Hva dialekter gjør med en?

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Bauche, her.

Når man driver og sjonglerer mellom dialektene, tror jeg vel ikke akkurat at det er et behov da - det går vel helt av seg selv og krever nok fint lite tankekapasitet...

De fleste som sjonglerer mellom dialektene merker det ikke heller
Faren min løfter av telefonrøret, og det er ikke vanskelig å forstå at det er noen fra Hedmarken i andre enden. Han legger om tvert, og er ikke klar over det selv.

[Harriet Vane]

Litt er behov, for det finnes mer dekkende ord i en dialekt enn en annen. Men det går av seg selv, altså.

[Fluke]

Jeg har ikke dialekt og er litt sår på det, så jeg blir lei meg når jeg ser at folk legger identitet i dialekten liksom ... :ømme tær på dette området:

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

De fleste som sjonglerer mellom dialektene merker det ikke heller
Faren min løfter av telefonrøret, og det er ikke vanskelig å forstå at det er noen fra Hedmarken i andre enden. Han legger om tvert, og er ikke klar over det selv.

Der har du faktisk meg i et nøtteskall!
Alle her ler av meg når jeg får telefon fra gamle østlandsvenninner...

[Skilpadda]

Jeg justerer litt etter hvem jeg snakker med, men jeg er ikke i stand til å snakke mer enn én dialekt (som for tiden er en temmelig avslepen nordnorsk variant). Men jeg kjenner veldig godt igjen fenomenet fra andre språk - jeg merker godt at jeg formulerer meg annerledes, til dels tenker annerledes og på mange måter blir en litt annen person når jeg snakker eller skriver engelsk enn det jeg er på norsk.

[Honda]

Jeg er finnmarking egentlig, men flyttet til nordland- Mo i Ræva da jeg var 4 år, men med 2 finnmarks snakkede foreldre så har jeg fin blanding.
Sier eg og sånne ting men en deø "sære" ord henger igjen.
Eks å drikke, klær, snø, sir[sier] hjæm osv. Sånne ord som iriterer mann grensekøst

Men drar jeg hjæm til finnmark så snakker jeg rent finnmarks dialekt etter 2 timer
En sommer da jeg var 14 å var hjemme i finnmark hele sommeren så snakket jeg rent finnmarksdialekt i 2 år etter på hehe .
Å ja finnmark er HJEM.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jo, jeg syns det er merkelig. Jeg kan ikke se behovet for å ha flere dialekter som en bruker.

Det er kanskje ikke snakk om noe behov. Jeg legger om dialekten mer eller mindre ubevisst. Det bare skjer.... Nordlandsdialekten er mer dekkende for meg i mange situasjoner. For meg blir østlandsdialekt mer stivt til tross for at jeg har bodd her i 27 år. Jeg snakker kun nordnorsk med nordlendinger. Det hender jeg ubevisst slår over til nordlending når jeg snakker med trøndere. Skjønner ikke hvorfor, men det skjer. Jeg har blitt tatt for å være trønder. Det er nok fordi trønder blir litt midt i mellom nordlending og østlending også hender det jeg bommer på tonefallet her nede i sør. Da er det noen våkne personer som lurer....

For meg er også dialekt identitet, selvom det ikke er derfor jeg snakker flere dialekter.

[Nabbe]

Jeg ser ikke på det jeg har, som to dialekter, i og med at jeg ikke snakker bergensk. Jeg snakker kav nordnorsk hjemme i Narvik, men her i Bergen tar jeg med lokale ord, mest for å bli forstått.

Jeg kan legge om til mange dialekter, for jeg er også musikalsk. (ikke at jeg vet hva det ene har med det andre å gjøre, men...)

[cilen]

Det er mange som "tror" de kan snakke Ændalsk.

Mannen legger alltid over når vi kjører gjennom Sørlandsporten. ..til en pinlig, over-harry, helt feil ærendælsdialekt. Tror han kan det, men den gang ei! En gang begynte han med denne rare dialekten til en dame i bomstasjonen.. (Men hun var fra Stavanger da.. jeg ble ganske flau..)

Har også opplevd at mennesker snakker Arendalsdialekt til meg her i Skien. De tror vel de er vittige eller flinke? Ikke alltid det passer seg, ihvertfall ikke når de ikke kjenner meg.

Selv trodde jeg lenge jeg hadde vært flink til å holde på dialekten min, men jeg får høre det motsatte når jeg er hjemme! hihi

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Jeg snakker to dialekter, hedmark og nordnorsk.

Det som jeg kom til å tenke på er at når jeg snakker nordnorsk så tillater jeg meg en annen sjargong enn når jeg snakker hedmarksdialekt. Er det bare jeg som er sånn?

Jeg tror det må være nordlendingen i meg som våkner

Jeg, født i Finnmark men tilbragte tenårene på østlandet, snakker også begge dialektene og kjenner igjen problemstillingen.
Når jeg snakker østlandsk, blir det en annen sjargong, ja.
Og ikke bare det:
Når jeg snakker østlandsk, legger jeg opp pitchen et lite hakk - det vil si at jeg snakker i et dypere toneleie på finnmarksdialekt enn på østlandsk!

Det skal ikke være bare lett...