Hvis du skulle flytte

[Gaia]

Hm, vanskelig spørsmål. København med barn, tror jeg. Uten barn hadde London, New York eller kanskje Singapore fristet.

[mkj]

Med tanke på hva som kunne være gjennomførbart: København. Både jeg og mannen kunne ha fått jobb, vi har begge en del danske kontakter i dagens jobb. Og jeg liker dansker og Danmark veldig godt.

[Myria]

England, fordi jeg elsker landet og folket. :-)

[007]

USA. Seattle, Oregon eller California.

I Europa: Spania, England, Danmark eller Sverige. Eller Island, for kort tid.

[nolo]

Nederland, tror jeg. Litt bedre klima, litt mer lev og la leve holdning.

[Lavender]

Tatt i betraktning at jeg skulle jobbet og hatt barn på skole, hadde det blitt København. California sør for et ledigår, fordi vi har familie der.

[Trixie]

Danmark frister, Nederland også.
Eller Usa.
Men vi får se.
Nå skal jeg kanskje være i praksis i mellom-Amerika en kort periode, så får jeg sett hvordan det er.

[Martis]

London, Berlin eller Reykjavik. Egentlig var planen å bo noen år på Island, men så ble det jo finanskrise, og da ble det veldig lite aktuelt å bo der, og nå mrd skolebarn så er vi litt mer stedfaste. De to andre fordi at begge språkene er fine og kunne, det er bedre klima og det er fine byer.

[Fløyel]

USA - Florida.

[Flubby]

Den britiske landsbygda frister meg. Der skulle jeg gått kledd i tweed og gått på grønnsaksfestivaler

[Rabbit]

Tror jeg kunne tenke meg ett år i USA om jeg skulle bodd i utlandet. Da helst i en stat med mye varme og lite jordskjelv. Florida eller California,har fryktelig lyst til å se San Francisco og Los Angeles, enn å kunne bo i en av de byene i et år. :drømme:

[Pasta]

Jeg har egentlig alltid sett på det som totalt urealistisk og har derfor ikke tenkt så mye på det.
Må bli et sted der det garantert ikke er snø eller is.

[Vind]

Jeg kunne tenkt meg mange land, hvis de økonomiske forholdene lå til rette.
Dvs midler til å benytte privat skole og helsevesen, pluss andre nødvendige ekstra "trygghetsforsikringer". Norge har veldig gode velferdsrettigheter, som få andre land kan samenlignes med, og jeg vet ikke om jeg ville levd som den jevne innbygger i alle land som jeg kunne tenkt meg å bo i. *bortskjemt*

[Nenne]

Da ville jeg ha flyttet tilbake til Sveits og Zürich. Jeg trivdes som plomma i egget der og hadde ikke Sveits vært et håpløst land å få barn i hvis man vil jobbe, hadde vi kanskje blitt der?

Jeg kunne også veldig godt tenke meg et år eller to i England, kanskje ikke akkurat i stor-London, men litt utenfor? Jeg er anglofil og stortrives på ferier der, det måtte vært moro å hatt et lengre opphold.

[C.D]

Gøy å se hvor dere drømmer om å bo!

Idag har jeg kikket på norske skoler i utlandet, og jeg innser at skal vi gjøre dette så er det noen fler år frem i tid enn jeg først tenkte av endel praktiske årsaker.
Tror vi får feriere der vi kan tenke oss å bo først, gjøre litt research i årene som kommer.

[Darth]

I Europa hadde jeg valgt meg England. Japan hadde vært et hett alternativ i Asia.

[Anne C]

Uten tvil Australia. Vi hadde store planer om å flytte når jeg hadde permisjon med eldste. Jeg skulle studere, og mannen skulle ta med seg jobben fra Norge. Men så kom ungen og mannen fikk kalde føtter. Jeg kunne flyttet til Australia på dagen.

[Ru]

Det hadde vært strake vegn tilbake til Irland, gitt.
Uaktuelt nå, slik arbeidsmarkedet er der borte. Men på sikt, om jeg hadde gått lei av jobben jeg hat nå; lett som en plett.

[vixen]

Definitivt New Zealand. Elsker landet, naturen og folka. Trygt, godt helsevesen, engelskspråklig og så kan man ganske rimelig dra på ferie til en stillehavsøy. Har mer av det britiske i seg enn Australia og mye, mye vakrere. Synes jeg.

[IOA]

Jeg hadde nok valgt et spansktalende land, men helst ikke Spania. Jeg har reist mye, og snakker språket godt, og ungene bør også lære seg spansk etterhvert. Hvis jeg skulle valgt uten tanke på økonomi og velferdsgoder, hadde jeg valgt Dominikanske republikk, siden ungene har halve slekta si der. Eller Cuba, siden jeg har bodd der før. Men det blir nok ikke aktuelt. Men jeg håper ungene, når de blir eldre, tar seg et år i utlandet. Da kommer jeg gjerne på besøk!