Hvordan løser dere sengekabalen på "sydenferie"?

[Tussa]

Eg og kidsa hadde et rom i sommar og alle la seg samtidig og alle i samme seng Hadde eg hatt mann hadde eg definitivt putta kidsa på et rom og oss på det andre.

[ming]

Da våre to eldste var små, la vi en i senga og en på sovesofa (de brukte fryktelig lang tid på å sovne sammen). Vi voksne satt ute på balkongen, og ingen er så varsøvde at det var noe problem om vi skulle i kjøleskapet. Så la vi oss enten en voksen sammen med hvert vårt barn, eller vi flyttet et barn og la oss i seng begge to. Null problem.

[zinatara]

Vi har 3 unger, så her er det ikke noe alternativ med 1 soverom lenger. Sist vi var på ferie hadde vi to soverom og 1 sengeplass på sofa i stua. Men dobbeltsengene var 180 cm brede, så var ikke noe problem at 3 barn sov sammen i en seng. Noen kvelder la storesøster seg i stua, men hun var så lenge oppe at det ikke var noe problem. Og vi hadde stor altan der vi voksne satt mye ute om kveldene.

En gang før lillesøster ble 2 hadde vi leilighet med 1 soverom og sovesofa på stua. Problemet der var at soverommet var opp en nokså bratt trapp, så det var ikke lett å skulle flytte unger. Så ofte sov vi voksne på en ikke helt optimal sovesofa. Det gjør jeg helst ikke igjen, så nå sjekker vi planløsninger godt. Mine to yngste har ikke tålt godt å snu døgnet på tur og det er ikke gøy å sitte i mørket i flere timer fordi de skal sove klokka åtte. Nå begynner det heldigvis å bli litt bedre, minstemor kan til nød strekke kvelden til klokka ni.

[apan]

Vi var på sånn typisk Vingopplegg senest i høstferien. Vi i senga, barna på hver sin sofa. På kvelden om sommeren sitter vi på verandaen, i høstferien slapper vi av i senga.

Vi bodde på en ettroms i 14 dager i Thailand da lillesøster var 5 mnd, og vi overlevde det også, men går for toroms heretter. Treroms gidder jeg ikke bruke penger på med bare 2 barn.

[Pelle]

Jeg ser ikke krisen i at voksne sover på sofaen. Men vi har sånne barn som helst ikke kan flyttes på etter de har sovnet. To soverom er digg, hvis man synes det er verdt det, har jo noe med økonomi å gjøre. Tilrettelagt når yngste er tre hadde ikke jeg giddet å bruke pengene på, ei heller bakkeplan.

[zinatara]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Jeg ser ikke krisen i at voksne sover på sofaen.

Min erfaring med sovesofaer i sydenleiligheter er at de gjerne ikke er beregnet for at voksne mennesker skal sove på dem. Og bekkenet mitt slutter å fungere etter et par netter på slike underlag. Men det er jo forskjell på folk og hva vi trenger for å sove godt.

[Hyacinth]

For meg er det "krise" å sove på sofaen. Det hadde ødelagt mye av ferien.

[Carrera]

Vi har lagt ungene på soverommet, og så flyttet de når vi har tatt kveld. Har fungert veldig bra for oss.

I Florida for to år siden så hadde vi ikke eget soverom, men to dobbelsenger inne på et ordinært hotellrom. Ungene la seg, og vi trakk ut på verandaen og var der til vi la oss. Riktignok større barn enn dine da.

Vi måtte også ta to enkeltrom på en ferie vi var på. Disse lå vegg i vegg, og med verandaer som hang sammen, delt med en liten vegg. Ungene la seg da på det ene rommet, mens vi satt på verandaen og hadde oversikt over begge rommene. Fikk to nøkler til hvert rom, så alle hadde tilgang.
når vi la oss så tok vi hver vår unge på hvert vårt rom. Ikke ideelt, men det fungerte det også.

[Malama]

Alt fungerer, er konklusjonen. Man får det til, det går

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Alt fungerer, er konklusjonen. Man får det til, det går

Med såpass store barn vil det meste være greit på slike anlegg du ser på.

[apan]

Du trenger ikke Happy baby med treåring nei. Bakkenivå kan være praktisk men lenger opp også helt greit. Vi bodde i 3.etasje i oktober.

[007]

Jeg synes du maler fanden på veggen og lager deg problemer.

Vi har reist mye og å reise med en 3-åring og en 6-åring var uproblematisk. Det viktige for oss har alltid vært at vi to voksne får dele seng og at det er mulighet for "privatliv" selv om vi drar med barn. Vi har derfor aldri hatt felles soverom med barna etter at de var over babystadiet.

Ungene har gjennom årene blitt lagt her og der, delt seng, blitt flyttet på, spist mat de ikke har vært vant til, badet på steder som ikke nødvendigvis er merket som barnevennlig, båret egen sekk på ryggen, lært seg å vente på transport, lært seg å passe på tingene sine og lært seg å nyte reising selv om ikke alt er akkurat som hjemme.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg synes du maler fanden på veggen og lager deg problemer.

eller, så bare får jeg dere til å gi meg alle de gode argumentene, så jeg har dem klare når jeg skal overbevise mannen...

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg synes du maler fanden på veggen og lager deg problemer.

Vi har reist mye og å reise med en 3-åring og en 6-åring var uproblematisk. Det viktige for oss har alltid vært at vi to voksne får dele seng og at det er mulighet for "privatliv" selv om vi drar med barn. Vi har derfor aldri hatt felles soverom med barna etter at de var over babystadiet.

Ungene har gjennom årene blitt lagt her og der, delt seng, blitt flyttet på, spist mat de ikke har vært vant til, badet på steder som ikke nødvendigvis er merket som barnevennlig, båret egen sekk på ryggen, lært seg å vente på transport, lært seg å passe på tingene sine og lært seg å nyte reising selv om ikke alt er akkurat som hjemme.

Enig i alt.

[Malama]

Ja, jeg ser på sånne anlegg fordi jeg tenker at det ER liksom "alt er greit, det fungerer" greie. Det er meget mulig vi havner et helt annet sted, men dette er "relativt trygt og greit" når man f.eks surfer på tyrkia (sånn siden det går direktecharter herfra) for en familie som aldri har prøvd sånn type ferie.

Om det er en suksess... se det vet vi ikke før vi har prøvd, tenker jeg.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Ja, jeg ser på sånne anlegg fordi jeg tenker at det ER liksom "alt er greit, det fungerer" greie. Det er meget mulig vi havner et helt annet sted, men dette er "relativt trygt og greit" når man f.eks surfer på tyrkia (sånn siden det går direktecharter herfra) for en familie som aldri har prøvd sånn type ferie.

Om det er en suksess... se det vet vi ikke før vi har prøvd, tenker jeg.

Vi synes det er super ferieform med små barn, og om det frister er det verdt et forsøk! Vi reiste til Thailand med baby og femåring og det var ikke vrient det heller - men når yngste er 3, er alt lett, synes jeg. Vi har både vært på anlegg, på hotell i London og Italia og i feriehus med leiebil siste året. Alt er flott på sitt vis og alt har gått veldig greit.

[Niobe]

Så langt har vi delt oss når vi har bodd i leiligheter med ett soverom, men jeg tror vi slipper til sommeren. Barna har blitt lagt i dobbelsengen, og så har vi flyttet storebror ut i stuen når vi har lagt oss. Så har mannen min sovet med storebror i stuen, og jeg med minsten i dobbelsengen. Prøvde vi på noe annet, så endte vi gjerne sånn i løpet av natten uansett. For oss har det vært uproblematisk i 14 dager, men til sommeren tenker jeg vi legger begge i stuen.

[Nera]

Vi skal reise til Gran Canaria med barn på 21 mnd og 4,5 år nå straks, og har leilighet med to soverom. I praksis tipper jeg det blir til at en voksen sover med hvert sitt barn, men vi har barn som er vrange i søvnveien, og har gjort det sånn for at vi voksne forhåpentligvis kan sitte på balkongen eller på stua etter at barna har sovnet. Kanskje det blir enklere når de blir eldre, men denne gangen får det bli sånn.

[Hyacinth]

Jeg får ikke sove uten mannen min. :vanskelig:

Men mine unger kan flyttes på og sove hvor som helst og våkner aldri om natten. Aldri. Men de står til gjengjeld opp grytidlig. Da er det også greit å sove litt borte fra dem og ipadene deres.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jeg får ikke sove uten mannen min. :vanskelig:

Men mine unger kan flyttes på og sove hvor som helst og våkner aldri om natten. Aldri. Men de står til gjengjeld opp grytidlig. Da er det også greit å sove litt borte fra dem og ipadene deres.

Det er litt på grunn av dette med morgentid at vi har delt oss. Vi har nemlig et barn og en voksen (mannen min og storebror) som er utpregede A-mennesker, og to som er B-mennesker (lillebror og meg). Lillebror er mye hyggeligere om han ikke vekkes av en selskapssyk storebror om morgenen. Jeg også.

Og så sovner jeg helt greit uten mannen min.