Donere kropp til vitenskap?

[Bergensis]

Som fysioterapeutstudent var eg med opp på det som heitte preklinisk avdeling på Haukeland. Det var ingen tulling og fjasing. Det vart likevel gitt beskjed om at preparata skulle behandlast med absolutt verdighet og respekt. Me dissekerte ingenting, men såg på musklar og ligament på armar og bein

Sjølv har eg tenkt tanken på å donere kropp til forskning, men ikkje gjort noko med det enda. Å donere vekk organ er sjølvsagt for min del. Berre å forsyne seg, ta alt som kan brukast.

[Katta]

Jeg kjenner ikke igjen bildet av fjas og lite respekt. Besvimelsestendenser og sterke inntrykk ja, men ikke noe tull.

[Maverick]

Går det an å presisere hvilken vitenskap man donerer til? Eller altså, "hjerne til nevrokirurger" eller noe? Dette er hypotetisk altså, men dagens diskusjon på kontoret.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg kjenner ikke igjen bildet av fjas og lite respekt. Besvimelsestendenser og sterke inntrykk ja, men ikke noe tull.

Godt å høre, i grunnen.

Dette ble sagt av et par studenter på tidlig nittitall, Oslo. Det kan sikkert variere fra sted til sted (ulike kulturer) og kull til kull.

[Blå]

Jeg husker fremdeles en medisinstudents skriftlige beskrivelse av hvordan hun hadde opplevd sin første obduksjon, med respekt for den kroppen som noen hadde latt henne bruke til å lære. Hun hadde blant annet med seg en rose, som hun la på kroppen etterpå, som takk. Det var så vakkert og står fremdeles veldig sterkt for meg.

Jeg donerer glatt hva som helst. Null problem. Men jeg var inne nå på Haukeland universitetssykehus og kunne ikke finne noen mulighet til det.

[banana]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Jeg husker fremdeles en medisinstudents skriftlige beskrivelse av hvordan hun hadde opplevd sin første obduksjon, med respekt for den kroppen som noen hadde latt henne bruke til å lære. Hun hadde blant annet med seg en rose, som hun la på kroppen etterpå, som takk. Det var så vakkert og står fremdeles veldig sterkt for meg.

Jeg donerer glatt hva som helst. Null problem. Men jeg var inne nå på Haukeland universitetssykehus og kunne ikke finne noen mulighet til det.

Mulig du må donere til annet sykehus, ta kontakt og spør:

https://www.med.uio.no/imb/tjenester...atorordningen/
http://www.ntnu.no/mh/legemedonasjon

[Strå]

Så vidt jeg har forstått utelukker organdonasjon forskningsdonasjon. Jeg finner ikke noe om det nå, men mener å ha lest det for et par-tre år siden*.



*I min alder er et par-tre år = 15-20 år.

[Pelle]

Jeg observerte medisinstudenter i USA i 1997 mens de lærte om muskler og dissikerte døde kropper. Det var utrolig respektfult, konsentrert og lavmælt. Det hang oppslag om å utvise den aller største respekt mot kroppene. De lå heller ikke nakne, men var tildekket med unntak av den delen de konsentrerte seg om.

Så kan man selvsagt diskutere om det er repsektfult å ta med en ikke-medisinstudent på dette, men det var ihvertfall null tull og fjas. Og alt vi så var en inntullet kropp og en naken underarm/hånd. For øvrig visste vi alder og kjønn og dødsårsak.

Også er jeg veldig stolt av mine foreldre som på 70-tallet donerte min nyfødte 3 dager gamle bror til forskning på den sykdommen han døde av. På den tiden ble slike barn deretter begravet med en voksen i deres kiste, så hvor han ligger gravlagt vet vi ikke. Tenkt for et valg å ta, når du for 3 dager siden trodde du skulle føde et veldkapt barn. En gave til menneskeheten slik jeg ser det. Håper de fant ut noe.

[Susse]

Jeg har selv vært på anatomisk institutt og lært i sin tid. Rolig, rart og litt høytidelig på et vis. Det lå en mann der, nylig avdød og vi skulle se om vi fant dødsårsaken. Det var svært nyttig og gav en helt annen forståelse enn hva jeg kunne lese meg til i en bok.
Allikevel strever jeg med å donere hele kroppen, i allefall nå som relativt ung. Skulle jeg dø nå tror jeg barna mine ville ha en grav å gå til, med en gang. Dersom jeg blir godt oppi åra ser jeg ikke bort i fra at jeg kan donere hele skroget. Pr. i dag er organdonor, blodgiver og beinmargsdonor mitt bidrag.

[-ea-]

Jeg kunne fint ha donert meg, og syntes det var greit at andre nærstående gjorde det. Vi har ingen tradisjon med å "gå til graver" i min familie. Tradisjonelt har det vært lang vei til kirkegården og det hele har ligget under en meter snø flere måneder i året, så jeg tror det er noe med det.

Jeg er organdonor, men kanskje jeg skal tenke litt på det der med å donere hele kroppen.

[Frøydis]

Jeg vet ikke hvor jeg evt skulle gravlegges. Gravlegges jeg her jeg bor nå, har jeg kun ungene som bor i nærheten. Jeg vet heller ikke hvor jeg kommer til å flytte når ungene blir større (jeg blir ikke her for evig).