Skal du bo der du bor nå til du "bæres ut"?

[Che]

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

Vi kan fint bo her til livet ender, men ser for meg at vi flytter til noe mindre etterhvert.

Dette er noe jegvet vil by på problemer her i huset, for jeg vet at mannen kommer til å ville bosette seg i en liten leilighet midt i byen så snart ungene er ute v huset. Der er ikke jeg...

Jeg vil for det første ha en bolig som jeg kan ta i mot barn med familier i, og ikke ti ville hester får meg ned til byen i en leilighet.

Jeg pleier å tulle med dette og si at når den dagen kommer, så selger vi her og flytter til hvert vårt sted... Jeg litt landlig til, med god plass, og han ned i byen. Det verste er at det ikke er tull fra min side en gang

Hos oss er det motsatt. Mannen vil flytte mer på landet enn vi allerede bor, jeg vil flytte mot byen. Jeg skal ikke bæres ut herfra. Vi vurderer stadig å finne hus med kjeller, men når skolekretsen ikke skal forandres, bor vi greit på våre 120 Kvm og altså....

[isola]

Altså, jeg syntes det var grusomt å flytte noen usle kilometer ut av sentrum, og enda verre å flytte noen mil utenfor bygrensa.. Nåværende boform passer best for folk med barn, så jeg håper vi gir muligheten til noen andre når barna forlater redet. Vi har ikke akkurat diskutert det, det er så langt fram i tid uansett.

[Tallulah]

Njæ. Enten flytter vi ganske snart, eller så bygger vi ut og blir boende til Hiawata trenger større leilighet og bytter evt. denne med ham i en mindre, mer praktisk leilighet.

[Chanett]

De tre første stedene vi bodde bodde vi i tre år hver. Nå har vi bodd her i elleve år og er virkelig kommet hjem. Her blir vi.

[Odelia]

I utgangspunktet ja. Vi tegnet huset slik at vi kan bli boende her til vi ikke er egnet til å bo hjemme lenger, og når den tid kommer ansetter vi privat hjemmehjelp for inntektene vi får fra utleiedelen Til og med bedene ute er laget i grei lukehøyde så vi bør klare å bo her til vi må bæres ut, og det er vel også håpet. Når det er sagt er ingenting skrevet i stein, og jeg skal ikke de bort fra at det kan dukke opp momenter som får oss til å vurdere annerledes, men det er i alle fall utgangspunktet.

[Bokormen]

Vi kan bo her vi bor, siden alt vi trenger er på hovedplanet. Det kommer kanskje litt an på hvor ungene ender opp i verden. Om en av dem (eller begge) bor langt unna og får mange barn er det kjekt å ha god plass til gjester. Og jeg er ikke fremmed for å betale andre for å ta utvending vedlikehold da vi blir eldre. Per dags dato synes jeg pris/størrelse på leiligheter herover er slik at jeg enten måtte ha lånt penger for å bytte ut eneboligen i noe mindre, eller at vi måtte ha bodd trangt, og jeg liker å ha litt plass rundt meg. (Og med mindre det skjer et mirakel så kommer jeg aldri til å ha det ryddig på liten plass.)

[mamaria]

Ja. Jeg håper det. Vi har tatt over gården som har vært i min familie et par generasjoner. Vi har akkurat det livet vi ønsker oss her. Kan ikke se for meg å bo noe annet sted.

[allium]

Jeg flytter snart, og har planer om å bli boende der.

[Kirsebær]

Vi kjøpte nytt hus utenfor byen for tre år siden, men jeg har hele tiden visst at jeg vil flytte igjen når ungene har flyttet. Jeg vil bo i en lettstelt leilighet nær offentlig transport, med plass til besøk, men ikke plass til "alle" på besøk på en gang.

[Minerva]

Vi kjøpte dette huset for 10 år siden, har bygget på, trives veldig godt og blir nok boende til vi blir pensjonister. Men etter det tror jeg at jeg vil ha noe mindre, enklere og lettholdt, slik at det blir mer tid til andre ting og at jeg kan reise litt uten å måtte tenke på å få renset takrennene. Tror jeg. Men slik som det var for farmor, og som jeg ser med egne foreldre og svigerforeldre, så er Huset stedet de finner roen og slapper av. Det ser ikke ut som det blir enklere å rive opp rota med åra. Da farmor til slutt solgte huset sitt da hun var 80 så falt hun litt sammen, og hun fant aldri gleden i sin nye leilighet for hun døde.

[Fløyel]

Nei, definitivt ikke. Mannen og jeg skal ikke bo i et så stort hus når ungene flytter. Da skal vi ha en sentrumsnær leilighet med oppvarmet garasje i kjelleren og heis opp i toppetasjen og stor takterrasse. :deterlovådrømme:

[Lavender]

Nei, jeg vil da ha mindre boareal, mindre fyringskostnader, få frigjort kapital og vi skal ikke være det ene gamle paret som sitter igjen der alle barnefamilier vil bo.

Kanskje blir vi egoistiske og legger all kapital i liten leilighet på Ullevål Hageby, har ikke hatt råd til å kjøpe der tidligere. .

[Isa]

Jeg vil bo her jeg bor resten av livet. Huset har 1 etasje med nesten livsløpsstandard, så det er jo mulig. Samtidig er det jo mye jobb med et hus også. Men jeg drømmer om det!

[polarjenta]

Nei, det kan jeg ikke drømme om. Jeg vet ikke en gang om jeg blir boende på samme plass. Drømmen er å flytte vekk herifra når ungene er så store at de klarer seg selv.

[-ea-]

Nå bor jeg i tredje etasje uten heis, så det er for folk med helsa i orden. Min neste leilighet derimot, den kan godt være eldreboligen min. Der er det heis og livsløpstandard. Men heg tror nok det blir flere flyttinger på meg. Kanskje til en annen by, hvem vet.

[Blå]

Jeg har tenkt å bo her til det ikke går lenger. Her er på ingen måte livsløpstandard så jeg ser for meg en leilighet med heis om det skulle bli nødvendig. Men ikke før. Jeg er veldig glad i huset og hagen min.

[Pepper Lemon]

Det er ikke egnet for to krokete åttiåringer, det huset her. Vi har egentlig en deal om å flytte tilbake til Frogner når barna flytter hjemmefra. Jeg har ikke turt å si til mannen min at det ikke frister lenger. Nå bor vi perfekt til i forhold til fremtidige barnebarn som vil besøke oss. Med skogen i hagen og gøye gater å sykle i, epletrær og bærbusker, og ...

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Pepper Lemon, her.

Det er ikke egnet for to krokete åttiåringer, det huset her. Vi har egentlig en deal om å flytte tilbake til Frogner når barna flytter hjemmefra. Jeg har ikke turt å si til mannen min at det ikke frister lenger. Nå bor vi perfekt til i forhold til fremtidige barnebarn som vil besøke oss. Med skogen i hagen og gøye gater å sykle i, epletrær og bærbusker, og ...

Mine foreldre bor sånn, og vil stadig vi skal tilbringe hele dager der så barna kan leke ute. Men barna har det morsommere ute hjemme og selv er jeg uinteressert i å sitte og se på dem en hel dag hos mine foreldre hvor jeg selv ikke har noe å gjøre.
Jeg besøker gjerne opphavet, men da for samvær med dem. De kunne gjerne bodd mindre.

Selv vet jeg ikke. Kanskje leilighet når barna er ute. Men det er uansett lenge til.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Mine foreldre bor sånn, og vil stadig vi skal tilbringe hele dager der så barna kan leke ute. Men barna har det morsommere ute hjemme og selv er jeg uinteressert i å sitte og se på dem en hel dag hos mine foreldre hvor jeg selv ikke har noe å gjøre.

Jammen, du skal jo ikke være der! Du skal jo være på kafe med mannen din, mens besteforeldrene passer barna.

Mine foreldre bor sånt, og det har alltid vært stas for barnebarna å komme på besøk. Det er litt sånn aktivitetsleir å være der.

[Milfrid]

Min mor og samboer flyttet fra digert hus på tre etasjer til kjekk leilighet med garasje i kjelleren og heis. De hadde vett nok til å bare leie ut huset. Etter tre år flyttet de hjem igjen til huset, de trivdes ikke i leilighet. Så nå bor de i digert hus med fem soverom og tre bad og to leiligheter. Og kanskje er et noe i at det er det å holde det huset som kommer til å holde dem spreke.

Jeg for min del drømmer fremdeles om sentrumsnær leilighet.