Hvorfor har du valgt å bo der du bor?

[Tartex]

Jeg har alltid bodd i enebolig og føler meg direkte ubekvem i blokk. Prøvde å bo 1,5 år i blokk i Oslo, men det er ikke noe jeg trives med. Mest det å bo så tett som plaget meg. Jeg hadde dessuten bodd i tre ulike land innen jeg var ferdig med ungdomsskolen og var nok en smule rotløs. Nå bor vi der jeg har mest tilhørighet/størst nettverk. Det tar 5 minutter med bil til Oslogrensa og siden vi begge jobber i sentrum, er det viktig. Tror nok jeg kunne bodd i Oslo, men da måtte jeg først blitt steinrik så jeg kunne bo i enebolig et eller annet veldig grønt sted.

Her vi bor nå har vi enebolig med utleiedel og stor tomt. Huset ligger innerst i en blindvei og det er kort nok til butikker, skole, barnehager og stort kjøpesenter. Vi mangler vel ikke så mye annet enn fantastisk utsikt og nærhet til sjø.

[Ru]

Tjah, jeg har etter en omflakkende tilværelse foreløpig slått meg ned drøye kilometeren fra der jeg vokste opp.
En stor del av skylden skal boligprisene ha, her kunne vi få en 4-roms til prisen av en hybel i sentrum. Dessuten er det jo greit å ha besteforeldre og oldeforeldre i nærheten!

Jeg har fortsatt ikke slått meg til ro, men jeg har lyst å bli værende i hjembyen min. Dog har jeg importert en østlending, så vi får se hvem den beste forhandleren er!

[Veronal]

Jeg er født i Oslo og vokst opp i Stvgr. Flyttet til godt til Østlandet da jeg studerte og bodde mange år i Oslo. Nå har vi endt opp på final destination inntil jeg blir gammel og grå og skal dø i en leilighet i rullatoravstand til Frognerparken. Har valgt å bygge hus i en nabokommune til Oslo med 15 minutter med toget til jobben i Oslo og noen-og-tjue minutter til Oslo sentrum. Prioriterer gangavstand (<100 meter) på bilfri vei til barneskole, 10 meter til marka, kort vei til bademuligheter og gangavstand til tog til Oslo. Jeg føler jeg at jeg har flyttet til paradis.

[Éowyn]

Jeg er vokst opp på landet på Østlandet. Flyttet til Bergen for å begynne på universitetet der.

Her traff jeg mannen min. Før vi fikk barn bodde vi i sentrum, men så flyttet vi litt utenfor. Men ikke lenger unna enn at vi kan gå til sentrum. Det er dessverre høye boligpriser her, men det er det jo i alle byer. Vi har nå kjøpt oss hus og flytter snart. Huset er i samme område som vi bor i nå, så sønnen min vil gå på samme skole som kameratene fra barnehagen. Det er gåavstand til skolen.

Verken jeg eller mannen min er bergensere så vi har ingen nær familie i nærheten. Det er det store minuset med å bo i Bergen. Vi skulle egentlig flytte østover i fjor sommer, men av diverse grunner ble dette ikke noe av. På den andre siden så trives vi veldig godt her. Her har jeg studievenninner, vi syntes byen er passe stor etc.

Om vi ender opp med å flytte fra Bergen om noen år vet vi ikke. Det eneste jeg vet er at jeg ikke kommer til å flytte "hjem" igjen. Jeg har aldri trivdes ordentlig på hjemstedet mitt. Jeg har nok innerst inne vært byjente hele tiden (kanskje det er genetisk? ).

[cilen]

Jeg bor her pga mannen.. Han er fra Skien, og vi blir nok her både pga barna hans og jobben hans. Huset blir vi nok også boende i, siden han har bygd det selv. Hvis vi flytter på oss selger vi ikke huset, det har han sagt engang.. Men en plass ved vannet har vi begge lyst på. Jeg savner Arendal, særlig på sommeren. Og savner selvfølgelig gode barndomsvenner.

[LilleRosin]

Det er i grunnen litt tilfeldig at vi bor der vi bor. Jobben hadde en avdeling i nærheten av mammas barndomshjem. Og da ble det slik.

Jeg trives med størrelsen - en medium stor by. Nok av kaffe latte, og en haug av unger i nabohusene. Halvannen time til Oslo.

Jeg lengter stundom nordover, men mannen min er ikke nordfra og har ikke fryktelig lyst til å flytte. Det har blitt et lite kompromiss, å bo der vi bor.

[Zip]

Vi bor på lite tettsted fordi vi er oppvokst her. Kunne aldri tenkt meg å bo langt fra resten av familien og ingen av oss kunne tenkt oss å bo i by. Mannen er fra nabokommunen. Vi har overtatt mitt barndomshjem . Stort hus med stoooor hage (har traktorplenklipper ja )

[Gaia]

Jeg er en nomade, mannen er vokst opp ca en time utenfor Oslo. Vi bor nå i Oslo og jeg kan ikke tenke meg å flytte. Vi valgte nåværende bosted ut fra følgende kriterier:

- nærhet til familie på begge sider
- god skolekrets og gode fritidsaktivitetsmuligheter for barn
- tilgang til fine turområder
- god tilgang på offentlig kommunikasjon
- bolig innenfor den prisklassen vi ønsket oss med mulighet til oppgradering av størrelsen innenfor samme boområde
- tilgang til hage
- fornuftig planløsning (og dette var ekstremt viktig – vi lette i området i 1,5 år før vi fant noe vi ville ha)
- hyggelig bomiljø

Mannen har bodd like ved der vi bor nå før han traff meg, mens han studerte. Både han og jeg har familie i gangavstand, dog ikke foreldre. Faren min bor 5 minutter unna med bil, og er tilgjengelig også via kollektivtransport uten å måtte bytte. Moren min bor ca. 20 minutter unna. Vi har begge søsken som bor ganske nærme.

Det er dessuten mulig å få tak i en god kaffe latte i nærheten. Og det var selvsagt veldig viktig.

[annemede]

Vi trives med ca 20 min kjøring til sentrum, smogfritt, nytt rekkehus, mange barnefamilier, nærhet til barnehage og skole når den tid kommer, nærhet til jobb etc.

[Inagh]

Vi bor ca 20-30 minutter utenfor Oslo.

Det var mange grunner til at vi valgte å bosette oss her. Først og fremst har jeg nær familie her, så vi så potensielle barnevakter.

For det andre bor vi på et veldig barnevennlig sted. Det er mange småbarnsfamilier her, bare gangveier i området, så barna kan gå til skole uten å krysse en bilvei. Det er barnehager i nærområdet, så barna vil gå på skole med barn de har kjent fra de gikk i barnehagen. Det er også lekeplass i borettslaget.

For det tredje er det pendleavstand til Oslo, så mannen min kommer seg greit til og fra jobb.

For det fjerde er det nært kulturtilbud både i Oslo og andre byer/tettsteder.

Vi stortrives her og kommer ikke til å flyte før vi absolutt må!

[Tinka]

Vi bor på bygd/tettsted og trives godt her hvor alle kjenner alle, grunnen til at vi havnet her var flere:

Boligprisene. Vi kjøpte enebolig med 1 mål tomt til 635 000,- (Verdien er steget til ca 1,6 mill i dag.)

Svigers begynte å bli skrøpelige og vi ville være i nærheten av dem.

Hadde mange venner her fra før så jeg var godt kjent med miljøet etc.

Kjører med bil ca en time til Oslo, Tønsberg, Skien, Porsgrunn, Larvik.

Ca 40 min kjøring til Drammen.

[Agent Scully]

Sist gang flyttet vi på grunn av at mannen fikk jobb i utlandet. Jeg ville gjerne ha gangavstand til bysentrum for å slippe å være avhengig av bil for å gjøre småærend og for å kunne rusle en tur til byen med sovende baby i barnevogn. Jeg trenger ingen storby for å være lykkelig, en by på størrelse med en av de 10 største byene i Norge passer perfekt. Når vi en gang skal hjem igjen til Norge veier jobbmarked og nærhet til familie og venner tungt.

Jeg tror jeg kunne vært svinehappy i et lite kystsamfunn med bredbåndsoppkobling og en høy tetthet av unge nybyggere. Man rekker ikke å ha for mange venner hvis man skal være nært knyttet til dem, og kaffe latte'n lager jeg best selv med Nespressomaskinen min.

[Eria]

***

[Jinx]

Grunnen til at vi bor her nå er vel bare tilfeldigheter. Flytter til Norge i løpet av det nærmeste året. Og det som avgjør er at vi vil ha skog og ro, men allikevel bo i et boligfelt. Bo nær familie. Begge er vokst opp i hus, så kunne aldri flyttet til en by der husene koster mange millioner, kunne aldri bodd i leilighet..... Hater køer, bilkøer, bhgkøer og køer i butikker...Så en småby passer oss perfekt

[Anuk]

Vi bor i Akershus, og det er egentlig helt tilfeldig at vi havnet i akkurat denne kommunen.

Det er vanskelig for meg å få jobb utenfor Osloområdet, så det er primært grunnen til at vi er her. Egentlig ville vi bo i Oslo også, men valgte det bort for å få større plass.

Da ble valget å se seg rundt innen en halvtimes reise fra Oslo, og det var her vi fant det rette stedet å bo. Rekkehus med god plass, hage, barnevennlige omgivelser, stille og fredelig. Men likevel kort vei til det meste. Trives veldig godt med hjemmet vårt, stedet vi bor på er ikke all verden - men vi begynner å gro fast.

[Candy Darling]

Jeg er bergenser, men kommer til å bo i Oslo resten av livet, hvis jeg skal bo i Norge. Frem til for 1,5 år siden, bodde vi i en deilig loftsleilighet i sentrum. 4. etg. uten heis ble litt for strevsomt i lengden, og også mangelen på steder Sneipen kunne leke uten konstant tilsyn.

Nå bor vi i et gruppehuskompleks (arkitektish for fancy rekkehus ) med en bitteliten hageflekk og felles uteområde med masse barn. Det er fotballbane over veien, gangavstand til skole og andre fritidsaktiviteter. Jeg har alltid sagt at jeg ikke skal bo utenfor Ring 3, men vi er på gal side med 8-900 m margin. Vi er stort sett i sentrum hver lørdag og søndag, og nå som jeg er i permisjon har jeg jammen lært meg bussrutene også. Det tar ca. 10 min med buss til Majorstuen. Vi kjører til jobb på 7-20 min, avhengig av trafikk - det var også en viktig faktor. Å kjøre mot rushet er gull.

Jeg blir forøvrig en av dem dere alle skal slåss mot i budrundene for Den Perfekte Leiligheten i sentrum når barna er ute.

Rhett er fra en mindre by under timen unna Oslo, der vi har en stor vennekrets. Han har følgende visdomsord klistret på kjøleskapet:

Sitat:

Oslo er min by. Ikke fordi jeg er født her. Ikke fordi jeg er oppvokst her. Fordi jeg har valgt den, helt selv.

Det var et godt valg.

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Jeg er bergenser, men kommer til å bo i Oslo resten av livet, hvis jeg skal bo i Norge.

Nå bor vi i et gruppehuskompleks (arkitektish for fancy rekkehus ) med en bitteliten hageflekk og felles uteområde med masse barn. Det er fotballbane over veien, gangavstand til skole og andre fritidsaktiviteter. Jeg har alltid sagt at jeg ikke skal bo utenfor Ring 3, men vi er på gal side med 8-900 m margin. Vi er stort sett i sentrum hver lørdag og søndag, og nå som jeg er i permisjon har jeg jammen lært meg bussrutene også. Det tar ca. 10 min med buss til Majorstuen. Vi kjører til jobb på 7-20 min, avhengig av trafikk - det var også en viktig faktor. Å kjøre mot rushet er gull.

Jeg blir forøvrig en av dem dere alle skal slåss mot i budrundene for Den Perfekte Leiligheten i sentrum når barna er ute.

Jøss, her var det skremmende mye jeg kunne signere gitt!

Bortsett fra at det ikke er felles lekeareal eller fotballbane hos oss, og litt lengre vei til skolen. Ellers kan jeg faktisk signere hvert ord.

[mehmet]

Vi bor like utenfor en liten by, og flyttet hit fordi jeg fikk en jobb jeg hadde veldig lyst på. Det er nært nok mitt barndomshjem til at vi kan ta helgeturer dit, men (altfor) langt fra mannens foreldre. Vi valgte å flytte hit fra sentrum av en stor by fordi vi ønsket å gi barna våre nærhet til naturen, mindre trafikk og forhåpentligvis trygge oppvekstvilkår. Jeg tviler på at vi kommer til å flytte til en storby igjen, til det trives vi for godt på et mindre sted som der vi bor nå.

[IOA]

Jeg flyttet til Oslo for å studere i 2002. Jeg er enda ikke ferdig med studiene, og har truffet min kjære og fått barn her underveis. Mannen har også bare bodd i Oslo mens han har bodd i Norge.

Grunnen til at vi bor akkurat her vi bor nå er at vi ønsket å kjøpe en leilighet som vi kan bo i lenge, samtidig som vi må klare å betjene lånet mens jeg studerer. Dermed ble det Oslo nord. Vi er storfornøyde. Rett ved marka, rett ved skole, flotte fellesarealer, både blokker, rekkehus og eneboliger i nærmiljøet, grei barnehagedekning og grei avstand til sentrum og mannens jobb. Latte er ikke å få tak i her, så de behovene må dekkes når jeg er på jobb/skolen. Men det står jeg over.

Jeg kommer fra en gård, og har hatt en flott oppvekst. Men det er uaktuelt for meg å flytte tilbake. Det er flott å være barn på et sånt sted, men ikke så flott å være ungdom og voksen. Jeg liker å kunne gå i Oslo sentrum uten at alle vet hvem jeg er, og hva jeg gjør. Dessuten liker jeg å ikke være avhengig av å ha bil, og at det meste er i nærheten. Mitt lille hjemsted har sin sjarm som feriested for meg, men jeg kommer nok aldri tilbake. Selv om jeg er odelsjente aldri så mye!

[Blånn]

Vi bor i Oslo. Her har mannen størst jobbmulighet (jeg får jobb stort sett over hele landet). Vi bor i Groruddalen og bor akkurat her fordi vi hadde råd til rekkehuset, samt at det er nær marka (50 meter til skogen). Det er 10 min med bil til sentrum.