Bruk av lue innendørs

[My]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Mens eg elske reglar som "berre er fordi" Neida, men for eksempel lue inne er en ting eg ikkje hadde akseptert. Fordi eg ikkje syns noko om det. Kva er poenget liksom, det er jo ikkje kaldt inne.

Hvorfor synes du ikke noe om det? Bare fordi det ikke er noe poeng? Det er jo mye annet vi henger på oss, uten at det er noe poeng. Utover at det er mote, og at vi synes det ser bra ut.

[Kirsebær]

Sitat:

Tja, det er svært sjelden. Kanskje på jobb for her er det kaldt. Eg ber faktisk frøken fryd om å ta av seg skjerf inne også når eg tenke meg om.

Men det blir jo en litt underlig argumentasjon.
Det er greit å ha på skjerf inne på jobb, hvis du fryser?
Men hvis man syns det er fint er det unødvendig?
Frøken Fryd får beskjed om å ta av skjerf inne hvis du ikke fryser?


Jeg vet det er mange som er enige med deg altså, om at uteplagg er uteplagg. Jeg bare forstår ikke helt hvorfor det skal være sånn.

[Myria]

Det er da mye vi gjør som ikke har noen logisk grunn, men gjøres fordi det signaliserer høflighet/respekt. Ville du reagert om forloveren din kom i bryllupet ditt iført joggebukse og utvasket T-skjorte? Hva med i begravelse? De fleste ville nok synes dette var uhøflig selv om bryllupet ikke blir mindre hyggelig om man ikke pynter seg og den døde ikke bryr om antrekket til de sørgende.

[rine]

Jeg har jobbet på skoler der det ikke har vært lov med lue, og jeg må innrømme at jeg nok har vært en fryktelig sløv lærer som ikke har evnet å følge opp denne regelen alltid. For meg er lue en del av antrekket, og noe mange ungdommer synes "hører med." Det har virkelig aldri falt meg inn å tenke at det er uhøflig å gå med lue i klasserommet. Tro meg, hvorvidt en elev er høflig eller ikke, har veldig lite med hodeplagget å gjøre. Om egne barn hadde insistert på å gå med lue i konfirmasjon eller bryllup, ville jeg nok protestert litt, men til hverdags mener jeg det må være lov.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Det er da mye vi gjør som ikke har noen logisk grunn, men gjøres fordi det signaliserer høflighet/respekt. Ville du reagert om forloveren din kom i bryllupet ditt iført joggebukse og utvasket T-skjorte? Hva med i begravelse? De fleste ville nok synes dette var uhøflig selv om bryllupet ikke blir mindre hyggelig om man ikke pynter seg og den døde ikke bryr om antrekket til de sørgende.

Ja, tidene forandrer seg. Noen regler om skikk og bruk er høyst reelle fortsatt (som at man pynter seg i bryllup m.m.), mens andre naturlig har gått ut. Og der er det jeg mener at regelen om ikke lue innendørs er en utdatert regel, siden lue ikke lenger bare er et uteplagg, men også et moteplagg, og slik har det vært i minst en generasjon nå. Den første generasjonen av innendørs luebrukere har blitt voksne, og er etterhvert de som definerer reglene. Det er heller ingen som tviholder på at man skal bukke og neie lenger, eller at man skal tiltale fremmede voksne med "De" (det vil si, jeg har faktisk vært borti voksne som absolutt skal ha barnet sitt til å ta meg i hånda og bukke/neie når de sier takk for maten, noe jeg synes er forferdelig kleint, oppstyltet og unaturlig). Mens at det er ekstremt uhøflig å tenne en sigarett inne på besøk hos andre er en forholdsvis ny regel innen skikk og bruk, som ikke gjaldt da jeg var barn. Det samme med diskriminerende ordbruk, og uanmeldt besøk, ting som var helt akseptert og vanlig før.

[Blå]

At lue er mote og ikke nødvendigvis bare for å være varm på hodet er en av de tingene jeg har veldig lite problemer med. Jeg ville ikke ha reagert på det så lenge jeg kunne se fjeset til personen.

Mannen og jeg er helt uenige her. Storesøster er luebruker, enn så lenge ikke inne, men hun bruker det ute også når det ikke er nødvendig. Han prøver faktisk å få henne til å ta av seg luen ute når det ikke er kaldt. Jeg prøver å få ham til å forstå at det ikke spiller noen rolle og at hun bare blir mer bestemt på å gå med lue når han krangler på det, men akkurat det går ikke inn.

[Divine]

Jeg har alltid bedt eldstemann om å ta av lua når vi sitter ved matbordet sammen. Jeg gjør det fortsatt, selv om han er voksen. Men egentlig vet jeg ikke hvorfor. Kanskje "Nei, nei, gutt" sitter i ryggmargen. Jeg kunne tross alt alle sangene i Margrethe Munthe-sangboka utenat da jeg var lita (mitt første og eneste talent ).

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Mens eg elske reglar som "berre er fordi" Neida, men for eksempel lue inne er en ting eg ikkje hadde akseptert. Fordi eg ikkje syns noko om det. Kva er poenget liksom, det er jo ikkje kaldt inne.

I veldig mange norske klasserom er det jo faktisk kaldt. Det er mer regelen enn unntaket at jeg har på meg skjerf når jeg underviser om vinteren, og det selv om jeg beveger meg rundt i klasserommet en del. Da skjønner jeg at det blir kaldt for elevene som sitter stille på stolene sine.

Jeg synes heller ikke sæggebukser, dersom man faktisk viser fram trusa si, kan sammenliknes med lue. Når man viser fram undertøyet sitt, viser man fram noe som er privat.

[Candy Darling]

Frankly, my dear, I don't give a damn.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Og der er det jeg mener at regelen om ikke lue innendørs er en utdatert regel, siden lue ikke lenger bare er et uteplagg, men også et moteplagg.

Men ikke alle er enige i det.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

I veldig mange norske klasserom er det jo faktisk kaldt. Det er mer regelen enn unntaket at jeg har på meg skjerf når jeg underviser om vinteren, og det selv om jeg beveger meg rundt i klasserommet en del. Da skjønner jeg at det blir kaldt for elevene som sitter stille på stolene sine.

Jeg synes heller ikke sæggebukser, dersom man faktisk viser fram trusa si, kan sammenliknes med lue. Når man viser fram undertøyet sitt, viser man fram noe som er privat.

Enig i dette. Men nå har vel også sæggebukser blitt noe som kun brukes av voksne som har hengt seg fast på 90-/tidlig 2000-tallet, og ikke noe som dagens barn og unge kunne finne på å gå med. Tror sæggebuksebrukere er en utdøende rase, det begynner vel å bli en stund siden det gikk av moten.

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Det er da mye vi gjør som ikke har noen logisk grunn, men gjøres fordi det signaliserer høflighet/respekt. Ville du reagert om forloveren din kom i bryllupet ditt iført joggebukse og utvasket T-skjorte? Hva med i begravelse? De fleste ville nok synes dette var uhøflig selv om bryllupet ikke blir mindre hyggelig om man ikke pynter seg og den døde ikke bryr om antrekket til de sørgende.

Helt enig i bekledning i bryllup og begravelse, og andre steder hvor man har en viss kleskode å forholde seg til. Men jeg klarer ikke å sette lua i sammenheng med dette, og jeg klarer absolutt ikke å se hvor det med høflighet og respekt kommer inn. Egentlig.

Altså, kommer man i et bryllup eller en begravelse, med lua på hodet og et antrekk som står til lua, eller lue til dressen, så er jeg enig. Da passer det seg ikke. Men i hverdagen, med hverdagsantrekk...det blir jo noe helt annet.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Men ikke alle er enige i det.

Nei, men tydeligvis, etter denne tråden å dømme, veldig mange. Og her er gjennomsnittsalderen forholdsvis høy. Den generasjonen som nå skal til å oppdra barn tror jeg fokuserer på helt andre ting når det gjelder høflighet og respekt, siden de selv er oppvokst med lue som mote- og signalplagg, i motsetning til meg. Slike som omtalte barnehageansatt, for eksempel. Så jeg tror ikke det er en regel det er naturlig å opprettholde så veldig mye lenger.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Men ikke alle er enige i det.

Lue er et moteplagg, det går vel ikke an å være enig eller uenig i det? Er du også uenig i at Omagio-vasen er moderne?

[My]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Lue er et moteplagg, det går vel ikke an å være enig eller uenig i det? Er du også uenig i at Omagio-vasen er moderne?

Det er vel heller det at regelen er utdatert hun er uenig i.

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg har alltid bedt eldstemann om å ta av lua når vi sitter ved matbordet sammen. Jeg gjør det fortsatt, selv om han er voksen. Men egentlig vet jeg ikke hvorfor. Kanskje "Nei, nei, gutt" sitter i ryggmargen. Jeg kunne tross alt alle sangene i Margrethe Munthe-sangboka utenat da jeg var lita (mitt første og eneste talent ).

Er nok Margrethe som sitte i her også

Eg er også opptatt av at alle skal sitte rundt bordet til alle er ferdige å spise. En treng ikkje samtale men en skal sitte der. Det har eg heller ingen god grunn for.

[Divine]

Mens hos oss får folk stikke med en gang de har slukt siste munnfull. Vel, ungene i alle fall.

[My]

Her varierer det fra gang til gang, stakkars barn sikkert forvirret av inkonsekvens. Til hverdags får de gå fra bordet når de er ferdige å spise. Når det er litt mer "selskap" må de sitte litt lenger, men lar dem gå fra når alle barna er ferdige. Det har jeg en god, logisk grunn for. Nemlig at jeg liker å sitte lenge ved bordet og snakke med de voksne, uten å ha skrålende unger som kjeder seg, maser og hele tiden vil ha oppmerksomheten. Har barna besøk må de sitte minst til besøket er ferdig å spise.

Men de skjønner at det er forskjeller, og alltid når vi er på besøk eller har besøk spør de om de får lov til å gå fra, mens til hverdags bare går de fra uten å spørre.

[Madicken]

Margrethe'n i meg sier "Nei, nei, gutt!", men når jeg tenker meg om, er det ikke noen fornuftig/moralsk/praktisk eller annen grunn til at jeg skal motsette meg lue ved bordet inne eller andre steder. Hos meg kan alle som vil beholde hatten og lua på. Helst hatt, da, men lue går også greit.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Her varierer det fra gang til gang, stakkars barn sikkert forvirret av inkonsekvens. Til hverdags får de gå fra bordet når de er ferdige å spise. Når det er litt mer "selskap" må de sitte litt lenger, men lar dem gå fra når alle barna er ferdige. Det har jeg en god, logisk grunn for. Nemlig at jeg liker å sitte lenge ved bordet og snakke med de voksne, uten å ha skrålende unger som kjeder seg, maser og hele tiden vil ha oppmerksomheten. Har barna besøk må de sitte minst til besøket er ferdig å spise.

Men de skjønner at det er forskjeller, og alltid når vi er på besøk eller har besøk spør de om de får lov til å gå fra, mens til hverdags bare går de fra uten å spørre.

Mine unger får gå når de er ferdige. Når vi er på besøk der det er andre unger venter de til alle unger er ferdige, det er iallefall intensjonen.

Selv er jeg helt motsatt av deg, jeg liker ikke å sitte rundt matbordet lenge og skravle.