Campinglivets gleder...

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Det er jo ikke noe anderledes enn å dra på en liten hytte. Je var en av dem som var helt allergisk mot faste campingvogner og har snakket både høyt og hånlig om det. Så fikk jeg svigerforeldre med campingvogn. Den er betydelig mindre enn huset deres, men ligger ved sjøen. De bor selv ved skogen. De har usikt utover vannet, båtplass, gode venner i nærheten og med både plassen inne, i forteltet og på plattingen foran er det ikke mindre enn en liten byleilighet egentlig. Jeg fikk se et helt annet miljø enn det man har fått portrettert i diverse realityshow og skjønner hva folk finner attraktivt med det.

Ja - desto mer jeg tenker på det, desto mer innser jeg at det er det å feriere i Norge med dårlig vær jeg ikke kan tenke meg, ikke selve campinglivet. Skal man først være i Norge, kan camping sikkert være like bra som hytte eller å være hjemme. Kanskje bedre til og med med tanke på det sosiale.

[Tallulah]

Campingvogna deres er ca 40 minutters kjøring fra hjemmet deres så er været kjipt reiser de bare hjem.

[Elise]

Vi kjøpte vogn i sommer (på samme plass som zip, kanskje?) Og gleder oss stort til å feriere der fremfor på hytta som vi har vært de siste årene. Ikke noe særlig vedlikehold, hundre lekekamerater for ungene og en annen sofa å sitte i enn den vanlige. Og dårlig vær? Det gjelder bare å nyte de minuttene som er uten regn. og det er da faktisk mye fint vær i Norge og.

[Polyanna]

Det er jo et veldig rimelig alternativ til hytte, da, så jeg liker ideen - at "hyttelivet" blir noe som er tilgjengelig for mange. Og så tror jeg mange liker den sosiale biten av det. Og at det er noe helt annet enn hjemme.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det er jo et veldig rimelig alternativ til hytte, da, så jeg liker ideen - at "hyttelivet" blir noe som er tilgjengelig for mange. Og så tror jeg mange liker den sosiale biten av det. Og at det er noe helt annet enn hjemme.

Ja, hyttene på stedet svigers har campingvogn koster rundt 5 millioner, og de er virkelig ikke spesielt mye større i størrelse.

[gullet]

Jeg liker ikke camping!
Vi har venner som i mer enn 30 år har vært på samme campingplass, fra pinse til september, 25 minutters kjøring hjemmefra. De siste 20 årene har det variert mellom seks og tolv campingvogner(familier) hver sommer.
Jeg synes det er slitsomt med mennesker rundt meg hele tiden, og trives ikke med det(jeg har overnattet der en natt på alle disse årene. Jeg har reist hjem om natten).

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Mamma og pappa har en veldig fin vampingvogn med spikertelt som de har fast på en campingplass rett ved der pappa har vokst opp på hytte. (Onkel eier hytta i dag.) Foreldrene mine og den yngste broren min er der hele sommersesongen. Vi er der kanskje en helg tilsammen. Vi er ikke campingmennesker i det hele tatt, men etter at de fikk spikerteltet så er det noe helt annet. Det blir som en liten hytte på 40 m2 eller noe. Ett år hadde vi den forrige vogna til foreldrene mine en vinter på Beitostølen. Det var sykt kaldt, men vi var der nesten hver helg. Men det var før barn.

Spikertelt er jo genialt, der det er lov.

Vi hadde fortelt på vår vogn. På sommeren et svært et, og selve vogna ble brukt bare til å lage mat og sove i, i tillegg til at jeg kunne rømme inn om jeg ble lei av mamma og pappa :P

Vinterteltet var av den lille typen som dekker bare halve vognlengden. Disse teltene er for kalde på vinteren, så det var en ren lagerplass til ski og utstyr.

Jeg synes prinsippet med vogn er genialt. Det er ei hytte på hjul som er langt billigere enn en hytte, og så har man friheten til å hekte den på kroken og flytte om man blir lei.

Vi har ikke vogn selv, og kommer vel neppe til å kjøpe det. Vi har hytte tilgjengelig både på fjellet og ved sjøen, og vi er ikke de som farter rundt så mye i feriene.

[noen]

Jeg liker veldig godt å dra på ferie med telt, men jeg haterhaterhater campingplasser, og jeg har prøvd en del av dem. Etter fjorårets sommerferie der vi endte opp med å rømme en camping og søke asyl hos noen venner i nærheten, har jeg lovet meg selv at jeg heller slår opp teltet i en skog full av øksemordere enn å ta én natt til på en campingplass. Uansett hvor idyllisk den er.

Sånn bortsett fra det har jeg ingen særlig sterke meninger om campinglivets gleder.

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Jeg liker veldig godt å dra på ferie med telt, men jeg haterhaterhater campingplasser, og jeg har prøvd en del av dem. Etter fjorårets sommerferie der vi endte opp med å rømme en camping og søke asyl hos noen venner i nærheten, har jeg lovet meg selv at jeg heller slår opp teltet i en skog full av øksemordere enn å ta én natt til på en campingplass. Uansett hvor idyllisk den er.

Sånn bortsett fra det har jeg ingen særlig sterke meninger om campinglivets gleder.

Jeg tror der er stor forskjell på campingplassene. De vi var på var veldig bassert på friluftetema, og det typiske campinglivet uteble. Her var det laksefiske eller jakt og ski som var tema.

Campingplasser med hvor hele poenget er å være på camping, og hvor alt består av å være sosiale med nabovogna, ha størst mulig vogn og spikertelt, og hvor partyfaktoren er høy fra morgen til kveld, det er langt, langt utenfor mine grenser også. Virkelig. Ja, så må jeg jo ikke glemme grilldressene...

[Anne C]

Hadde det ikke vært for at mannen er intenst i mot campinglivet så hadde vi hatt vogn ett sted. Eller et sted om sommeren og ett sted om vinteren.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

Jeg tror der er stor forskjell på campingplassene. De vi var på var veldig bassert på friluftetema, og det typiske campinglivet uteble. Her var det laksefiske eller jakt og ski som var tema.

Campingplasser med hvor hele poenget er å være på camping, og hvor alt består av å være sosiale med nabovogna, ha størst mulig vogn og spikertelt, og hvor partyfaktoren er høy fra morgen til kveld, det er langt, langt utenfor mine grenser også. Virkelig. Ja, så må jeg jo ikke glemme grilldressene...

Jeg er enig i at det er store forskjeller altså, men vi har prøvd plasser i hele spekteret (vel, på fjellet har det ikke vært campingplasser - der er det andre teltplasser med godt med plass og rom for å puste), og det er ingen av dem jeg har tenkt at "her var det så koselig at jeg har lyst til å dra tilbake". Jeg synes det er slitsomt rett og slett.

Jeg tror det er den introverte sære eremitten i meg som får litt angst av å leve så tett på folk som subber rundt i flipfloper, barn som løper ute og hojer mellom teltene til midtnatt og folka som bare sitter i campingstolen hele dagen og stirrer.