Hvilket kjønn ønsket du helst?

[Polyanna]

Jeg ønsket meg (litt, det var ikke viktig) jente. Jeg har tenkt en del på det i ettertid og tenkte først at det handlet mest om å få noe man kjente seg igjen i, på en måte. Men jeg har i etterkant kommet frem til at det handlet mer om at jeg ikke hadde sett eller opplevd på nært hold noen virkelig gode mor/sønn-relasjoner og ikke helt klarte å se det for meg. Det var ubevisst, da.

Før nummer to ønsket jeg meg "en av hver" så da bikket det nok også litt mot jente. Tredjemann knyttes det jo ikke noen forventninger til i det hele tatt, han er ren bonus og kan være hva som helst.


Jeg opplever det som veldig tabu å "innrømme" at man har et ønske den ene eller andre veien, men jeg hadde nå det, men viktig var det jo slettes ikke.


(Og jeg antar at det er unødvendig å si at det ble likegyldig det øyeblikket barnet var der. Og jeg har også fått andre tanker om mor/sønn-forhold med årene, etter å ha fått se og oppleve langt bedre eksempler enn de jeg hadde rundt meg)

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg ønsket meg (litt, det var ikke viktig) jente. Jeg har tenkt en del på det i ettertid og tenkte først at det handlet mest om å få noe man kjente seg igjen i, på en måte. Men jeg har i etterkant kommet frem til at det handlet mer om at jeg ikke hadde sett eller opplevd på nært hold noen virkelig gode mor/sønn-relasjoner og ikke helt klarte å se det for meg. Det var ubevisst, da.

Før nummer to ønsket jeg meg "en av hver" så da bikket det nok også litt mot jente. Tredjemann knyttes det jo ikke noen forventninger til i det hele tatt, han er ren bonus og kan være hva som helst.


Jeg opplever det som veldig tabu å "innrømme" at man har et ønske den ene eller andre veien, men jeg hadde nå det, men viktig var det jo slettes ikke.


(Og jeg antar at det er unødvendig å si at det ble likegyldig det øyeblikket barnet var der. Og jeg har også fått andre tanker om mor/sønn-forhold med årene, etter å ha fått se og oppleve langt bedre eksempler enn de jeg hadde rundt meg)

Polyanna er tydeligvis min ukjente tvilling. Jeg kan signere hvert ord.

[Katta]

Hvis jeg hadde hatt en knapp man kunne trykke på for å velge tror jeg at jeg hadde valgt annenhver. Eller to gutter først og så ei jente. I svangerskapene har jeg vel vært såpass livredd for andre ting at kjønn har kommet i annen rekke.

[Daisy]

Jeg har bare søstre og så ikke for meg at jeg skulle kunne få en gutt! Men det ble det. Med nr to så jeg ikke for meg jente, men det ble det! Med nr tre tenkte jeg at det hadde vært så fint for jenten min å ha en søster som jeg selv har to av. Og det ble det! Skulle gjerne hatt en bror til storebror og da, men han får greie seg med alle fetterene sine.

Og ja, I det øyeblikket kjønnet har vært klart på UL har jeg vært overlykkelig. Eller med storebror ble jeg forvirret. Hva mener hun med matrosdress. Matroskjole?

[Pingis]

På grunn av arvelige uhumskheter håpet jeg på gutt begge gangene, fordi det ville vært litt lettere. Da vi fikk vite om jenta på ultralyd var jeg redd og skuffa i cirka tretti sekunder, så var det greit.

[nolo]

Med første ønsket jeg meg bare et barn.

Vi fikk en gutt, og da trodde jeg at jeg kom til å ønske jente neste gang, men da det nærmet seg tildeling håpet jeg veldig på en lillebror av en eller annen grunn, men da fikk vi en jente, og jeg ble hoppende tussete glad. Tredjemann håpet jeg skulle bli en jente, så hun og storesøster kunne dele rom. Det ble en gutt, og jeg lurte på om jeg var skuffet et halvt sekund da jordmor på ultralyd sa det, men så ble jeg henrykt og rørende glad for at det var et helt ordentlig guttebarn i magen min.

[Filifjonka]

Jeg har aldri hatt ønske om ett bestemt kjønn, men har trodd veldig at det var gutt alle fire gangene. Det hadde jeg rett i også. Kanskje det var et ubevisst ønske om gutt egentlig, men jeg hadde selvfølgelig blitt glad om det hadde vært jenter også. Jeg har bare aldri klart å se for meg å ha en datter, og hadde sikkert blitt en dårlig jentemamma.

At jeg ikke skal bli mormor bekymrer meg ikke på en flekk. Bestemorsrollen tror jeg er veldig mye hva man gjør den til, enten man er mormor eller farmor.

[Myria]

Jeg tenkte ikke noe særlig på kjønn da jeg ventet de to første. Før vi fikk barn hadde jeg sett for meg tre barn og at det var både jente og gutt i flokken, og jeg gikk ut fra at sannsynligheten for å få tre av samme kjønn var mindre enn sannsynligheten for å få begge kjønn i søskenflokken. Men da vi så hadde to gutter og jeg var gravid med nr 3, da hadde jeg faktisk et ønske om jente (og det burde være unødvendig å presisere at jeg hadde blitt akkurat like glad i en tredje gutt.), og det føltes litt ekstra spesielt da det faktisk var ei jente.

Vi har aldri gjort noe spesielt for å få hverken det ene eller andre kjønnet og kommentarer/mas om flere barn og "prøve på jenta" (som jeg merket meg at de med barn av begge kjønn aldri fikk høre) lukket jeg glatt ørene til. Jeg følte likevel at omverdenen så på det som mindreverdig å ha bare gutter, og det synes jeg er trist.

[Drømmedama]

Første gang ønsket jeg meg jente, jeg er jentete og liker jenteting og synes det var tryggest. Og så viste det seg at jeg ventet en gutt. Og det ble selvsagt helt fantastisk, så fantastisk at jeg ønsket meg en gutt til da jeg ble gravid igjen. Og så ble det jente. Og det var selvsagt like fantastisk det også. Nummer tre og fire ble en av hver og da visste jeg jo at begge deler var like fint og at kjønn virkelig ikke betyr noe som helst for meg.

[frukt]

Mannen ønsket seg en jente mens jeg ikke hadde ønske om et bestemt kjønn. Da vi fant ut at det var tvillinger begynte jeg etterhvert å få en følelse av at det var en gutt og en jente, og tenkte at det hadde jo vært kjekt med en av hver. Det viste seg jo å være to jenter, og det var jeg veldig glad for med en gang.

[Chablis]

Hadde aldri ønske om noe kjønn, var evig glad for at jeg ble gravid.
Jeg hadde en følelse på at det var en gutt i magen å det stemte .

[siljemoren]

Vi har to jenter fra før av, og har aldri ønsket noe kjønn på de barna vi har fått. Nå når vi venter en uplanlagt nr 3, håpte jeg på en gutt. Bare fordi det er kjekt med barn av begg kjønn. Nå blir det en gutt, og det blir spennende å følge et annet kjønn i oppveksten.

[My]

Jeg synes folk generelt er veldig flinke til å ta alt opp i verste mening, uansett hva som blir sagt.

Folk sier mye tull bare fordi de føler de må finne på noe å si, men det ligger vel vanligvis ikke så mye i det, sånn egentlig.

[Guava]

Babyverden har også hatt en undersøkelse: http://www.babyverden.no/Gravid/Dive...t-ha-ei-jente/

Nederst i artikkelen står dette:

Sitat:

. Barnepsykologen ser ikke bort fra at noen tenker ekstra langt fram når de ønsker seg gutt eller jente. For ei mor betyr det kanskje noe ekstra å få lov til å bli mormor.

– Mange mødre forventer nok at de vil få et tettere og bedre forhold til en datter enn til en sønn når barna blir voksne. Som regel er det slik at når ei jente går gravid og får barn, vil hun lettere søke råd hos mor enn hos svigermor. Det er også ofte slik at kvinner i større grad styrer hvem som skal sitte barnevakt, og da er de gjerne mest komfortabel med sin egen familie, sier Gerhardsen.

Det er noe jeg også har lest på forum. Kvinner som ønsker seg jenter fordi de vil bli mormor.

Vanskelig å sette seg inn i for meg.

[Che]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Babyverden har også hatt en undersøkelse: http://www.babyverden.no/Gravid/Dive...t-ha-ei-jente/

Nederst i artikkelen står dette:



Det er noe jeg også har lest på forum. Kvinner som ønsker seg jenter fordi de vil bli mormor.

Vanskelig å sette seg inn i for meg.

Den der "en datter har du i hele ditt liv, en sønn har du til han får seg en viv" er jo et "ordtak" som fortsatt lever...

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Che, her.

Den der "en datter har du i hele ditt liv, en sønn har du til han får seg en viv" er jo et "ordtak" som fortsatt lever...

Hahaha ja! Svigermor pleier å komme med den Hun synes vel jeg har rappa sønnen hennes (og to andre damer de to andre sønnene hennes).

Jeg har alltid ønsket meg to gutter, om jeg kunne få valgt. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg har jo nå to gutter og synes det er veldig gøy. Jeg ser jo allerede nå at lillebror (10 mnd.) er helt på bølgelengde med Sønnemannen og håper at likt kjønn gir litt likere referansegrunnlag. Særlig siden det er såpass mange år i mellom dem.

Om jeg skulle fått ett tredje barn, og det tror jeg virkelig ikke at jeg får siden det er så sliiitsomt med baby, så hadde det vært gøy med en jente. Men hadde det blitt gutt nummer tre hadde det vært fantastisk det også!

[Polyanna]

Jeg mener å ha lest at det er vanligere for familier med først to sønner å så få et barn nummer tre, enn for familier med en av hver, eller med to jenter. Det ser ut til at "å prøve på jenta" ikke er like utenkelig "der ute" som her inne. Jeg har også møtt folk som har sagt det rett ut. (Og hørt om de som da ble belønnet med trillinggutter).

[Filifjonka]

"Prøve på jenta", ja. Den har jeg hørt noen ganger, jøss så frekt.

Det er IKKE derfor jeg har fire.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

"Prøve på jenta", ja. Den har jeg hørt noen ganger, jøss så frekt.

Det er IKKE derfor jeg har fire.

Man kan alltid la seg provosere hvis man ønsker det. Selv har jeg aldri latt meg bry med alle de gangene jeg har blitt spurt om gutten. De som har kommentert på det har garantert aldri lagt noen dypere mening i det.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Man kan alltid la seg provosere hvis man ønsker det. Selv har jeg aldri latt meg bry med alle de gangene jeg har blitt spurt om gutten. De som har kommentert på det har garantert aldri lagt noen dypere mening i det.

Djises, for en ting å si. NÅ ble jeg provosert ihvertfall. Hva slags grunnlag har du for å si at jeg har ønsket å la meg provosere? Jeg ble antagelig ikke provosert de første fjorten gangene, men etterhvert så syntes jeg virkelig at det må gå an å tenke seg bittelitt om før en lar skravla gå.