350 barn venter på et fosterhjem i Norge akkurat nå

[Nextlife]

Jeg har vokst opp som barn i et hjem med både fosterbarn og beredskapsbarn og vet hvor uendelig viktig, men ikke minst krevende for omgivelsene dette kan være.
Jeg har jobber som er veldig i rykk og napp., og ser at jeg sliter med god tilstedeværelse i perioder, så jeg har valgt å heller være tilsynsfører. For meg er det det rette akkurat nå, og veldig givende.

[Frk_Fryd]

Mannen og jeg har erfaring med fostersøsken og fostebarn i nær familie, og vi har sett både hvor givende det kan være, men ikke minst utfordrende. Jeg tror at en av nøklene til å rekruttere flere fosterforeldre, er å styrke systemet rundt fosterforeldrene. Da tenker jeg ikke kun på lønn, men på stabil oppfølging fra erfarne veiledere og styrkede rettigheter rundt sykdom og pensjon. Det er ikke alltid fosterbarnet som er den største utfordringen, men systemet rundt.

[shute]

Begrepet tilsynsfører brukes både om de som fører tilsyn med barn i fosterhjem, og om de som fører tilsyn under samvær mellom barn og foreldre (der det er påkrevd). Det er to ulike ting, kan være litt forvirrende. Det er stadig behov for nye tilsynsførere i fosterhjem.

For de som tenker det blir litt mye å bli fosterhjem, men ønsker å bidra med noe, er det også behov for besøkshjem og støttekontakter hos en del barneverntjenester. Det betales med knapper og glansbilder det også, men man får anledning til å bety mye for en av de finfine ungene vi jobber med.

Opprinnelig lagt inn av Frk_Fryd, her.

Jeg tror at en av nøklene til å rekruttere flere fosterforeldre, er å styrke systemet rundt fosterforeldrene. Da tenker jeg ikke kun på lønn, men på stabil oppfølging fra erfarne veiledere og styrkede rettigheter rundt sykdom og pensjon. Det er ikke alltid fosterbarnet som er den største utfordringen, men systemet rundt.

Dette er så sørgelig sant. Fosterforeldre burde få ordentlig lønn og ryddige rettighetsordninger, men mest av alt ordentlig veiledning - 24/7 og knakende stabilt. For å få til det må folka som skal følge opp fosterhjemmene få ordentlige arbeidsforhold også. Da må vi gjøre noe med denne artige turnoveren vi har i barneverntjenestene, den ligger på rundt 33% i året på landsbasis. Her forleden gikk jeg gjennom en sak hvor et barn i barneskolealder hadde hatt sak siden det var nyfødt. Jeg var saksbehandler nummer 27 i rekka. Da er du høy i hatten når du kommer inn og skal lage relasjon og tillit, da. Selv om det er et godt utgangspunkt å faktisk ha hatt tid til å lese seg opp på historikken, det har vi vanligvis ikke.

Men til tross for dette, da, så er jo fosterforeldre flest mer fornøyde enn misfornøyde med å ha blitt fosterhjem. Det handler om ungene. For de får altså så finfine unger. Skadde og traumatiserte og med bagasje ingen burde ha, men mest av alt fine, fine små folk.

[Eia]

Tilsynsfører er også en veldig viktig jobb, Nextlife. Vi har en veldig dyktig en nå (for barnet, ikke for oss), og jeg vet hvor viktig en slik rolle kan være (sitter i regionsstyre for fosterhjemsforeningen).

[-ea-]

Hva er en tilsynsfører?

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Hva er en tilsynsfører?

De er å se til at det plasserte barnet får den omsorgen den trenger i fosterhjemmet.
Det er vanligvis 4 tilsyn i året, men avhengig av situasjon og årsak til plasseringen kan det være hyppigere.
Etter hvert tilsyn skrives det rapport.
I noen tilfeller kan tilsynsfører være med når barnet har samvær med biologiske foreldre.

[-ea-]

Takk for svar. Men da er tilsynsfører en person som ikke nødvendigvis er ansatt i barnevernet?

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Takk for svar. Men da er tilsynsfører en person som ikke nødvendigvis er ansatt i barnevernet?

Stemmer. Det er ikke mennesker som jobber i barnevernet i det daglige som er tilsynsførere.

[Bergensis]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Stemmer. Det er ikke mennesker som jobber i barnevernet i det daglige som er tilsynsførere.

Kva skal til for å bli tilsynsførar?

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Bergensis, her.

Kva skal til for å bli tilsynsførar?

Det er jeg usikker på, men personlig egnethet er vel det aller viktigste. Man får opplæring for å kunne utøve tilsynsfunksjonen.
Jeg har lang erfaring med å jobbe med mennesker i ulike aldre og situasjoner, og de jeg kjenner som er tilsynsførere er i alle aldre og yrkesgrupper, f.eks pedagoger, sykepleiere, en pensjonert barnevernsansatt o.l

[Blondie]

Spennende! Tilsynsfører høres ut som en viktig og givende jobb. Må sjekkes ut.

[Tjorven]

Vi har ikke nok soverom til å være fosterforeldre. Heldigvis har vi gode naboer som tar ansvar (de i innslaget i HI bodde i etasjen over oss tidligere )

[Acino]

Vi har pr nå ikke kapasitet eller nok soverom til å være fosterforeldre men både jeg og mannen har tanken om at det kan godt bli veldig aktuelt når egne barn flytter ut, selv om det er mange år til.

Tilsynsfører hørtes ut som en flott jobb. Aldri sett slikt utlyst. Skal holde øynene åpne for det fra nå av iallfall.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Acino, her.

Vi har pr nå ikke kapasitet eller nok soverom til å være fosterforeldre men både jeg og mannen har tanken om at det kan godt bli veldig aktuelt når egne barn flytter ut, selv om det er mange år til.

Tilsynsfører hørtes ut som en flott jobb. Aldri sett slikt utlyst. Skal holde øynene åpne for det fra nå av iallfall.

Kan dette være et sted å begynne å titte? https://www.bufdir.no/Fosterhjem/All..._i_fosterhjem/

[Acino]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Kan dette være et sted å begynne å titte? https://www.bufdir.no/Fosterhjem/All..._i_fosterhjem/

Ja, absolutt godt tips selv om ikke akkurat jeg bor i den delen av landet. Men skal sjekke lokale sider!

[Polyanna]

Shute: 33%!

Hvorfor er det sånn? Lønn? Ledelse? Rammebetingelser? Det må jo også bli en skrekkelig ond sirkel, der det arbeidsforholdene forringes kraftig av den høye turnoveren.

[Strå]

Min helse tilsier at vi aldri kommer dit at vi kan være fosterforeldre, det overskuddet har jeg ikke og vil neppe få igjen. MEN vi var uformelt fosterhjem i et par måneder for seks år siden, hvor vi samarbeidet med både foreldre og barnevernstjenesten. Dessverre så ble han flyttet til et miljø hvor hen fikk rikelig anledning til å skli ut. Forberedelseskurset for potensielle fosterforeldre var veldig bra og nyttig.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Shute: 33%!

Hvorfor er det sånn? Lønn? Ledelse? Rammebetingelser? Det må jo også bli en skrekkelig ond sirkel, der det arbeidsforholdene forringes kraftig av den høye turnoveren.

Ja, det er ganske vilt. En kombinasjon av alt du nevner der, antar jeg. Lønnen er for dårlig, kompetansen er for lav - naturlig nok, når de fleste har treårig utdanning (som man ærlig talt kan slentre seg gjennom) og turnoveren er så høy at mange aldri rekker å opparbeide seg praksiserfaring i særlig grad. Rammebetingelsene er temmelig begredelige: Det finnes ikke nok til tid å gjøre en faglig forsvarlig jobb. Det finnes ikke nok tid til å ivareta egen sikkerhet. Det finnes ikke ressurser til å få veiledning og debriefing for å ivareta egen psykisk helse.

Det er absolutt en ond sirkel. Og desto bedre man gjør jobben sin, desto mer arbeid lager man for seg selv. Vi som blir værende mer enn to år er nok stort sett masochistisk anlagte adrenalinjunkier som bare ikke forstår hva vi ellers skulle drevet med etter først å ha vennet oss til livet i krigssonen.

Et greit utgangspunkt ville være femårig utdanning hvor ca to år utgjorde praksis - det siste året noe a la turnusleger; lønn opp på samme nivå som psykologer; autorisasjon; bemanningsnorm osv... Alle barn under offentlig omsorg burde ha bistandsadvokat til å ivareta deres juridiske rettigheter (hvilket er en fallitterklæring i seg selv, men likevel), bl.a at lovpålagt antall oppfølgingsbesøk og tilsyn i fosterhjem/institusjon ble gjennomført.

Dette til tross: De er så fine unger, alle disse små og ikke så små og små bare inni, og jeg blir stadig forbauset over hvor godt det går med mange av dem selv om bakgrunnen tilsier at man bør bli mektig imponert om de kravler seg gjennom grunnskolen. Den avgjørende faktoren, i min erfaring, er at de kommer til et hjem hvor fosterforeldrene liker dem. De behøver ikke være eksepsjonelle omsorgspersoner eller fantastisk tålmodige eller ha et overskudd av en annen verden eller noe. Bare klare å se ungen for den den er, og finne noe de liker. Hos mange av barna er det veldig, veldig enkelt, hos andre en del vanskeligere. Flertallet av de jeg jobber med hvor det er slik at de ikke kan bo hjemme, er unger jeg får lyst å putte i veska og ta med hjem. Så er det noen hvor det sitter en del lengre inne, men til dags dato ingen jeg ikke har kunnet like.

[Mei]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Ja, det er ganske vilt. En kombinasjon av alt du nevner der, antar jeg. Lønnen er for dårlig, kompetansen er for lav - naturlig nok, når de fleste har treårig utdanning (som man ærlig talt kan slentre seg gjennom) og turnoveren er så høy at mange aldri rekker å opparbeide seg praksiserfaring i særlig grad. Rammebetingelsene er temmelig begredelige: Det finnes ikke nok til tid å gjøre en faglig forsvarlig jobb. Det finnes ikke nok tid til å ivareta egen sikkerhet. Det finnes ikke ressurser til å få veiledning og debriefing for å ivareta egen psykisk helse.

Det er absolutt en ond sirkel. Og desto bedre man gjør jobben sin, desto mer arbeid lager man for seg selv. Vi som blir værende mer enn to år er nok stort sett masochistisk anlagte adrenalinjunkier som bare ikke forstår hva vi ellers skulle drevet med etter først å ha vennet oss til livet i krigssonen.
.

Godt beskrevet. Signerer hvert eneste ord.

[Albertine]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Den avgjørende faktoren, i min erfaring, er at de kommer til et hjem hvor fosterforeldrene liker dem. De behøver ikke være eksepsjonelle omsorgspersoner eller fantastisk tålmodige eller ha et overskudd av en annen verden eller noe. Bare klare å se ungen for den den er, og finne noe de liker. Hos mange av barna er det veldig, veldig enkelt, hos andre en del vanskeligere. Flertallet av de jeg jobber med hvor det er slik at de ikke kan bo hjemme, er unger jeg får lyst å putte i veska og ta med hjem. Så er det noen hvor det sitter en del lengre inne, men til dags dato ingen jeg ikke har kunnet like.

Å ja... Akkurat sånn tenker jeg om elevene mine. ALLE har noe godt og verdifullt i seg, man må bare være villig til å lete helt til man finner det. For alle barn fortjener å bli sett for den de er.