Er det greit med håndarbeid på møter, i undervisning o.l?

[Bayone]

Enkel strikk uten mønster kunne jeg gjort i store møter. Jeg konsentrerer meg mer når jeg strikker enn når jeg bare skal følge med på foredrag. Nå bruker jeg pinner som ikke lager lyd da og jeg hadde nok prøvd å holde det under bordet for å ikke forstyrre.

[Luftslottet]

I dødtid som det der syns jeg det er helt innenfor, og er enig med Heilo at det å nedvurdere håndarbeid i forhold til "godkjent" tidsfordriv ute blant folk som avislesing, drodling og teknologifikling er en form for nedvurdering av kvinnesysler. Selv konsentrerer jeg meg også bedre med strikketøy i hendene, men lar være å gjøre det når jeg er på jobb/representerer jobben fordi det ser uproft ut.

På kurs/forelesninger hvor jeg bare representerer meg selv, strikker jeg. Blir heller ikke sur når deltakere strikker når det er jeg selv som arrangerer/presenterer.

[Skilpadda]

Strikking er ikke noe verre enn mobilfikling, men begge deler er en uting i møter, synes jeg. Det gir veldig inntrykk av at man ikke følger med eller synes den som snakker er verdt å gi oppmerksomheten sin til. Jeg synes også ofte det er lettere å lytte hvis jeg fikler med noe litt hjernedødt på telefonen, men jeg gjør det ikke likevel i møter, fordi det er så ubehagelig for møteleder (og for andre som sier noe/deltar aktivt) når deltagerne gjør det. (I allmøter, store forelesninger og lignende kan man i større grad holde på med private fikleting uten å forstyrre eller irritere.)

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Strikking er ikke noe verre enn mobilfikling, men begge deler er en uting i møter, synes jeg. Det gir veldig inntrykk av at man ikke følger med eller synes den som snakker er verdt å gi oppmerksomheten sin til. Jeg synes også ofte det er lettere å lytte hvis jeg fikler med noe litt hjernedødt på telefonen, men jeg gjør det ikke likevel i møter, fordi det er så ubehagelig for møteleder (og for andre som sier noe/deltar aktivt) når deltagerne gjør det. (I allmøter, store forelesninger og lignende kan man i større grad holde på med private fikleting uten å forstyrre eller irritere.)

Det er synd at det er opplest ogvedtatt som sannhet at det å strikke e.l. gir inntrykk av å ikke følge med/manglende respekt når vi er så mange som føler at dette skjerper oss og absolutt ikke stjeler oppmerksomheten.

[Bloppy]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Det er synd at det er opplest ogvedtatt som sannhet at det å strikke e.l. gir inntrykk av å ikke følge med/manglende respekt når vi er så mange som føler at dette skjerper oss og absolutt ikke stjeler oppmerksomheten.

Skerper dere, og ikke stjeler oppmerksomheten deres ja.
Men det kan stjele oppmerksomheten til de som er rundt dere.

Jeg er en strikker, men det ville aldri falt meg inn å bedrive det i møter eller på forelesning altså. Nettopp i respekt for de andre som er med.

[Blå]

Jeg er blant dem som gjerne vil strikke, men som lar være fordi jeg innser at folk rundt meg misliker det. Selv om jeg fastholder at jeg kan drive med et enkelt strikketøy uten å miste fokus og konsentrasjon.

I større forsamlinger der jeg stort sett skal lytte og ikke delta (store avdelingsmøter, forelesninger, konferanser ogsåvidere) prøver jeg å sette meg langt bak og ha mulighet til å strikke. Jeg ville aldri sittet på første rad og strikket. Og jeg har selvsagt alltid et lite strikketøy (sokk, erme osv) og trepinner som ikke klirrer.

Jeg har sett noen som dro frem mønsteret og tydeligvis måtte følge med på det. Det synes jeg er over streken. Strikketøyet må være noe du kan gjøre uten å se på det for å være "lov".

[Pebbles]

Jeg har forøvrig en stadig voksende antipati mot KSL.

: sporer av :

[Susse]

Jeg strikker i større sammenhenger, der jeg ikke har noen aktiv rolle selv. Selvsagt med trepinner. Som på konferanser. Konsentrerer meg klart bedre når jeg har noe i hendene, vel og merke noe som er enkelt og ikke krever telling eller mønster.
I studietiden var det forbud mot strikking når vi hadde eksterne forelesere, våre egne lærere syntes det var helt ok.
På foreldremøte med klassene til ungene, FAU eller politiske møter har jeg aldri tenkt tanken.
Når jeg sitter i lagmannsretten strikker jeg i pausene.

[Nelly Nickers]

Jeg synes det er respektløst når folk driver med håndarbeid i møter. Litt som å sende sms eller oppdatere seg på face mens noen snakker.

[Pelle]

Ser nå at de som heklet på mekling gjorde dette mens de ventet i 1,5 time på motparten. Det synes jeg er greit, i pauser gjør man som man vil. Jeg trodde de heklet mens møtet pågikk, eller mens andre satt ved samme bord (og de selv ikke hadde aktiv part i møtet).

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/l...ke/a/10130596/

Selv vurderer jeg å begynne med romanlesing, kryssordblad eller Rubiks kube neste gang jeg er på et møte.

[Ellisiv]

Jeg kjenner jeg blir sur på påstanden om at det å være i mot strikking etc i møter har noe med at det er kvinnesyssel å gjøre. Tullprat! Det har å gjøre med at det er forstyrrende, og jeg syns også respektløst. På linje med mobilfikling, leke med rubiks kube eller hva det måtte være.

[Pebbles]

Jeg opplever faktisk aldri at noen strikker i slike sammenhenger (ikke i møtene jeg er i og ikke blant elevene jeg underviser). Jeg synes mobilfikling og surfing på nettbrett og laptop er veldig uhøflig - og mye verre enn strikking. Strikking (ihvertfall om det ikke er et veldig komplisert mønster) er noe man kan gjøre uten å miste fokus på det som blir sagt. Lesing av aviser på nett, not so much.

[Magica]

Men man bruker naturligvis trepinner eller heklenål, noe som ikke lager lyd. Og selvsagt så enkelt håndarbeid at det går helt av seg selv.

[Acsa]

Jeg synes det er betraktelig mer forstyrrende når medmøtedeltakere, tilhørere og elever sitter med mobil eller pc enn dersom de sitter med hekletøy/strikketøy. Og det gjør jo veldig mange ganske hemningsløst.

Selv konsentrer jeg meg bedre hvis jeg har noe i hendene som ikke krever mye oppmerksomhet/kontinuerlig blikk, som et enkelt hekletøy eller blyantskriblerier. Jeg hekler på politiske møter (ikke forhandlingsmøter, men landsmøter, representantskap o.l.), og hadde vært betraktelig mindre rastløs og irritabel på lange jobbmøter om jeg hadde kunnet hekle der uten å bli uglesett.

[Chablis]

I pauser er det selvsagt greit, men på møter synes jeg ikke det er greit.

[Mei]

Jeg synes ikke det er greit. Som andre har sagt synes jeg det vitner om en distanse til møtet og fremfor alt virker veldig uprofesjonelt. Jeg liker også å strikke og er i stand til å strikke og gjøre andre ting samtidig - likevel kunne det ikke falle meg inn å strikke på kurs og møter.

[Puslingen]

Det kjem ann på settingen. Eg strikker på foredrag og foreldremøte av typen "få informasjon". Møter som skal føre til vedtak/ bestemmelser, synest eg ikkje det skal gjerast anna enn å delta.

For eit par år siden var eg på foredrag med Håvard Tjora. Han tok opp akkurat dette, og var litt overraska over at det kun var eg og ei til som strikka. Han meinte det er ein form for bearbeiding av informasjon. Nokon tegner/ skribler, nokon strikker. Det er visstnok sagt at dei som driv på med noko er betre lyttere, men om det stemmer aner eg ikkje.

[Mei]

Bedre lyttere kanskje - men min erfaring med de som strikker/drodler under møter er at de blir veldig passive og ikke deltar i diskusjoner i like stor grad som de som ikke gjør det.

[meisje]

Jeg syns ikke det er greit med strikking, hekling eller mobilfikling på møter. Rett og slett uprofft og det avleder andre møtedeltageres oppmerksomhet.

I pauser ol står man fritt til å gjøre dette, i min bransje har jeg aldri sett noen som strikker eller hekler på noe møte, så det tydeligvis fjernt fra vår hverdag.

[Acsa]

Opprinnelig lagt inn av Mei, her.

Bedre lyttere kanskje - men min erfaring med de som strikker/drodler under møter er at de blir veldig passive og ikke deltar i diskusjoner i like stor grad som de som ikke gjør det.

Det er helt motsatt av min erfaring, faktisk.