Dette med hvor privat hagen er

[Hasselnøtt]

Vi har egen hage. Det plager meg null og niks at nabobarn løper på plenen vår. Jeg hadde følt det som rart dersom noen konsekvent brukte hagen vår som sin egen.

Det handler også om hvordan hagen ligger og hva slags funksjon den har. Jo nærmere huset, jo verre. Hagen er jo til dels til for å skjerme mot naboer og innsyn. Jeg hadde dermed ikke likt å ha andre helt innpå stuevinduene. At de derimot bruker den del av vår hage som ligger et stykke fra huset er greit for meg- men med måte.

[Heiko]

Jeg ønsker meg en liten hage hvor jeg kan sitte å irritere meg over småfrekke mennesker som tar seg en tur innom. Ah, et deilig luksusproblem

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Jeg ser på hagen som en del av mitt private område, på samme måten som inne i huset. Nå ligger vår hage på baksiden av huset, og kan ikke være snarvei noe sted, så det er veldig usannsynlig at noen havner inn der. Så for meg er det mer teoretisk dette. Jeg hadde selvfølgelig ikke reagert om noen kom inn for å hente en ball.

For meg er det å gå inn i andres hage og ta meg til rette bare ikke noe jeg kunne finne på å gjøre. Men å hente ball har jeg gjort noen ganger, det må man jo hvis den havner på feil sted.

Som jeg skulle ha sagt det selv. Jeg har vokst opp i enebolig med avskjermet hage, og er vant til at alle hadde hver sin. Vi gikk da ikke inn på andres eiendom uten å være invitert inn. Hagen vår er veldig avskjermet nå også, med gjerde på forsiden og hekk på baksiden. Jeg liker å kunne være i fred der når jeg er ute, og vil helst slippe at noen ser inn vinduet når jeg sitter i trusa.

[Nenne]

Jeg opplever vår hage som vårt private område og på linje med at jeg aldri ville tillate barna å leke i andres hager når barna der i huset ikke var hjemme, tillater jeg heller ikke at andre leker hos oss når vi ikke er der. Jeg ville like lite gå inn i naboens hage når de ikke er hjemme, som jeg ville sette meg på verandaen deres eller gå inn i huset.

[007]

Her er hva min nabo har gjort i vår hage:

• Løp og knakk en busk i vinter
• Ble forbanna på busken ( ) og sagde den ned. (I alle fall restene av den.)
• Sa aldri i fra om busken

• Vårryddingen starter og vi finner den nedknekte/nedsagde syrinen vår
• Etter spaning, forhøring av egne barn og nabobarna kommer naboen plutselig på at det er han som er synderen
• Naboen beklager hendelsen og påpeker at han trodde det var villniss. Det er vel på sin plass å tilføye at naboen er gartner.

Jeg er sikkert en grinebiter, men den jævla naboen synker i kurs for hver dag som går!

[Katinka]

Mens min nabo luker mikroskopisk ugress med pinsett og har bannlyst enhver barnlig aktivitet fra det grønne, sparker hans sønn fotball i min hage så staudene mine ynker seg i smerte.

So don't get me started.

[Blånn]

Her flyr ungene stort sett inn i hagene til hverandre. Vi bor i rekkehus og alle har en liten hageflekk. De aller fleste har hekk ut mot gangstien og hull i hekken. Vi bor på enden og det hender rett som det er at barn løper igjennom. Men stort sett er vi ikke i hagene til de som ikke er hjemme annet enn for å hente baller og sånt. Om sommerene driver vi med hagehopping, fra den ene hagen til den andre. Det er sosialt og hyggelig også for oss voksne.

[Candy Darling]

Vi diskuterte dette her på søndag, faktisk, siden to av nabobarna hadde vært i lekehuset vårt uten at vi var hjemme. Vi er enige om at selv om det ikke er noe vi direkte oppfordrer til, er det helt OK. Da føler jeg at vi har litt å gå på når vår lille hyperSneip plutselig står i verandadøren deres.

[him]

Signerer både Maximillia og Hattifnatten her. Såfremt jeg oppfatter hagen min som privat og at det er unaturlig at noen kommer inn hit synes jeg veldig lite om det. Her hvor vi bor ville det vært veldig merkelig om noen kom inn i hagen (som ikke kjente oss). Alle som bor her har egne hager, så hva skulle de ha gjort i vår? I tillegg kjenner ikke jeg alle naboen. Der jeg vokste opp var det anderledes, pga større avstander var det mer naturlig å ikke sitte helt pal i sin egen hage + at jeg kjenner ikke bare de som bodde der, men visste også hvem foreldrene deres var, hvem ungene deres var og vi hadde gjerne noen felles slektninger laaaangt baki.

[Irma]

Det handler vel som flere her sier noe om type hage, type nabolag, størrelse og beliggenhet. Men jeg tror også vi er veldige forskjellige på hva som oppleves privat, og hva som oppleves ubehagelig.

Vi har en knøttliten hage, med ordentlig gjerde rundt hele. Deler av gjerdet er høyt også. Jeg har tillatt meg å si i fra til barn som sitter på gjerdet at det kan være farlig, og at de må gå ned. Dersom noen leker i vår hage, har de fullt innsyn inn i 1.etg hos oss. Nå er det ikke noe problem med hageinnvadering her, men jeg er en type som liker å være litt privat - og som ikke hadde satt pris på å ha fremmede barn i hagen uten at det var avklart først. Det hadde kanskje vært annerledes hvis vi hadde hatt en større hage. De siste årene har vi stadig hatt en jente på besøk i hagen (aner ikke hvem hun er, muligens har hun besteforeldre i nærheten). Jeg har opplevd det litt småfrekt og slitsomt når hun stadig henger i hælene våre når vi driver med hagearbeid, og sitter på gjerdet rett ved siden av oss når vi spiser middag ute. Og glaner, og snakker. Som sagt, vi er forskjellige. Det er mulig jeg har dårlig selvinnsikt, men jeg opplever meg som ganske gjestfri selv om jeg ikke liker ubedt besøk i hagen.

[Misteri]

Kom på et par episoder der vi bodde før. Hadde 1,4 mål tomt og det var ikke gjerde rundt. En kveld står et kjærestepar å krangler rett under kontorvinduet mitt, klokken var vel halv tolv en lørdagskveld. Det endte med at jenta slo opp. Kunne ikke annet en le.

Da vi fant bilspor rundt epletreet mitt i hagen, syns vi det var nok og 90 meter med stakitt ble satt opp. Flyttet heldigvis derfra før vi måtte male det.

[Myggstukket]

Dette er et problem som er skikkelig uaktuelt her jeg bor nå. Men jeg tror at hadde jeg bodd et sted, med tettere hus og hager, ville jeg sett på hagen som familiens private område. Og hadde vi hatt et lekestativ stående der, hadde det ikke skadet om de som ville prøve, hadde spurt om lov først.