Hvordan slutte å trøstespise?

[Blå]

For meg fungerer et å "trøstetrene". Altså å gå eller løpe en tur, eller jobbe i hagen dersom jeg er lei meg.

[Tyttebær]

Jeg tror også at det er lurt å gjøre noe helt annet enn å spise når det er det å putte noe i munnen som er problemet. Jeg tenker at om det "bare" var å bytte til noe sunnere så ville det kanskje ikke vært noe problem? Uten at jeg påstår det, altså. Jeg har bare selv erfart at det ikke er noen trøst i å spise gulrøtter når det er helt andre ting man har lyst på. Det er jo den døyvende effekten man søker.

Jeg tenker som Saint at det viktigste er å komme til bunns i hvorfor - og så finne andre strategier å håndtere det som er vanskelig på. Du virker jo å være bevisst på dette, så du er jo allerede et stykke på vei i denne prosessen.

Men klart - å ha det kjemisk fritt for kaker og heller ha sunne ting lett tilgjengelig slik det foreslås her er jo definitivt lurt.

Å foreslå alkohol i denne sammenhengen er en risikabel sport uavhengig av mengde og hyppighet. Det er som sagt døyving av vonde følelser trøstespisingen skal bidra til, og å erstatte dette med alkohol er galskap i mine øyne. Dette tror jeg det er ganske bred enighet om i fagkretser også.

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av Tyttebær, her.

Å foreslå alkohol i denne sammenhengen er en risikabel sport uavhengig av mengde og hyppighet. Det er som sagt døyving av vonde følelser trøstespisingen skal bidra til, og å erstatte dette med alkohol er galskap i mine øyne. Dette tror jeg det er ganske bred enighet om i fagkretser også.

Helt enig. Vanvittig forslag.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Snippa, her.

Helt enig. Vanvittig forslag.

Ja, men blir jo alkoholiker av et glass vin

Det var igrunnen ikke så seriøst ment, så det er ikke nødvendig å ta helt av!

[frukt]

Opprinnelig lagt inn av løve70, her.

Ja, men blir jo alkoholiker av et glass vin

Det var igrunnen ikke så seriøst ment, så det er ikke nødvendig å ta helt av!

Jeg skjønte forsåvidt det. Det hadde ikke fungert i mitt tilfelle uansett da jeg fortsatt ammer og ikke er så glad i alkohol.

[Anne C]

Jeg tror jeg har klart å kvitte meg med trøstespising. Men jeg måtte faktisk til psykolog for å jobbe med det. Jeg var ikke der pga trøstespising i seg selv, men andre mat/kropprelaterte greier. Men det tok meg veldig mange år å komme meg dit.

[vixen]

Spiser du mye når du trøstespiser? I såfall kan du kanskje begynne med å trappe ned. For eksempel en sånn liten premiumbit med mørk sjokolade. Det er mye smak, du får noe godt til kaffen, men det er ikke et helt kakestykke eller en stor sjokolade.

[annemede]

Saint, HI sier jo at hun vet hva som kan hjelpe, men at det kan hun ikke gjøre noe med nå. Om man da trøster seg med annen mat, som er bedre å spise enn søtsaker, eller om man trøster seg med andre ting, hva er forskjellen?

[Mamari]

Jeg er enig i at det er en dårlig ide for å døyve vonde følelser - og jeg svarte på hvordan mitt reaksjonsmønster er ift.vin, ser at det ble overfladisk i denne sammenhengen.

[Input]

Jeg har vært trøstespiser i 20 år og det eneste som fungerte for meg var å faktisk få det bra, med meg selv. Nå har jeg ikke trøstespist på over et år og mat/hva jeg kan spise er ikke lenger det første jeg tenker på når jeg blir lei meg/stressa/sinna/såret.

[frukt]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg har vært trøstespiser i 20 år og det eneste som fungerte for meg var å faktisk få det bra, med meg selv. Nå har jeg ikke trøstespist på over et år og mat/hva jeg kan spise er ikke lenger det første jeg tenker på når jeg blir lei meg/stressa/sinna/såret.

Det tror jeg engentlig er den eneste løsningen for meg også. Men livet mitt er ikke så enkelt, og det er vanskelig å gjøre noe med problemene. Man kunne jo selvsagt prøvd å være fornøyd med det man har osv., men det er lettere sagt enn gjort.

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av frukt, her.

Det tror jeg engentlig er den eneste løsningen for meg også. Men livet mitt er ikke så enkelt, og det er vanskelig å gjøre noe med problemene. Man kunne jo selvsagt prøvd å være fornøyd med det man har osv., men det er lettere sagt enn gjort.

Men du, om du vet hva problemene er, men ikke ønsker å ta fatt på dem.
For meg er det litt som en røyker som har måttet amputere ene foten, og må ta den andre om vedkommende ikke slutter å røyke (true story). Vedkommende orker ikke ta tak i røyken og ender opp med å amputere den andre foten også, ikke under kneet, men begge to på lårene. Etter en stund ryker fingrene også, bokstavelig talt.

Av og til må man ta tyren ved hornene.
Du ammer, har du en mann du kan få på banen? Det hjelper å ha en å spille på lag med.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Men du, om du vet hva problemene er, men ikke ønsker å ta fatt på dem.

Eh, hallo? Er "vanskelig å gjøre noe med" det samme som "ønsker ikke ta fatt på dem"?

Jeg har hatt det skikkelig tøft en stund nå, fordi jeg bestemte meg for å søke på studier i en helt annen by enn her jeg bor. Jeg er alene med barnet mitt, og det er mange puslespillbrikker som må falle på plass for at det skal gå i orden. I mellomtiden måtte jeg ta sats med begge beina og hoppe i det (ved å si opp leiligheten vi bor i f.eks) og jeg kan love deg at jeg hadde blitt rimelig hissig dersom noen påsto at mitt stress, vonde følelser og "slit" hadde sammenheng med at jeg ikke ville ta tak i det altså.

[frukt]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Du ammer, har du en mann du kan få på banen? Det hjelper å ha en å spille på lag med.

Har mann, men han er syk og har ikke overskudd til å gjøre så mye.

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av frukt, her.

Har mann, men han er syk og har ikke overskudd til å gjøre så mye.

[nokon]

Frukt, eg har veldig trua på å skryte seg ut av dårlege vaner. Det hjelpte meg då eg slutta å røyke og då eg slutta å trøstespise. Eg begynner med å tenke at eg skal ta ein dag av gongen. Når eg har klart meg utan uvanen ein heil dag, skryt eg veldig av meg sjølv på kvelden før eg går og legg meg. Eg skryt gjerne litt til mannen også, eventuelt til andre som måtte orke å høyre på. Den neste dagen seier eg til meg sjølv at eg skal vere like flink som i går. Når det så har gått ei veke, seier eg til meg sjølv at nå er eg inni ein god steem, den skal eg ikkje øydeleggje for ein sjokoladebit eller ein røyk! Nå skal eg fortsette, eg har jo klart ei heil veke, det er jo idotisk å øydeleggje det nå, med å falle for fristelsen... osv.

Eg kjem aldri til å påstå at det er lett, men eg trur at det å vere stolt over å ha klart å la vere å falle tilbake i gamle vanar ein heil dag, er måten eg gjer det på, i alle fall.

[Joika]

Gjør som meg. Ta en dag hvor du virkelig stapper i deg alt du har lyst på. Så går det en god stund til neste gang. :kvalm:

[Storm]

Prøve å deale med følelsene istedet for å spise? Gråte hvis du er trist, hyle og kaste tallerkner hvis du er sint, leie en film hvis du kjeder deg osv.

[mkj]

Jeg er virkelig den siste til å gi råd, for jeg spiser alle følelser. Trøstespiser og spiser som premie. Det må jo være cluet også. Å håndtere følelsene uten mat. At mat er mat og følelser er følelser. Lurer litt på å gjøre som Anne C, gå til psykolog. Jeg må bare bli skikkelig klar først.

Jeg har snakket med legen min om det, og hun sa at problemer med mat er jo noe av det verste, for spise må man jo.

Jeg prøver å leve som Nokon, men det er så veldig, veldig lite som skal til å vippe meg av pinnen.

[Tyttebær]

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

Jeg er virkelig den siste til å gi råd, for jeg spiser alle følelser. Trøstespiser og spiser som premie.

Litt på siden, men nevner det likevel. Jeg har nemlig tenkt mye på dette i mitt arbeid som førskolelærer/spesialpedagog. Det er jo ofte sånn at barn som blir lei seg av en eller annen grunn (slår seg, for eksempel), blir tatt med inn på kjøkkenet og får en liten kjeks eller noe sånt til trøst. Jeg opplevde dette mye i min oppvekst, og har sett mye av det både på jobb og privat.

Dette - ved siden av at det for mange voksne er fryktelig viktig å få barnet til å ikke være lei seg nesten så fort som mulig - kan skape dårlige vaner, tror jeg. Jeg synes ikke voksne er gode forbilder i å vise hvordan håndtere følelser på denne måten, selv om det i mange tilfeller bare handler om fysiske vondter. Lei seg er gjerne lei seg uansett.