Karakterer fra 5 klasse. Hva mener du?

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av FruLarsen, her.

Som mor til en skoleflink jente i sjette klasse, så hadde det vært flott med "premiering" i form av karakterer allerede fra femte klasse. Men hadde hun slitt med skolearbeidet i forskjellige fag, så hadde jeg nok vært litt mer skeptisk.
Og derfor, basert på at det finnes flere elever enn kun min datter i skoleverket, er jeg, om ikke helt i mot, i alle fall skeptisk og mener kanskje ikke de skal vurderes med karakterer helt som på ungdomsskolenivå, men kanskje litt "for fun"?

Min venn mener de som ikke er så skoleflinke vil tjene mest på karakterer. Det fordi noen elever ligger så langt etter allerede i femteklasse at en karakter vil hjelpe bidra til at det blir satt igang bedre tiltak til å hjelpe disse elevene. Hun mener det er et håpesløst utgangspunkt å starte ungdomsskolen uten at hverken disse elevene eller foreldre forstår "alvoret".

Jeg er enig i at kommentarer som fint, flott, "her kunne du nok ha kommet med flere eksempler" osv ikke sier så mye. Kanskje karakterer tidligere også bidrar til å "ufarliggjøre" de til en viss grad?

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Min venn mener de som ikke er så skoleflinke vil tjene mest på karakterer. Det fordi noen elever ligger så langt etter allerede i femteklasse at en karakter vil hjelpe bidra til at det blir satt igang bedre tiltak til å hjelpe disse elevene. Hun mener det er et håpesløst utgangspunkt å starte ungdomsskolen uten at hverken disse elevene eller foreldre forstår "alvoret".

Jeg er enig i at kommentarer som fint, flott, "her kunne du nok ha kommet med flere eksempler" osv ikke sier så mye. Kanskje karakterer tidligere også bidrar til å "ufarliggjøre" de til en viss grad?

Jeg synes det er rart at karakterer i seg selv antas å hjelpe skolesvake elever. Jeg tror de svake elevene er fullstendig klar over selv at de gjør det dårligere enn andre elever, fordi de f.eks. ikke klarer å lese godt, får mange feil på prøver osv. Og lærerne må da i alle fall være klar over det og kunne sette inn tiltak der det trengs, uten å skulle gå omveien om å karaktersette elevene? En karakter vil jo kun være et tall som beskriver det læreren ser. Vurderinger som også vektlegger det de har fått riktig og fremsnakker dette, samtidig som de får konkrete råd om hva de bør jobbe med, må da være mer nyttig? Jeg har vanskelig for å tro at dårlige prestasjoner lar seg "feie under teppe" eller går elevene det gjelder hus forbi?

[FruLarsen]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Min venn mener de som ikke er så skoleflinke vil tjene mest på karakterer. Det fordi noen elever ligger så langt etter allerede i femteklasse at en karakter vil hjelpe bidra til at det blir satt igang bedre tiltak til å hjelpe disse elevene. Hun mener det er et håpesløst utgangspunkt å starte ungdomsskolen uten at hverken disse elevene eller foreldre forstår "alvoret".

Jeg er enig i at kommentarer som fint, flott, "her kunne du nok ha kommet med flere eksempler" osv ikke sier så mye. Kanskje karakterer tidligere også bidrar til å "ufarliggjøre" de til en viss grad?

Jeg ser allerede hvor mye konkurranse det er mellom elevene som er på samme nivå om antall rette og tilbakemeldinger på prøver, og vil nok tro at de som ikke er like "flinke" vil føle seg enda mer utenfor ved karakterer som ikke matcher de andres. Jeg skjønner ikke helt hvor motivasjonen ligger i karakterer for en 10/11-åring. I den alderen bør vel foreldre fortsatt være den største motivatoren, ikke en karakter?

På skolen hvor FrkLarsen går blir de vurdert med lav, middels og god måloppnåelse, disse vurderingene får man vite på en samtale mellom lærer, elev og foresatte, og ingen andre trenger å vite dette. Dermed vet man hvor barnet ligger i forhold til prestasjoner, og hva som må jobbes mer med/hvor hjelp trenges. Syns egentlig det er like greit som karakterer.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Hun mener det er et håpesløst utgangspunkt å starte ungdomsskolen uten at hverken disse elevene eller foreldre forstår "alvoret".

Jeg underviser i videregående, og det er dessverre ikke sånn at karakterene vi setter får elever/foreldre til å forstå alvoret hvis de i utgangspunktet er av typen som ikke vil/klarer å forstå det gjennom andre typer tilbakemeldinger.

Jeg opplever ofte spesielt norskfaget som et eneste jag etter nok vurderinger til å sette de tre karakterene jeg skal sette på elevene mine. Det er ingen tvil i min sjel om at "jakten på vurderingssituasjonene" og de enorme dokumentasjonskravene knyttet til at en standpunktkarakter er et enkeltvedtak etter Forvaltningsloven, går på bekostning av læringsarbeidet i klasserommet i perioder. Derfor er jeg skeptisk til å innføre karakterer på enda lavere trinn enn der vi har i dag.

[Magica]

Det er farlig at tallkarakterer gjør at elevene ikke får gode vurderinger. Det viktigste er tekst/muntlig tilbakemelding som sier noe om hva eleven kan, og hva hun skal jobbe videre med. Å si noe om lav-middel-høy grad av måloppnåelse samtidig er greit syns jeg, så lenge målene er kommunisert godt i forkant av vurderingen. Det gjøres allerede på vår barneskole, så det er vel en slags snik-innføring av karakterer.

[Lisa]

Men føler dere at barna deres får gode vurderinger i dag? Jeg synest det papiret vi får er nærmest en vits.

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Men føler dere at barna deres får gode vurderinger i dag? Jeg synest det papiret vi får er nærmest en vits.

Mitt barn får gode og konkrete vurderinger synes jeg, med forslag til hva h*n bør jobbe videre med. Vi får også vite resultatet på prøver, noe som gir en god pekepinn på hvor h*n ligger an i forhold til snittet.

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Men føler dere at barna deres får gode vurderinger i dag? Jeg synest det papiret vi får er nærmest en vits.

Vi får ikke noe papir.

Vi har underveissamtale to ganger pr skoleår, og så får de skriftlige tilbakemeldinger på lekser.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Vi får ikke noe papir.

Vi har underveissamtale to ganger pr skoleår, og så får de skriftlige tilbakemeldinger på lekser.

Vi har også skriftlige tilbakemeldinger på lekser. Som regler fint, flott eller bra jobba x. Håpesløst synes jeg.

[Blå]

Jeg er imot. Jeg mener at de yngre barnene trenger mer omfattende tilbakemeldinger enn en enkelt karakter. Jeg hadde ikke hatt noe imot mer skriftlige tilbakemeldinger på hvordan de gjør det og hva de trenger å arbeide med.

Jeg har store problemer med å forstå hvorfor karakterer skulle være en hjelp for de svakeste elevene. Det de trenger, tror jeg, er en konkret tilbakemelding på hva de trenger å arbeide med, ikke et tall som vil virke forholdsvis vilkårlig, på såpass unge barn.

Jeg tror stort sett at barnene utmerket godt vet hvordan de ligger an i forhold til de andre i klassen enten de får karakterer eller ikke.

[Skjevo]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Vi har også skriftlige tilbakemeldinger på lekser. Som regler fint, flott eller bra jobba x. Håpesløst synes jeg.

Mitt barn stråler når han får positive, men samtidig konkrete tilbakemeldinger (både skriftlig og muntlig). Og det gjør faktisk jeg også. For det betyr at mitt barn blir sett og anerkjent selv om han er ikke er blant de beste sånn faglig sett. Han vet selvfølgelig allerede at det er mange som er flinkere enn ham, men han er sitt beste jeg og står på for å vise lærerne sine dette. Med dette som utgangspunkt håndterer han også fint konstruktiv kritikk. Vi som foreldre blir informert muntlig et par ganger i året og føler vi har god oversikt over hvordan han ligger an i forhold til måloppnåelse.

[millact]

Jeg har for små barn enda til å ha noen mening om dette, men jeg synes det høres ut som litt for tidlig.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg er ikke for karakterer på barneskolen - jeg syns karakterfokuset er alt for stort i skolen som det er. Jeg ønsker mer fokus på læring, og mindre fokus på vurdering.

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Det er farlig at tallkarakterer gjør at elevene ikke får gode vurderinger. Det viktigste er tekst/muntlig tilbakemelding som sier noe om hva eleven kan, og hva hun skal jobbe videre med. Å si noe om lav-middel-høy grad av måloppnåelse samtidig er greit syns jeg, så lenge målene er kommunisert godt i forkant av vurderingen. Det gjøres allerede på vår barneskole, så det er vel en slags snik-innføring av karakterer.

Enig med disse damene.

Jeg synes ofte karakterer står i veien for læring også for de stor elevene jeg har. Det jeg liker aller best er å vurdere og å gi gode framovermedlinger - uten karakterer, som slett ikke bare oppmuntrer men som også tar motet fra.

[Harriet Vane]

Vi får svært gode vurderinger, samt forelagt alle prøver til underskriving. Om min datter får 54/56 eller en karakter er kanskje likegyldig, men jeg tror at når man ikke har karakterer tvinger det frem grundigere vurderinger og jeg ønsker ikke karakterer i grunnskolen. Ikke i ungdomsskolen heller, forsåvidt.

Vi får også tilbakemeldinger av typen "godt jobbet", men når det står sammen med "67/70, ha mer fokus på da og når" så mener jeg at det er nyttig. Vi får en halv til en hel sides vurdering av hvert fag til samtalene, har tett dialog med lærer, jeg kan ikke begripe hva karakterer kunne gjort for å bedre dette?

[Milfrid]

Jeg er for. Har en (faglig svak) datter som har hatt karakterer siden 3. klasse og det har vært positivt både for henne som elev og oss som foreldre.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Jeg er for. Har en (faglig svak) datter som har hatt karakterer siden 3. klasse og det har vært positivt både for henne som elev og oss som foreldre.

Men jeg synes å huske at hun fikk karakter ut fra forventet progresjon for henne?

Jeg tenker at å dele ut enere og toere til en tiåring er brutalt. (Det oppleves faktisk brutalt å dele ut enere og toere til 18-åringer også, men det er nå så.)

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Men jeg synes å huske at hun fikk karakter ut fra forventet progresjon for henne?

Jeg tenker at å dele ut enere og toere til en tiåring er brutalt. (Det oppleves faktisk brutalt å dele ut enere og toere til 18-åringer også, men det er nå så.)

Neida. Hun fikk karakterer ut fra hva hun gjorde i de fleste fag. Men hun hadde "monitored" karakterer i et par fag. Nå får hun rene karakterer som ikke tar hensyn til dysleksi eller add. Går 6. klasse på internasjonal skole (tilsvarende 7. klasse).

Poenget er at selv om karakterene hennes lå under snittet så var det positivt å bli vurdert og se den bedringen som var (og lett for oss å følge med). Det var tallkarakterer (0-100), som kunne oversettes til A-F. Nå har hun karakterer fra 1-7. I tillegg er det en vurdering på diverse parametre som går på "trenger forbedring", "bra" og "meget bra" på de ulike delemnene de har vært gjennom, samt innsats osv. Disse kan være både bra og meget bra, selv om karakteren er mindre bra. Og det gjør det lett å se hvor hun trenger å legge inn mer arbeid (feks i matematikk så kan man se hvilket emne hun sliter i).

Men jeg tror karakterer krever mer av skolen mht oppfølging.

[Pelen]

Herremannen fikk karakterer de 2,5 første årene da han gikk på amerikansk skole. For ham var det motiverende og han likte det. De fikk karakterer på tester i alle fag stort sett hver uke (tilmog mrfmgymlæreren skrev inn hver uke) så man kunne følge med i løpet av skoleåret på nettet på noe som tilsvarte Fronter. Veldig greit som forelder og om noe f.eks i matematikk ikke gikk så bra så kunne man øve ekstra på akkurat det hjemme. Vi likte det godt, men nå har vi et barn som trigges av slike ting og ikke det demotiveres. Det ble i hvert fall veldig oversiktlig for oss som foreldre. Så fikk de karakterer for semester som var basert på gjennomsnittet av de ukene.

[Darth]

Jeg har elever på videregående som sier "jeg er en 2'er" - det er ikke så hyggelig, og jeg vil helst ikke at femteklassinger også blir 2'ere. Karakterer er litt både og, det må jeg si.

[Skilpadda]

På den tyske skolen har de forresten en ordning der de bare bruker toppenden av skalaen de første par årene. Oversatt til norske forhold vil det vel si at de bare gir karakterer dersom eleven oppnår 4, 5 eller 6. Har man ikke godt nok resultat til en firer, får man ikke karakter, men i stedet en vurdering/tilbakemelding på hva man trenger å jobbe mer med. Kunne det være en akseptabel mellomløsning for den norske skolen? Jeg kan godt se at dårlige karakterer kanskje ikke er så fremmende for læringslysten til elever som sliter med fagene, men samtidig ser jeg jo at karakterer kan virke motiverende og være nyttige tilbakemeldinger for de sterkeste elevene, så det virker på meg fristende å gå inn for en "ja takk, begge deler"-løsning.