Studenter med lommepenger fra far og mor

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg har egentlig alltid vært bevisst på å være independent woman når det kommer til penger. Allerede i studietiden la jeg merke til at noen foreldrene til til de av vennene mine som delvis sponset husleie og andre ting på en måte "blandet" ser mer i hva barna brukte pengene sine til. Jeg ser det også i voksen alder, de jeg kjenner som blir sponset, har generelt foreldre som "blander" seg mer, både i det ene og det andre. Har man klart å kutte navlestrengen helt, er det vanskelig for foreldre å koble seg på igjen når de de føler at noe ikke er helt slik de ville gjort det.

Nå vet ikke jeg hvilket forhold du har til dine foreldre, men jeg som har et veldig nært forhold til mine setter pris på en del innblanding. Det jeg ikke er så interessert i, tar jeg med en gedigen klype salt og de gangene de blander seg inn der det er direkte uvelkomment sier jeg i fra (sitat: "ikke bland deg, mamma!").

Og det går begge veier da, det er ikke slik at man som forelder kan blande seg men ikke regne med at voksne barn blander seg i din bisniss. Det blir en jevn fordeling.
Ser at du prøver å sparke litt med "kutting av navlestreng"-kommentar men i alle mine nære relasjoner (venninner, familie etc.) så er innblanding og deltakelse på alle nivåer en naturlig ingrediens.

[Bergensis]

Tja, eg var nok litt misunnelig på dei som fekk hjelp frå foreldrene i studietida. Mine foreldre hadde moglegheit til å hjelpe, men gjorde det ikkje av prinsipp. Det skada meg absolut ikkje å prioritere og spare og planlegge mtp. korleis eg skulle leve av studielånet kvart semester.

Men eg jobba i ein deltidsstilling mesteparten av studietida, og eg hadde sommarjobb med god inntekt. Så heilt reelt vart det ikkje. Eg klarte meg per definisjon ikkje på studielånet åleine.

Deltidsjobben slukte meg nok ein del, for eg strevde med å seie nei til ekstravakter. Det gjekk til slutt ut over studieprogresjonen.

Mor mi si søster har kjøpt leilighet til begge sine barn. Dvs. dei har betalt ei rimelig husleige til foreldrene sine.

[rine]

Vianne: Jeg tror jeg har et et rimelig nært forhold til mine foreldre også. Vi er en del sammen (dvs. jeg koser meg de første to dagene vi besøker dem, eller de oss, blir litt rastløs på dag tre, og får lyst til å kaldkvelde dem begge to på dag fire.), vi krangler ikke så mye, og de er har alltid hatt lyst til å passe barnebarn og vært normalt interessert i hva vi driver med. Når jeg sier "blanding" handler det mer om "burde dere virkelig bruke så mye penger på ny sofa når dere kjøpte bil i fjor" og "Iphone til en tolvåring? I alle dager..." Jeg sier dog ikke at alle som mottar pengene fra foreldrene sine har foreldre som legger seg for mye oppi hva de holder på meg, og det kan godt være at det som for deg er naturlig nærhet og deltakelse for meg er utidig innblanding.

[Erica]

Jeg er ikke prinsipiell motstander mot å hjelpe til, for vi er nå alle så forskjellige. Ett av mine barn har vært alvorlig syk, men greide å fortsette studiene allikevel. Klart vi bidro med penger i denne settingen. Vi betalte privat hjelp for henne for helsa, samtidig som vi bidro med litt på husleia så hun skulle slippe å jobbe på si, for det var helsa for dårlig til. Nå er hun nesten helt bra, og vi stopper hjelpen nå. Eller- vi betaler telefonen hennes.

Den minste har en kronisk sykdom som gjør at han må bruke en del mer penger enn vi friske. Jeg tror nok vi kommer til å hjelpe han også, når den tid kommer.

Hun i midten har ikke noen spesielle behov, men er rå på pengebruken, så der ser jeg for oss at vi må være mer restriktive. Hun har jo ikke de behovene som søsknene har hatt, så det er for så vidt greit. Det kan jo hende vi hjelper litt allikevel om hun skal bo i Oslo for eksempel, ikke lett å få hybel som ikke koster skjorta der.

Jeg selv fikk hjelp av en bestemor faktisk, som overførte en liten månedlig sum til meg. Det var utrolig kjærkomment og jeg mener selv at det verken har gjort meg bortskjemt eller hjelpesløs:-o

[gajamor]

Jeg tror ikke mine to vil klart å jobbe ved siden av studiene, og de ekstra pengene man får pga funksjonshemming strekker ikke så veldig langt. Dessuten kunne jeg godt tenke meg å la ungene begynne voksenlivet uten studielån. Så det blir nok noe slags løsning med pengeoverføringer hos oss.

Foreldra mine sponset konkrete ting, mot at de fikk beholde kontroll. Jeg hatet det intenst, og det førte til at jeg prøvde å klare meg absolutt ingenting. Så langt virker ungene mine som oppegående folk, så vi håper å kunne ha en ordning med mest mulig egenstyring. På den andre siden må vi unngå at det blir en følelse av at penger vokser på trær. Derfor har vi satt opp en sparekonto der de må bidra selv også, og har begynt å jobbe med økonomistyring og budsjetter.

[Stompa]

Jeg har skilte foreldre, og da jeg begynte å studere fortsatte pappa å betale bidrag, men direkte til meg i stedet for til mamma. Det var snakk om en 1000-lapp i måneden, og det kom sannelig godt med. Ut over dette fikk jeg ikke noe hjelp gjennom 7 år som student; jeg finansierte alt selv gjennom studielån og sommerjobb. (Når jeg tenker meg om ble det jo faktisk ganske mange penger fra pappa i løpet av de 7 årene ... wow ...)

Jeg kan se for meg at jeg sponser ungene med et beløp når de begynner å studere, litt sånn som pappa gjorde. Men det kommer ikke til å være et stort beløp.

[Pøblis]

Dere som vil at barna skal klare seg uten studielån: tenker dere at de skal bli boende hjemme, eller skal dere sponse husholdning et annet sted?

Vi har jo tre som er ute av redet. De to eldste bodde for seg selv da de begynte å studere, og de har fått penger litt sporadisk, men ikke fast. De har studielån og jobbet ved siden av.
Den siste studerer i et annet land som har studiefinansiering som finansierer studentlivet greit uten behov for tilskudd

[Myria]

Jeg er ikke generelt motstander mot lommepenger til studenter, men tenker samtidig at det er mye lærdom i å klare seg selv på stipend, studielån og evt deltidsjobb/sommerjobb. Selv fikk jeg ikke lommepenger av foreldrene mine og hadde syntes det var rart å få etter å ha flyttet hjemmefra. Jeg studerte i utlandet og hadde det veldig greit økonomisk. Jeg jobbet ikke annet enn om sommeren. Jeg ser ikke for meg fast sponsing av egne barn når de blir studenter, men litt hjelp innimellom er nok sannsynlig.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Dere som vil at barna skal klare seg uten studielån: tenker dere at de skal bli boende hjemme, eller skal dere sponse husholdning et annet sted?

Det er fryktelig vanskelig å spå om framtida, og det er jo en del penger det er snakk om, men det jeg håper å få til er at de ikke tar opp mer lån enn de absolutt må, og at vi betaler det ned før rentene begynner å løpe.

[emm]

Har jeg råd så kommer jeg til å sponse de litt, kanskje ved å betale mobilregningen, forsikring og tannlege? Hjemme kan de bo gratis så lenge de studerer, om de vil. Men jeg håper jo de har lyst å flytte på egen hånd etter hvert.

Jeg har for øvrig aldri fått en krone hjemmefra i hjelp, det har og får fortsatt mange av vennene våre, og jeg kan ikke se at det gjør de noe som helst mer uansvarlig. Det gjør derimot livet noe enklere. Har jeg mulighet så er det ikke noe som helst prinsipp for meg å ikke hjelpe, det jeg derimot ikke ville godtatt var om barna brukte oss som en krykke, og tok det for gitt at vi stilte opp økonomisk.

[Serena]

Jeg vet ikke hvor mye vi er villig til å sponse i cash, men jeg kommer uansett til å sponse tannlege og kan se for meg at jeg kan sponse reiser hjem om de bor langt unna. Det kommer nok litt an på hvordan barna forholder seg til penger også, noen er jo fødte sløsere - er noen av mine barn slik når de blir større så får de klare seg selv

[polarjenta]

Jeg ser at jeg ikke sa noe om hva jeg tenkte om egne barn. Jeg tenker at de nok mest mulig må klare seg selv, men at jeg av og til kommer til å gi litt støtte. Eldste har allerede planlagt at han skal studere i Tromsø og bo hos faren.

[Input]

Jeg har på ingen måte noe mål eller ønske om at barnet mitt skal unngå studielån. Det ville jo betydd at jeg måtte dekke opp 62.000 i året om han var student nå, og den tanken er helt absurd.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg har på ingen måte noe mål eller ønske om at barnet mitt skal unngå studielån. Det ville jo betydd at jeg måtte dekke opp 62.000 i året om han var student nå, og den tanken er helt absurd.

Uten studielån er heeeelt uaktuelt, med mindre de jobber det inn selv. Jeg og mannen hadde 500000 på bok etter studiene, oppspart studielån, stipend og deler av lønningene fra deltidsjobbene. Gull verdt som egenkapital.

Hybler sluker mer av lånet i dag, så det er nok vanskelig å gjenta det der nå.

[Daisy]

Jeg fikk penger hver mnd. Jeg lurer på om det var fire tusen!!! I alle fall det første året. Da hadde jeg ti tusen i mnd inkl studielånet. I tillegg jobbet jeg masse hver sommer og tjente nok til husleie halve året, og jobbet også en del i julen, og jeg jobbet også nærmest hver helg (selskapsservitør). Jeg må ha hatt det ganske greit økonomisk gitt. Kunne kjøpt leilighet. Burde gjort det!

Kan ikke bidra sånn til mine, men en slant i ny og ne, tlfregning, forsikring, slike ting. De kan få bo hjemme.

[Niobe]

Det kommer an på hva slags summer og forbruk man snakker om. Jeg tror helt reelt det er vanskeligere å finne jobber som lar seg kombinere med studier nå. Penger til nødvendigheter, gitt et ellers fornuftig forbruk, hadde jeg ikke hatt skrupler med å bidra med.

Blant mine venner har vi alt fra de som aldri har fått en krone, til de som har vært sponset med månedlige beløp. Alle har blitt fornuftige voksenpersoner med ryddig økonomi, så jeg tror ikke det nødvendigvis spiller så stor rolle.

[Billa]

Vel, det kommer litt an på barnet og dets holdninger til penger og innsats når det flytter ut. Storesøster flytter ut til høsten (16 år) for å gå på videregående et stykke unna, og vi sponser det hun trenger. Hun jobber for tiden ved siden av skolen, jobber godt med skolearbeid , tar alt arbeidet med sin egen hest og stiller opp når vi spør. Hvis dette fortsetter når hun begynner å studere, vil vi nok fortsette å hjelpe. Hun er sannsynligvis utrolig mye mindre selvsentrert, mindre kravstor, mer arbeidsom, uselvisk og selvstendig enn de fleste andre på samme alder - ser ikke at det endrer seg om vi foreldre bruker anledningen vi har til å stille opp økonomisk.

[Røverdatter]

Foreldrene mine betalte husleie da jeg studerte. Enkombo av sparepenger, jobbpenger o g stipend fikk meg gjennom to år uten studielån. De neste to årene bodde jeg gratis hos han jeg er gift med nå og var gjeldfri etter endte studier. Vi kunne da kjøpe rekkehus rett før jeg begynte å jobbe. Jeg håper jeg kan gjøre tilsvarende for mine barn.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Det kommer an på hva slags summer og forbruk man snakker om. Jeg tror helt reelt det er vanskeligere å finne jobber som lar seg kombinere med studier nå.

Det kommer sikkert an på hvor man bor, men generelt tror jeg ikke det. Kanskje heller tvert om. Det er flere deltidsstillinger, flere serviceyrker osv.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Det kommer sikkert an på hvor man bor, men generelt tror jeg ikke det. Kanskje heller tvert om. Det er flere deltidsstillinger, flere serviceyrker osv.

Dette er jeg enig i.
Sønnen vår kan få jobb som assistent i vernet bolig eller butikkjobb, i og med at han har erfaring fra disse yrkene etter tidligere deltids- og sommerjobber. Han velger å ikke jobbe annet enn i ferier, da han klarer seg greit med det kombinert med studielån. Han er vel så pass bedagelig at det å finansiere studier med jobb for å unngå studielån ikke er et tema.