysene er i den fargen nå. Jeg liker egentlig lyse og duse farger. Vi har møbler og en vegg i grått, og begynner å synes at grått er litt kult med gult, så tror jeg skal bytte til påskefarger i dag. Jeg har ingen bestemt interiørstil - jeg har det jeg liker. Har ikke så mye stæsj akkurat nå, noe ble "borte" i flyttinga, noe var slitt, og vi har ikke hatt økonomi til å ruste opp så veldig på stæsjfronten.

[LilleRosin]

Jeg vet hva jeg liker, og det er mye rart. Til sammen blir det kanskje en slags stil. Maksimalistisk form og farge- stil.

Jeg har en del jeg kanskje ikke hadde kjøpt selv, men som jeg er glad i. Og da glir det fint inn i stilen hjemme.

Rosinmannen har ingen stil.

...

[Matilda]

Stua vår er et kapittel for seg: Der er det visst lekebutikkstilen som gjelder. (Hvor i all verden plasserer man ei heisekran som er høyere enn ungen? Og hvor gjør man av store biler og bondegårder og annet sånt som man ikke får klemt inn i hyller og kasser?)

[kokosbolle]

Opprinnelig lagt inn av Matilda, her.

Stua vår er et kapittel for seg: Der er det visst lekebutikkstilen som gjelder. (Hvor i all verden plasserer man ei heisekran som er høyere enn ungen? Og hvor gjør man av store biler og bondegårder og annet sånt som man ikke får klemt inn i hyller og kasser?)

Sånt har man loftsstue til. Eller kjellerstue.

[Pøblis]

Vi har en salig balndig av gammelt og nytt og dyrt og billig. Vi har et gedigent tre meter langt spiusebord med heltre eikeplate som veier 125 kg, en svær sofa som så ut som om den var sittet i av et var generasjoner allerede da vi fikk den i hus for 12 år siden, og den ser slik ut enda. Jewg har en gammel amerikakoffert med glassplatre som stuebord, to svære ørelappstoler i skinn. Veggene er hvite, vi har 40 år gammel eikeparkett og møblene går svart, grått og gråbrunt. Vi har lackbenker fra IKEA og et gammelt lintøyskap som jeg kjøpte på loppis for mange år siden og elsker høyt. Jeg har en gedigen fransk kirkestake på det like digre bordet og ellers kreti og pleti. Litt shabby, men lite chick - dvs. lite hvite, feminine detaljer.

I sommerhuset har vi nye senger (rammemadrasser fra IKEA) og to Ektorp-tosetere. Ellers er absolutt alle møbler gamle - arv, loppis og brukthandel. Absolutt gjennomført med overhodet ikke med noen rød tråd egentlig. Et gammelt bedehusbilde av Jesus og amerikanske quilts og oldefars gamle seng som funker som dagsofa i en av de to bittesmå stuene.

Jeg tror det er ganske hyggelig hos oss, egentlig. Jeg liker å lete etter morsomme og rare ting som kan sette en spiss på et rom eller lage en uventet kontrast.

Jeg er veldig opptatt av hvordan vi har det, men definitivt ikke særlig opptatt av å følge trender hele tiden.

[Tussa]

Eg meiner eg har en slags stil. Venner og familie kommenterer i alle fall når dei ser ting at "det er typisk Tussa". Eg likar duse jordfargar, varm grå og kvitt. Eg likar naturmaterial kombinert med reint kvitt. Eg er svak for rosa innimellom og likar godt at ting matchar. Eg blir sprø når eg oppdage at eg ikkje har reine handdukar som passe flisene og sånn.

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av kokosbolle, her.

Sånt har man loftsstue til. Eller kjellerstue.

Vi har jo nok av rom de lekene kan være i, altså, men da blir de jo ikke brukt. Jeg vil ikke ha vinterhagen full av leker, for da kommer vi oss ikke ut på verandaen, og i de andre rommene i denne etasjen er det ikke plass til sånt. Mannen er ikke så lysten på å fylle opp kinorommet sitt med leker, og jeg vil ha biblioteket mitt i fred. Heller lekebutikk i stua. Ungene bor jo her, de og.

Det blir vel bedre bare de er store nok til at vi kan jage dem ned i kjelleren aleine. Da kan vi jeg nemlig stæsje alt inn på kinorommet.

[Matilda]

Ut fra bildene jeg har sett, så har jeg veldig sans for pøbelstilen.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Matilda, her.

Ut fra bildene jeg har sett, så har jeg veldig sans for pøbelstilen.

Det var pent sagt, Matilda.

[Tallulah]

Vi har veldig lite nye møbler, har jeg funnet ut. Sofaen er ny, og et par hyller. Ellers er så godt som alt bruktkjøp eller arv.

[veobra]

Vi har nok en nordisk stil. Lyst og enkelt og uten noe særlig pynt. Vi forsøker å kjøpe ting som skal vare. Ispedd briotog på stuegulvet, det går som skandinavisk design, ikke sant?

[Heiko]

Jeg vet jaggu ikke hva stilen heter, om det er en type stil da. Jeg er glad i å ha det pent rundt meg, men ikke så opptatt av interiør at jeg vet hva ting/stil/designere heter. Mye farger i egen stue gjør meg "urolig", men jeg elsker det hos andre. Der befinner jeg meg jo ikke så lenge om gangen. Hm. Denne tråden hadde vært mye morsommere med bilder av egen stue eller illustrasjonsfoto som viser stilen.

[gullet]

Vi har vel veldig "vår" stil. Lyse vegger, litt ton i ton, enkle møbler i brunt og beige og hvitt, oljet eik på gulv og møbler, lin, ull og bomull i stoffer.
Masse bilder på veggene, fotografier og store tegninger og malerier som ungene har laget. Bøker i alle rom.
Mye arvet og fått, hjemmelaget og hjemmesnekret, dyrt og billig om hverandre.
Fargerike puter og pledd, og jeg bytter gjerne farger etter humøret. Noen saueskinn for å løse opp stilen(og det er godt å sitte på).

Det er lite blonder og engler og Far og jeg liker mye av det samme og trives med at det er rent og ryddig rundt oss.

Men vi har ikke noe spesielt trendy hjem, og velger ting for at det skal vare.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Så hyggelig å lese dette. Akkurat sånn har jeg det også, og jeg syns det er så rart når det virker som en selvfølge at man bytter gaver som ikke er helt 100% det man selv ville gått ut og kjøpt.

Jeg syns det er bedre at jeg bytter det i noe vi faktisk bruker, enn at det blir stående å ta opp plass. Når man bor i en liten byleilighet har man ikke loft og kjellere som kan fylles opp med ubrukt stæsj.

Nå skal det sies at jeg veldig sjelden får ting som ligger fullstendig utenfor mitt stilfelt, sikkert fordi folk enten ikke kjøper interiørgreier til meg, eller finner det på loppis eller i kitschbutikker og tenker "Den var skikkelig Tallulah!". Så selvsagt har jeg ting som jeg ikke nødvendigvis hadde kjøpt selv, men som jeg liker like fullt. Hadde jeg fått noe dyrt Georg Jensen hadde jeg byttet det, fordi jeg mener det sløsing å bare la det stå.