Barn+verktøy

[celebelen]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Du ville ikke brukt en murer heller, men en fliselegger.

Jeg ville brukt mannen, han har tålmodighet til sånt pirkearbeid. Så tar jeg heller vedkappinga ute.

Det er ikke alt man får lært seg før man flytter hjemmefra, det blir jo litt i overkant å skifte parketten bare for at barnet skal se hvordan det gjøres. Det viktige er vel at de lærer grunnleggende bruk av verktøy, og at de får troen på at de klarer (og vet hvor de skal finne ut av teknikker og lure tips).

[gullet]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Det er veldig enkelt og gøy å legge fliser selv. Og hvorfor man skulle involvere en rørlegger til å flislegge på et kjøkken er mer enn jeg kan begripe. :setter heller fyr på pengene:

Opprinnelig lagt inn av Fadese, her.

Ikke rørlegger, murer.

Selv om min rørlegger faktisk er flink til å legge flis, er det lurt å bruke en fliselegger, eller en murer som også legger flis.
Og skal du legge gulv er det kjekt at mureren også legger flisene, da blir fallet mot sluket riktigere, og han vet hva som må til for at flisene skal kunne legges enkelt mulig.

Men det er fullt mulig å gjøre det meste selv.

De to yngste har håndtert verktøy siden de fattet interesse for det. Vi har hatt lekeverktøy siden de var 6mnd. Noe er mer morsomt for en håndverkerpappa enn noe annet.
Siden de har kunnet gå har de brukt hammer og skrutrekker, min elektriske drill har også vært flittig i bruk.
Nå er det slik at det er lille E som er mest opptatt av å skru og mekke, tolvåringen driver mest med spiker og skruer bak garasjen.

Men selv for en som aldri har vist noen interesse for slike ting er det håp. Eldstemann kunne knapt skru i en skrue som 15-åring, ikke fordi han ikke hadde fått mulighet, men fordi interessen manglet helt. Tre år etter hadde han fagbrev og var dreven med det meste av verktøy.

[Inagh]

Jeg fikk, under oppsyn av far min, bruke all type verktøy, med unntak av motorsaga, fra jeg klarte håndtere dem. Jeg ble utstyrt med skarp spikkekniv før jeg begynte på skolen.

Fetterne til ungene mine har fått samme opplevelse via sin bestefar, guttas farfar, under oppsyn har det vært fritt fram for verktøy og kniv fra de har kunnet bruke det.

Min tiåring, nerden, himler med øynene og stønner oppgitt: "du veit jeg ikke interesserer meg for slikt," om noen bringer temaet verktøy/kniv på bane.

[Kirsebær]

Hadde Poden eller Stesnuppa vist interesse hadde de fått hjelpe til og prøve alt mulig, men jeg er ikke så flink til å oppfordre dem til å bli med på fikse og ordne-saker. Og de viser liten/ingen interesse selv.
De kommer til å bli ganske overrasket når de flytter for seg selv både i forhold til husarbeid og handywork.

[Harriet Vane]

Rørlegger, flislegger, murer, samma det. Jeg trenger virkelig ingen av dem for å flislegge.

Jeg bygde min første forskalingskasse da jeg var ni eller ti år og har hatt tilgang til alt verktøy og materialer siden jeg vokste opp på gård. Jeg er så glad for det.

[Kirsebær]

Sitat:

Jeg bygde min første forskalingskasse da jeg var ni eller ti år og har hatt tilgang til alt verktøy og materialer siden jeg vokste opp på gård. Jeg er så glad for det.

Jeg har kule sko. Jeg er så glad for det.

[Tallulah]

Jeg syns ikke man skal bytte parkett eller flislegge bare fordi. Jeg tror man greier seg helt fint gjennom livet uten å ha bygget en forskalingskasse som niåring. Men jeg tror det er viktig å ta med ungene på de tingene som får familien til å gå rundt. Det er ganske greit å flytte hjemmefra og kunne sette støpsel på en lampeledning, henge opp bilder, håndtere en symaskin, vaske klær og lage mat.

Vi kan absolutt bli mye flinkere på det, Harriet er et stort forbilde der.

[Harriet Vane]

Jeg har hjemmekontor og sitter fremdeles i pysjen, Glad for det også. Det er de små tingene, Kirsebær. Forskalingskasser, sko, pysj. Og deilig kaffe!

Mannen min er superpraktisk og veldig flink til alt mulig av snekring og sånn. Han har verdens lateste far som virkelig har brukt livet på å snike seg unna alt av oppgaver og arbeid. Hans mor er mer arbeidssom, men hun har jo aldri håndtert en hammer, siden det er en manneting. Så det er håp for alle, alle kan bli flinke.

Å bygge forskalingskasser i tiårsalderen hadde jeg nok ikke kommet på om ikke min far, multikunstnerbonden, elsket å mure og alltid har vært en strålende pedagog. Vi har fått henge rundt ham for å se uten at vi er blitt jaget vekk. Han kjøpe vernestøvler til oss fra vi var helt små, viste oss hvordan vi skulle gjøre og tok veldig raskt et steg tilbake og sa vi kunne prøve selv.

[Polyanna]

I prinsippet syns jeg det er strålende om de får håndtere verktøy. I praksis er jeg altfor upedagogisk og utålmodig av meg til å ta meg tiden til å lære dem det. I tillegg utviklet jeg alvorlig allergi mot alt som ligner oppussing etter at vi pusset opp 264 kvadratmeter på egen hånd da vi overtok dette huset, og rører nødig et skrujern eller - gud forby - en sparkelspade.

Angående flislegging så er det noe de fleste klarer selv, men de færreste får det like pent som en proff. Særlig gulvfliser er faktisk ikke helt lett. For ikke å snakke om at det tar fire ganger så lang tid å gjøre det selv.

Vi føler at vi har bevist at vi "kan" etter husprosjektet, nå prioriterer vi å sette bort mye av den slags. Jeg har innsett at noe må vike med full jobb, tre unger, og to som trener mot maraton.

[Harriet Vane]

Baderomsfliser hadde jeg ikke turt å legge selv, i tilfelle noe ble feil. Jeg har stor respekt for baderom og vannskader.

Sparkling er det verste jeg vet. Virkelig.

[-ea-]

Da min datter begynte på SFO (som femåring) hadde de som prosjekt den første høsten å spikke skaft til en pizzaskjærer. De holdt på i ukesvis og det var "hemmelig" for oss foreldrene, og det var selvsagt kjempestas.

Det er ellers ulikt hva barn har tilgang til hjemme, det er ikke alle som har alskens verktøy å boltre seg med. Husker jeg himlet i mitt indre en gang jeg hadde en kjærestekandidat som ikke kunne henge et bilde på veggen engang.

Mine barn får helt ulik oppvekst, den eldste som vokste opp på landet med mekke-far og med "tilgang" til gårdsbruk har nær sagt lært å kjøre traktor parallelt med å lære å sykle, siden han var med faren på alt han gjorde omtrent. Mens den yngste har ikke samme oppvekstvilkår. Med leilighet i byen begrenser det seg hvor mye snekring o.l. det blir.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Når kan man begynne å la dem spikke?

Våre jenter fikk spikkekniver da yngste var ca 2-2,5. Lær dem å holde kniven og det de skal spikke riktig, alltid sitte med beina godt fra hverandre, ikke spikke mot andre mennesker og legge kniven i sliren når de skal reise seg. Hvis man driller dem på dette og er tett på i begynnelsen, er min erfaring at de klarer det veldig fint. Ja, også må det være "ferskt tre". Ikke bruk gamle tørre emner, for da er sjansen for å glippe og treffe fingre mye større. Og kniven bør være skarp. Våre har barnekniven fra Brusletto som du finner her:
http://www.husflid.no/husflid/husfli.../kniver_slirer

Jeg har organisert spikking for over 1500 barn fra 2 år og oppover, og jeg tror jeg har brukt 6-7 plaster på bittesmå sår. Aldri noen større skader.

Snart er det tid for å spikke seljefløyte!

De har også hatt verktøybelter med godt barneverktøy (sag, hammer, vater, vinkeljern m.m.) fra de var ca 3,5. Veldig stas!

[Maverick]

Mine får lov til å holde på med verktøy. Det er svært praktisk med unger som kan kløyve ved, for eksempel. Og stikke opp i skogen og sage ned noen av de tørre trærne.

De er 7 og snart 10.

Jeg synes det er lurt å kunne praktiske ting, og jeg liker å være selvhjulpen.

[Hyacinth]

Jøss. Javel. Jeg er 37 år og føler meg ikke spesielt hjelpeløs, selv om det er flere av tingene Harriet nevner som jeg ikke kan.

[Lavender]

Pussig at du tar det opp, for vi lurte på hva andre syntes om at 6 åringen prøvde seg med sag i helgen. Vi beskjærte og ryddet frukttrær. Vi har en 6 åring som vil prøve alt under mottoet at dette kan jeg! Hun er eplekjekk og må passe godt på. Hun var ikke kanskje 2,5 år da hun sto klar med fyrstikkene i det pappaen kom opp trappa med ved.

[zinatara]

Jeg var vikar i en førsteklasse der de brukte kniv i stedet for blyantspisser. Fikk litt hakeslipp, men ungene klarte jo seg fint. Og veldig god trening i å spikke da.

Vi er sikkert litt for dårlige til å la barna prøve seg. Men litt blir det jo. Burde nok la dem prøve seg mer.