En sommer preget av vold og terror - hvordan påvirker det deg?

[Anne C]

Jeg velger det veldig bort. Vi har ikke vært lenger enn til Gøteborg i år, så vi har ikke vært i nærheten. Men vi kunne fort ha vært i nærheten av Nice på denne tiden av året. Jeg har snakket endel om det med minsten, han er opptatt av alt mulig. Men ellers tenker jeg minst mulig på det.

[him]

Prøver å ikke la det affektere meg personlig i forhold til reiser etc. Minner meg selv om at vi som var på ferie i Norge i år, holdt på å komme i to frontkrasjer (noen som kjørte forbi syklister for nært en sving, slik at da vi rundet svingen måtte mannen min stå på bremsen. Riktignok hadde vi 50 km i timen, men dog.)

Jeg er irritert på mye av journalistikken - terror og klikkhoreri er perfekte partnere. Jeg er veldig redd for å få engelske tilstander innenfor media. Jeg tenker også en del på Israel og Palestina som på en måte kan fungere som et historisk "bakteppe" med tanke på terror i Europa.

[frukt]

Jeg prøver å ikke lese for mye om det, men det går fortsatt inn på meg. Jeg begynner fort å tenke på hvordan det oppleves for de som er midt oppi det, og det er jo ikke noe særlig.
Men det hjelper jo ingen om jeg blir redd og deprimert så jeg gjør så godt jeg kan for å unngå det. Men jeg er litt nervøs når jeg er i London, jeg må innrømme det... Jeg bor jo ikke så langt unna, og har vært der flere ganger denne måneden.

[Einhyrningur]

Jeg velger det mer og mer bort, fordi jeg blir redd, lei meg og bekymret. Jeg må skåne meg selv selv om jeg synes det er feigt av meg. Jeg merker at jeg er mer redd en tidligere og at påvirker meg negativt. Jeg bekymrer meg mye for hvordan fremtiden til barna blir blant annet.